Kronikk

Vi heier på Valset barnehage

I år blir Valset barnehage i Trondheim 50 år, og vi gratulerer! Samtidig vil vi gjerne stille kommunens politikere noen spørsmål.

Forbruketrrådet trekker frem Valset barnehage som har holdt fast på at barna i barnehagen skal få servert mat.  Foto: Guro Kulset Merakerås

Saken oppdateres.

For 50 år siden åpnet Sanitetskvinnene Valset daghjem. I løpet av disse årene har mat og matomsorg stått sentralt i det tilbudet som gis. Men aller mest vil jeg gratulere med det arbeidet som blir gjort i dag, med tanke på matglede og folkehelse.

LES OGSÅ: Seks kroner kan gi oss kvikkere barn

I høst har Forbrukerrådet satt søkelys på mattilbudet i norske barnehager. Det kan være du har fått med deg noen av overskriftene «Foreldre mener barnehagematen er for dårlig», «Hver fjerde norske barnehage serverer knapt grønnsaker», «Barnehagene svikter foreldres forventning om sunn mat», «Private barnehager har egen kokk – andre har ikke grønnsaker på bordet» og «Store forskjeller i barnehagemat».

Ja, det er store forskjeller. Og mange har et tilbud som er langt dårligere enn det barna fortjener. I forbindelse med rapporten «Barnehagemat: Næring til liv, lek og læring» har vi i Forbrukerrådet reist rundt og besøkt barnehager i hele landet, fra Alta i nord til Sandnes i sør. I rapporten løfter vi fram noen barnehager som kan være forbilder for andre når det gjelder et godt og variert mattilbud. Valset er en av disse. Med enkle midler, men klar prioritering, har denne barnehagen greid å holde fast ved egen kokk og daglig varmmåltid som en del av sitt grunntilbud i 50 år. Det gir grunn til å gratulere!

LES OGSÅ: Vi får ikke nok av den lange, grønne frukten fra Frosta

Da kommunen overtok som eier av Valset barnehage i 1996, fikk de en foreldregruppe med på kjøpet som sto knallhardt på at de ville beholde kokken og varmmatsmåltidet til ungene. Ikke alle barn er velsignet med så ressurssterke foreldre. For to år siden la Folkehelseinstituttet fram rapporten «Barn, miljø og helse: Risiko- og helsefremmende faktorer». Ett av mange punkter var at overvekt og usunt kosthold blant barn og unge i mange tilfeller sammenfaller med lavt inntekt- og utdanningsnivå hos foreldrene. I vår kom rapporten «Sosiale helseforskjeller i Norge» fra samme institutt.

– Det handler i det store og hele om dype sosiale årsaker som starter veldig tidlig og som hopes opp i løpet av livet, uttalte professor ved NTNU, Terje Andreas Eikemo til NRK da rapporten ble publisert.

91 prosent av alle barn i Norge går i barnehagen. Vi vet at kosthold og helse henger nøye sammen, og at gode kostvaner som etableres tidlig, kan ha langsiktig virkning.

Foreldrene betaler for maten som serveres i barnehagen, og må kunne stille krav til kvaliteten som serveres. Når barnehagen skal ta ansvar for den daglige omsorgen av et barn, bør sunn og næringsrik mat være selvsagt når dette betales for av foreldrene i form av kostpenger. Får vi til dette, har vi også gjort et viktig utjevningsarbeid med tanke på sosiale helseforskjeller.

- Jeg opplever det som en stor bonus at barnet mitt får et variert kosthold og blir eksponert for ulike smaker i barnehagen. Her får han retter vi ikke tar oss tid til å lage hjemme. Alle foreldres skrekk er vel å få et «jeg-liker-ikke-fisk-jeg-liker-ikke-grønnsaker»-barn. Slike holdninger rekker ikke å utvikle seg hos barna i denne barnehagen, forteller Nadine Lien, mor i Valset barnehage, i rapporten vår. Som de andre foreldrene i denne barnehagen, betaler hun månedlig 490 kroner i tillegg til plassprisen. Av disse er 230 kroner rene kostpenger. Resten går inn i et spleiselag for å dekke lønna til kokk i 60 prosent stilling.

LES OGSÅ: Ikke straff barnehager som har gjort jobben sin

- Det er jo en tilleggsutgift, men det er absolutt verdt prisen, mener Nadine, og peker på at de henter ut gevinst både med tanke på bedre helse, utvidet smakshorisont og økt trivsel.

Noen foreldre ønsker, og har mulighet til, å betale mer i kostpenger for å få et bedre mattilbud i barnehagen. Så er det slik at ikke alle foreldre har mulighet til å bruke mer penger, hvor mye de enn skulle ønske det. Lavinntektsfamilier får redusert pris eller gratis plass i barnehagen. I dag er kostpengene et tillegg, og omfattes stort sett ikke av reduksjonsordninger. I Bærum kommune åpner de for å gi redusert kostpris for dem som er lavinntektsfamilier. Dette er muligens et eksempel til etterfølgelse. Derfor er vi glade for at både mediene og politikere er med å løfte denne diskusjonen.

Det er et sterkt ønske fra foreldrene at dette tilbudet opprettholdes. Likevel opplever Valset barnehage at det stilles stadig strengere krav/regler for hvor ressursene skal brukes. Vi er litt bekymret for fortsettelsen, uttaler Hege Fyhn, fungerende avdelingsleder i barnehagen.

Her spiser barna røkt torsk, spinatgrateng, gulrotstuing og stekt sei. Maten lages av en kokk, slik at det pedagogiske personalet får konsentrere seg om jobben sin. Dette er en barnehage man i kommunen bør løfte frem som et godt eksempel og la andre følge i deres spor.

- Det ville vært fantastisk om alle kommuner hadde en kostpolitikk for barnehagene sine sier Hege Fyhn i vår rapport, og fortsetter: Om jeg skulle gi innspill til punkter i en slik politikk, ville det vært å ha én ansatt som matansvarlig i hver barnehage – helst en kokk. Barna spiser tre måltider i barnehagen hver dag, fem dager i uka. Det utgjør en veldig stor del av kostholdet og måltidsopplevelsene deres.

I perioden fra barna er ett til fem år gamle spiser de halvparten av hverdagens måltider her, rundt regnet tilsvarer dette hele 3000–4000 måltider. Vi ser at fellestrekket for barnehager som lykkes med et godt mat- og måltidstilbud – er forankring i toppen. Det kan være i den enkelte barnehage, hos kjedens eier, eller i kommunen. Jeg vil utfordre Trondheim kommune på dette. Ta debatten på kostens betydning og kostpengenes nivå. For dere er vel enige i at vi gjerne skulle sett at flere greier det samme som de gjør på Valset barnehage?

Hør våre kommentatorer snakke om: KrF, regjeringen, abortsaken, kronisk norsk og Queen

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


 
På forsiden nå