Kronikk

Toget har gått for å elektrifisere Trønderbanen

Trønderske politikere bør skifte spor på Trønderbanen, fra elektrifisering til hydrogentog.

Politikerne i Trøndelag har i snart ti år utredet mulig elektrifisering av Trønderbanen. Innleggsforfatteren mener hydrogentog er mer fremtidsrettet.  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

Trønderske politikere er skuffet over statsbudsjettets forslag om bare å sette av ti millioner til elektrifisering av Trønderbanen, og det har de god grunn til. Er det ikke i snart ti år man har ønsket seg denne omleggingen? Midlene skal øremerkes fortsatt planlegging, og de ønskede flere hundre millioner til oppstart av et reelt prosjekt uteblir enda en gang.

LES OGSÅ: - Som trønder er jeg skuffet i dag

Politikerne bør derfor helt konkret skifte spor. Gjør en frustrerende stopp om til noe framtidsrettet: Dropp alle ambisjoner om tradisjonell elektrifisering og sats på hydrogentog. Det er ikke bare diesel som har utspilt sin rolle, mye tyder på at elektrifisering også er gårsdagens teknologi. Da planene om det tok til, var ikke hydrogen inne som noe aktuelt alternativ i det hele tatt – nå ruller hydrogentogene i Tyskland i 140 kilometers fart og har 1000 km rekkevidde. 14 nye togsett vil settes på skinnene innen 2021. Imidlertid var Kina først ute med prøvedrift av trikk i 2015.

Bjørn Øyvind Engh 

 

Fordelene med hydrogen er åpenbare: elektrifisering i tradisjonell forstand krever en enorm innsats av infrastruktur med å legge stolper og ledningsnett – ikke bare skal det legges, men det skal også vedlikeholdes i skiftende klimaforhold i årtier framover. Et hydrogentog er uavhengig av dette – de har akkurat som dagens dieseltog «alt med seg», men ikke utslipp av klimagasser. Utslippet er rent vann. Anlegg av dobbeltspor er også berørt av dette – en slipper jo dobbelt med stolper og ledningsnett på en strekning hvor topografien stedvis gjør det vanskelig nok å anlegge nytt spor uten tilhørende ledningsnett. Dette innebærer mindre inngrep i naturen og dermed også mindre kostnader.

LES OGSÅ: Jon Gunnes åpner for å kutte elektrifisering av Trønderbanen

Om en totalt kommer rimeligere ut sammenlignet med tradisjonell elektrifisering pr. i dag, ser ut til å være avhengig av hvor i verden toget skal operere. Sintef gjorde en studie for et par år siden når det gjaldt elektrifisering av Nordlandsbanen. De kom til det overraskende resultat at tre til fire hundre millioner kroner kan spares årlig på strekningen Steinkjer–Bodø, hvis batteri- eller hydrogendrevne tog velges framfor tradisjonell elektrifisering.

I en drastisk omlegging og satsing på togtilbudet i Ontario i Canada med nær 14 millioner innbyggere satser en på hydrogentog. Her tror en at det valget vil komme ut økonomisk likt med tradisjonell elektrifisering. Men ekstra bonus er at produksjon av hydrogen kan skje når strømmen er rimeligst, mens et el-drevet tog tapper nettet kontinuerlig uansett pris.

LES OGSÅ: Høyre provoserte med utspill om nytt Trønderbane-samarbeid

Helt siden i alle fall 2004 har hydrogen som energibærer versert i en rekke statlige visjoner og ambisjoner her til lands. Men allerede i 1872 ble et luftskip konstruert basert på motor drevet av hydrogengass, og i 1874 så den visjonære Jules Vernes at hydrogen kunne erstatte det forurensende kull i boka «Den hemmelighetsfulle øya». Roald Amundsen fløy over Nordpolen i 1926 med det italienske luftskipet Norge, og tyske Graf Zeppelin fløy rundt jorda i 1927.

Samferdselsminister Jon Georg Dale gikk nylig imot at vi skal være pionerer når det gjelder hydrogen her i landet. Pionerer? Norsk Hydro anla en hydrogenfabrikk ved Rjukan («Vannstoffen») i 1929 – kjent fra tungtvannssabotasjen. Anlegget var i mange år verdens største. Da det ble sprengt i 1977, var det ikke hydrogenen som eksploderte, men anlegget ble destruert fordi det ble ansett som gammeldags.

LES OGSÅ: Politikerne: «Skuffet» og «komplett meningsløst» Jernbane-sjef: En god dag for jernbanen i Trøndelag

Hydrogen er utnyttet i romfarten i for eksempel Apollo-programmet, særlig fordi energiinnholdet av hydrogen er nesten tre ganger så høyt som bensin og diesel. Etter oljekrisa på 1970-tallet ble hydrogen på nytt aktuelt, men igjen vant fossile kilder da markedene har vært styrt av pris og ikke langsiktig miljøhensyn.

Hydrogen ble aktuelt igjen her i landet fra 2004. Det kan se ut som ambisjoner om et storstilt nasjonalt industrielt hydrogenprogram og innovasjon i Forskningsrådets regi strandet på at en hovedsakelig tenkte hydrogen produsert fra norsk naturgass. Det ville igjen kreve håndtering av CO2 som restprodukt, og her strandet det.

Det har siden da skjedd en rivende utvikling av produksjonsmetoder. Det som var framtidsmusikk i 2004, har selskapet NEL med utgangspunkt på Notodden i 1927 gått videre med. Det sikret seg langsiktige kontrakter for flere milliarder i hydrogen-eventyret som for lengst er i gang i California. Selskapet anses som verdensledende på både produksjonsmetode og alle ledd fram til konkrete fyllestasjoner. Der hvor Norge fortsatt er bedøvet av fossilrusen, har NEL samarbeid med Nikola som skal produsere hydrogendrevne trailere for langtransport i USA, og er inne i et EU-program som omfatter 600 hydrogenbusser. Det ryktes også at NEL er inne i både Japan, Kina og Sør-Korea som er offensive med å utvikle hydrogenbiler (Toyota, Hyundai m.fl), og flere europeiske merker følger etter. Elbilen kan få en seriøs og mer miljøvennlig konkurrent i hydrogenen.

LES OGSÅ: Flytog til Værnes må komme på skinnene

I Norge har vi de beste forutsetninger for de beste løsninger for utslippsfri drift av både tung langtransport, personbiler, tog og ferjer. Med fallende priser for nye grønnere energityper kan en legge bort å vente på håndtering av CO2. Trønderske politikere bør bruke de ti millionene til å hjelpe det tafatte Forskningsrådet til å utvikle det lovede hydrogenprogrammet, og Trønderbanen bør bli et pilotprosjekt i Norge for hydrogentog. Fort. Banestrekningen passer, Sintef er nær, Elvestuen funderer på hva en hydrogensatsing kan inneholde. Dette kan være en utstrakt hånd og ekte bidrag til et land klemt av høye utslipp og tvilsomme planer om å redusere klimagasser.

Hør våre kommentatorer snakke om: KrF, regjeringen, abortsaken, kronisk norsk og Queen

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


På forsiden nå