Kronikk

Elevene må få høre den ubehagelige sannheten

Etter å ha møtt 10000 elever på ungdoms- og videregående skoler rundt om i landet, er det bare å konkludere: Virkningene av global oppvarming er blitt fortiet for dagens tenåringer.

«Man skulle tro at hvis det var noen i dagens samfunn som var opptatt av klima og tap av natur og dyreliv, så var det de unge. Men slik er det ikke» skriver kronikkforfatterne. (Illustrasjonsfoto)  Foto: Berit Roald,, NTB scanpix

Saken oppdateres.

De har ikke hørt om den 6. masseutryddelsen – og bryr seg derfor knapt om det som skjer. I skoleåret 2018/19 besøker vi 16 videregående skoler i Trøndelag.

Til grunn for denne nedslående og i overkant brutalt generaliserende konklusjonen, ligger over 60 skolebesøk i regi av Den kulturelle skolesekken. Med foredraget «Håp eller katastrofe» har en forfatter og en tidligere FN-direktør forent sine krefter for å fortelle ungdommer om jordas begredelige tilstand.

Det er stadig større grunn til å gripe etter skjønnlitteraturens dystopier for å kunne forestille seg det som kan vente oss om vi ikke foretar en gigantisk snuoperasjon for å forhindre en katastrofal global oppvarming.

Les også Adresseavisens mening: Klimapolitikken går for treigt, vi må øke farten


Man skulle tro at hvis det var noen i dagens samfunn som var opptatt av klima og tap av natur og dyreliv, så var det de unge. Men slik er det ikke. Før vi legger ut om klimaendringer og den 6. masseutryddelsen som vi står på terskelen til, starter foredraget med et spørsmål til ungdommene om de har hørt om global oppvarming. I regelen rekker de aller fleste opp hånda. Men når vi så spør om de er bekymret for det som skjer, er det sjelden flere enn en håndfull som bekrefter dette.

Man kan selvsagt argumentere for at det er bra de unge ikke går og engster seg for noe de uansett ikke får gjort noe med. Og det kan synes som om nettopp et slikt argument er blitt brakt til torgs da lærebøkene og skoleplanen for ungdoms- og videregående skole ble utformet. For går man til pensumlitteraturen, er global oppvarming blitt avspist med noen ytterst forsiktige og ufarliggjørende formuleringer av typen «mange forskere mener vi vil få en temperaturøkning, noe som kan føre til villere og våtere vær». Det er jo åpenbart at man ikke blir særlig skremt av slikt.

Les også: Dette bør du velge når du skal utdanne deg


Som enhver oppegående avisleser bør ha fått med seg, er virkelighetens fakta nok til å frarøve noen hver nattesøvnen. Så langt har gjennomsnittstemperaturen steget med én grad siden førindustriell tid. FNs mål om å tilstrebe en stans i oppvarmingen ved 1,5 grader, ligner mer og mer en fjern ønskedrøm.

Også målet om i hvert fall å stoppe på de meget kritiske to gradene synes uoppnåelig med dagens politikk: Utslippene av klimagasser øker for hvert år i stedet for å avta. Forbruket stiger, olje og gass pumpes opp minst like ivrig som før og nye kullkraftverk åpnes i et forrykende tempo.

Som om ikke dette var nok, er bestanden av ville dyr, fugler, insekter, fisk og amfibier blitt redusert med 50 prosent på kun 40 år.

Regnskogene hugges ubønnhørlig ned. Havene overfiskes og fylles med plast.

Biotoper dreneres, brennes, sprenges og endevendes, for til slutt å bli lagt under plog, asfalt og betong.

Menneskene blir stadig flere: 90 millioner for hvert eneste år. Presset på våre stadig mer skrantne ressurser øker bokstavelig talt for hver dag.

Opptatt av debatt? Les også: Kritikken av filmen «Girl» er direkte patetisk


Det er ikke rart mange blir motløse av slike tilstandsrapporter. Men det finnes fremdeles håp. Den siste delen av timen med elevene bruker vi til å presentere løsninger. For vi har teknologien og kunnskapen som skal til for å stoppe den globale oppvarmingen.

Vi vet at fredning av biotoper og naturområder gir umiddelbar virkning, og at naturen har en formidabel evne til å komme til hektene igjen. Vi vet at familieplanlegging, seksualundervisning og prevensjon fungerer.

Men de positive kreftene som forsøker å bremse det løpske godstoget med kurs mot stupet, er så frustrerende svake. Økonomi og politikk ligger i lokomotivets fyrkjele, og det er et mektig drivstoff.

Fortellingen vår gjør inntrykk. Tilbakemeldingen fra lærerne er gode. Etter foredraget ønsker elevene ofte en videre diskusjon. Det er ikke så rart, for ikke bare er det vi forteller nytt for veldig mange, men det er nettopp våre barn og ungdommer som vil få problemet midt i fleisen.

Og som for å skjule våre unnlatelsessynder, dekker vi voksne til sannheten for de unge. Så får heller virkeligheten komme som et sjokk på dem når det er deres tur til å ta over.

Mer debatt: Som mamma har det føltes både nådeløst og brutalt


Denne tildekkingen må ta slutt! Når utdanningsdirektoratet nå skal legge frem skisser til ny lærerplan, bør silkehanskene man til nå har tatt på seg ved berøring av det som har med naturødeleggelser og klima å gjøre, være erstattet av boksehansker. Lærebøkene må oppgraderes betraktelig, lærernes kompetanse på natur og klima må styrkes og de må få støtte til å kunne fortelle den ubehagelige sannheten til elevene.

Smerten det kan medføre å skulle forklare hva som med størst sannsynlighet ligger og venter på de unge i framtiden, kan bare dempes gjennom gode fagkunnskaper.

Konklusjonen i FNs nye klimarapport bør runge som en dommedagsklokke.

Dette er vårt 9. april, folkens, så gjør dere klare til kamp – det blir tøft, og vil koste en bråte med penger, men det er en kamp vi skal og må vinne, for naturens og våre barn og ungdommers skyld!

Den kulturelle skolesekken. med foredraget «Håp eller katastrofe» besøkte i går Oppdal. Tirsdag holdes foredraget i Melhus, onsdag på Tiller, torsdag på Heimdal og Thora Storm, mens det fredag kommer til Meråker.

Hør våre kommentatorer snakke om: KrF, regjeringen, abortsaken, kronisk norsk og Queen

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


Kronikkforfatter: Sigbjørn Mostue er forfatter  

Kronikkforfatter: Sigbjørn Mostue er forfatter  

Kronikkforfatter: Svein Tveitdal er tidligere FN-direktør 

Kronikkforfatter: Svein Tveitdal er tidligere FN-direktør 

På forsiden nå