Kronikk

Er trondheimsskolen en risikofaktor?

Det stormer i trondheimsskolen om dagen.

«De som driver med kriminelle aktiviteter må tas hånd om og lære at samfunnets spilleregler skal følges» skriver kronikkforfatteren. Bildet er et illustrasjonsfoto.  Foto: Sara Johannessen,, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Det har i mange år vært etterlyst et tilbud for å hjelpe elever som ikke greier å benytte seg av det tilbudet nærskolen gir. Man ønsker å la særlig de mest utagerende få holde på med noe praktisk som de kan trives med, gjerne eksternt i en periode. Når halvparten av elevene i noen klasser holder seg hjemme pga. alvorlige trusler, er tiden inne for akutt handling. De som driver med kriminelle aktiviteter må tas hånd om og lære at samfunnets spilleregler skal følges. Skolens ledelse må orke å sette makt bak kravene, vise handlekraft og nulltoleranse for vold og trusler. Utvisning og skolebytte kan være gode måter å splitte negative gjenger på.

Kommunaldirektør for oppvekst, Camilla Trud Nereid, har kommet som et friskt pust inn i trondheimsskolen. Hun tenker på mange måter nytt via lagspill. Tradisjonelt har man gått i skyttergraven og forsvart det som ikke funker – svært lite demokratisk og toppstyrt. Hun ivrer for et samarbeid satt i system, gjennom tiltaket «Stein, saks, papir – en strategi for å bygge sterke barnefellesskap». De unges tilhørighet i et fellesskap skal styrkes gjennom foreldre og deres nettverk, barnehage, skole og helsetjeneste, PPT, BUP, BFT, kulturen og idretten, uteseksjon og politi. Man vil med alle midler forhindre at unge mennesker definerer seg ut av fellesskapet.

Les også intervju med rektor på Rosenborg skole: - Jeg er ikke redd for skoleskyting

Samtidig med at dette flotte prosjektet får politisk støtte og fine ord i bystyret, vet vi at det kun er lagt inn en million kroner på fire år til gjennomføring av tiltaket. Budsjettet for oppvekst er totalt i underkant av fem milliarder, så her må man tenke omdisponering. Hvor skal pengene tas fra?

Elevtallet i klassene skal ned på godkjent norm, og de som har krav på det skal få spesialundervisning. Vi som er så heldige å jobbe på en mottaksskole, ser mangfoldet som en ressurs, men vi ser også at vi trenger flere mottaksavdelinger. Med altfor store elevgrupper er det en utfordring å holde oversikt og kontroll. Ansatte slutter fordi de ikke makter mer.

Mottaket for fremmedspråklige er sprengt, og en ser tendenser til gjengdannelser av ungdom med samme språk og kultur, noe som vanskeliggjør integreringen og minsker motivasjonen til å snakke norsk. Når man blant noen av guttene stadig hører ord som f.eks. «haram» og «hore» etterfulgt av latter og sjikane av jenter, skjønner man at det representerer et uakseptabelt kvinnesyn.

I klasserommet må det snakkes norsk for å unngå sosiale og religiøse konflikter mellom elevgrupper, mobbing og i verste fall radikalisering. Når ansatte ser seg tvungen til å slutte for å ivareta egen helse, er det synd. Trondheimsskolen taper på å miste sine beste lærere.

Opptatt av debatt? Les: Krever full stopp av nye hyttetomter i Oppdal

Aldri får man så mange vennlige smil og takksigelser som når en hjelper en nyankommet flyktning! Det gir den største glede og varme i hjertet! Å se at norske medelever på femten år hjelper og støtter langt utover det du forventer, utviser raushet og aksept, gir gledestårer i øyekroken.

Kommunen har «Åpen, modig og kompetent» som sitt motto. Skal kommunen makte å skape en trygg skole og få til problemløsning, må den bli tydeligere på ansattes frihet til å si sin mening om kritikkverdige forhold. Tjenestetilbudet blir dårlig når viktige synspunkt fra kompetente ikke kommer frem.

Enhetslederne åpner og lukker varslinger om uønskede hendinger. De blir liggende i systemet, men kanskje varslene heller skulle gått automatisk videre til rådhuset? Mange lærere i kommunen har opplevd å bli kjeftet huden full av sinte enhetsledere fordi de varslet om kritikkverdige forhold som hærverk, ildspåsettelse, vold, trusler om vold, bruk av rusmidler, mobbing og trakassering. Heldigvis har klimaet for å varsle i skolen bedret seg, men mye gjenstår for å hindre fryktkultur når fast ansatte byttes med vikarer under påskudd av overtallighet.

Det er også skremmende få ledere som tør å ytre seg i media. Dette er fordi de er oppfordret til å bruke interne kanaler før eventuelle henvendelser til media i saker som «unødig kan skade kommunens omdømme». Mange blir derfor usikre på hva de kan uttale seg om og redde for å skape negativ oppmerksomhet. Her trenger man en presisering av ordlyden i ledelsesplattformen!

Mer debatt: Vi holder ut helt forferdelige opplevelser med hjelpeapparatet, for barnas skyld


Hvordan kan vi så best jobbe for å unngå at skolen blir selve kamparenaen for motsetninger? Til tider må man sette grenser og gripe fatt i elever som er til fare for seg selv og andre. Ønsker skoleledelsen virkelighetsvegring og at lærerne inntar komfortsonen? Skal vi legge et taushetens slør over uønskede hendinger og manglende integrasjon, eller få i gang en saklig diskusjon?

Vi organiserer og finansierer fellesskolen fordi den skal gjøre våre barn til dugelige individer og aktive samfunnsaktører. Hvordan kan den institusjonelle jobben forsvares hvis skolene våre blir en risikofaktor i oppdragelsen?

Vi ønsker ikke parallelle samfunn der voksne og barn distanserer seg, vinnerskoler og taperskoler. I Oslo kurses lærerne i kampsport-teknikker for å takle utagerende elever og komme seg ut av et kvelertak. Samtidig advares det mot fysisk inngripen, da det lett kan bety at du mister jobben. Elevene skal ikke føle seg «krenket», og mange lærere i Oslo har blitt gransket for «krenking». Nidkjære byråkrater gjør alt for å oppfylle lovgivers drøm om «et krenkelsesfritt skolesamfunn» og retter dermed baker for smed.


Går vi mot samme utvikling i trondheimsskolen, eller har vi gode ledere til å stoppe det?


Hør podkasten «OmAdressert» live fra Litteraturhuset med våre kommentatorer og gjest Mads Bones.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


Kronikkforfatteren: Torhild Flisnes er lærer 
        
            (Foto: Ivar Mølsknes, Adresseavisen)

Kronikkforfatteren: Torhild Flisnes er lærer  Foto: Ivar Mølsknes, Adresseavisen

På forsiden nå