Kronikk

På liv og helse løs på Nidarø

Å legge et stort anlegg som Trondheim Spektrum i enden av en «blindgate» er stryk til eksamen i samfunnssikkerhet.

«Det finnes sannsynligvis bare en løsning for å gi en forsvarlig adkomst til nedre del av Nidarø, nemlig ved en ny veg og bru fra Ila» skriver kronikkforfatteren.  Foto: Terje Svaan, Adresseavisen

Saken oppdateres.

Det skjer ting med utbygging av Nidarøhallen. For få dager siden utfordret SV politiker Lars Haltbrekken justisminister Tor Mikkel Wara til å svare på sikkerhetsvurderingene ved planlegging og bygging av storhallen på Nidarø.

Haltbrekken var rimelig konkret ved å peke på at hallen er dimensjonert for et publikum på 12000. I henhold til DSBs «Veileder for sikkerhet ved store arrangementer» skulle det kreve en bredde på rømningsveg på 25 meter. Prosjektet opererer med bredde på rømningsveg på rundt 10 meter, eller godt under halvparten av kravene fra DSB. (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap).

Statsråden svarer: Samfunnssikkerhet er et viktig premiss i all kommunal planlegging, og det er et mål å unngå arealdisponering som skaper ny eller økt risiko og sårbarhet. Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet. Dette følger av plan- og bygningsloven.

At statsråden svarer generelt er naturlig, da han ikke kan blande seg inn i en konkret sak i en kommune. Men han peker på at samfunnssikkerhet er viktig og at lover og forskrifter må følges.

Adresseavisen har en viktig nyhet fredag 9. november om at Sivilombudsmannen gir Øya velforening medhold i klage på reguleringsplanens mangel på vurdering av sikkerhet med overskriften; Spektrum må terrorsikres – ny bru må trolig bygges.

Les også Trygve Lundemos kommentar: Spektrum skal tjene Trondheim i mange tiår. Håndballkamper kan ikke styre timeplanen


Sivilombudsmannen skriver til Fylkesmannen i brev datert 4. november med svarfrist 5. januar 2019 under overskriften; Terror og sabotasje som tema i risiko- og sårbarhetsanalyse etter plan- og bygningsloven og konkluderer med;

Manglende vurdering av terror og sabotasje er en saksbehandlingsfeil, og det knytter seg begrunnet tvil til om Fylkesmannen har lagt til grunn riktig forståelse av plan- og bygningsloven § 4–3 første ledd. Ombudsmannen ber om at Fylkesmannen behandler denne delen av saken på nytt og orienterer ombudsmannen om utfallet av den nye behandlingen.

En grov saksbehandlingsfeil for et så viktig tema og for et stort og komplekst prosjekt må sees på som en meget alvorlig mangel.

Under overskriften, Vettløs byplanlegging skrev jeg i Adresseavisen allerede 8. mars i 2017 at dette prosjektet var uakseptabelt når det gjelder samfunnssikkerhet. Dette med bakgrunn i at jeg har arbeidet med planlegging og samfunnssikkerhet i 20 år, og bl.a. annet vært med på å utvikle en mastergrad i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger.

Jeg påpekte at det er i hovedsak et sammensatt logistikkprosjekt som involverer flere aspekter av samfunnssikkerhet. Byplankontoret argumenterte med at trafikken til storhallen kan løses med en stor andel kollektivtrafikk.

Opptatt av debatt? Les også: Å kverulere er også viktig i demokratiet


En ting er persontransport, en annen og kanskje større utfordring er logistikken knyttet til store volum med ulike typer gods som skal både inn og ut med trailere i forbindelse med idrettsarrangement, utstillinger, kongresser, festivaler og andre omfattende arrangement. Evakuering kan ikke løses med kollektivtrafikk.

Når det gjelder samfunnssikkerhet, så legger man ikke et stort anlegg som dette i enden av en «blindgate». Det er stryk til eksamen i samfunnssikkerhet. Nødtrafikk som ambulanser, brannbiler og politi skal inn og ut effektivt enten det gjelder brann, terror eller andre uønskede hendelser der store befolkningsmengder er samlet. Utfordringene med evakuering av 12000 personer er problematisert i Haltbrekkens spørsmål til statsråden.

Byggeperioden har på en utmerket måte vist at anlegget er uten en akseptabel adkomst. Klostergata er for smal, det har oppstått farlige situasjoner for barn på veg til skolen, lange køer og kaotisk parkering ved ulike arrangementer.

Situasjonen er blitt aktualisert både funksjonelt og sikkerhetsmessig ved Sivilombudsmannens brev til Fylkesmannen.

Mer debatt: Kritikken av filmen «Girl» er direkte patetisk


Når prosjektet er kommet så langt, er det urealistisk å stoppe det for å finne en bedre egnet lokalisering. Det finnes sannsynligvis bare en løsning for å gi en forsvarlig adkomst til nedre del av Nidarø, nemlig ved en ny veg og bru fra Ila. Planlegging og prosjektering må starte umiddelbart, da det vil være uforsvarlig å gi brukstillatelse før ny adkomst er etablert.

Bare for å ha nevnt det, så er det nok mange i Trondheim som ikke har fått byggetillatelse fordi vegmyndighetene ikke vil godkjenne adkomsten til en ny enebolig. Hvor er vegmyndighetene i denne saken?

Trondheim kommune er kjent for å ha gjort en stor innsats for å få byen tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Det vil derfor være naturlig i et slikt vegprosjekt å legge til rette for en adkomst med personer i rullestol fra Skansen bussholdeplass, slik at Birgit Skarstein og andre kan ta buss og komme seg til idrettshallen.

Dette er en krevende oppgave, men burde være en fin utfordring for byens arkitekter og ingeniører.

Regningen må nok Trondheim kommune ta. Verken Reiten eller Røkke vil stille opp her.


Hør våre kommentatorer snakke om: KrF, regjeringen, abortsaken, kronisk norsk og Queen

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


Kronikkforfatter: Sigmund Asmervik er arkitekt og professor emeritus 
        
            (Foto: Johnny Syversen)

Kronikkforfatter: Sigmund Asmervik er arkitekt og professor emeritus  Foto: Johnny Syversen

På forsiden nå