Kronikk

Har du tenkt på hva som skjer når du trekker i snora?

19. november markeres verdens toalettdag.

«En stor del av de uønskede stoffene i avløpet stammer dessverre fra husholdningen, fordi noen bruker toalettet som søppelbøtte» skriver kronikkforfatterne.  Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

Saken oppdateres.

FN ønsker å rette oppmerksomheten mot det faktum at over 60 prosent av verdens befolkning ikke har tilgang på tilfredsstillende sanitære fasiliteter. Det har store konsekvenser for menneskers helse, verdighet og sikkerhet. Det bidrar til sykdomsspredning, gjør kvinner og barn utsatt for overgrep, og det hindrer sosial og økonomisk utvikling.

FN har som mål at alle mennesker skal ha tilfredsstillende sanitære forhold innen 2030.

Her i Norge har vi heldigvis ordnede avløpsforhold de aller fleste steder. I Trondheim ble den første avløpsledningen lagt allerede i 1863, og de første vannklosettene ble installert rundt år 1900. Bakgrunnen var økt kunnskap om spredning av sykdommer som følge av dårlige sanitære forhold. Dessuten ble det stilt krav til økt komfort.

Les også Tone Sofie Aglens kommentar: Plastikkhvalen


I dag har de aller fleste som bor i Norge tilgang til gode toalettløsninger både hjemme, på jobben og på skolen.

Vi som jobber med avløp og avfall i Trondheim kommune ønsker å informere om det viktige arbeidet vi gjør for nærmiljøet, naturen og folkehelsen. Vi vil også gi noen tips til hva du kan gjøre for å redusere forsøpling og forurensning på land og i bekker, elver og fjorden vår. Du har kanskje sett vår kampanje om dovett?

Har du tenkt på hva som skjer når du trekker i snora? Avløpsvann fra husholdninger, offentlige institusjoner, kontorer og næringsliv samles opp og føres gjennom omfattende rørsystemer til renseanlegg.

På renseanlegget fjernes søppel, sand, fett, næringsstoffer og annen forurensning fra vannet før det slippes ut i fjorden. Vi får slam som biprodukt. Slammet behandles slik at vi kan ta ut energi i form av biogass som utnyttes til varme.

Opptatt av debatt? Les også: Jeg var 17 år da jeg ble gravid. Skulle ønske jeg hadde visst hvor ensomt og tøft dette kom til å bli


Vi utreder nå muligheten for å produsere elektrisitet av gassen. Etter at gassen er tatt ut, er slammet fortsatt rikt på organisk stoff og næringsstoffer som fosfor og nitrogen. Fosfor er en begrenset ressurs og det er viktig å ta vare på så mye som mulig av denne. Slammet benyttes til jordforbedring og som gjødsel i kornåkre.

Avfallet ditt sorteres for gjenvinning av glass, metall, papir og plast. Restavfallet brennes og blir til fjernvarme. Et ettersorteringsanlegg for restavfall, som vil gi økt materialgjenvinning, er under planlegging. Matavfall skal sorteres ut for produksjon av biogass og gjødsel. Etter rensing av biogassen kan den benyttes som drivstoff til blant annet busser.

På denne måten kan vi utnytte mange av ressursene i ditt avløp og avfall. Men hvis dette skal lykkes, er vi helt avhengige av din hjelp.

Vi finner i dag store mengder avfall i avløpsnettet fordi toalettet og kjøkkenvasken brukes som søppelbøtte. Det kan være fett og matrester som skylles ned i kjøkkenvask eller det kan være Q-tips, våtservietter og bind som skylles ned i do.

Mer debatt: Jeg er naturfaglærer og vet hva elevene bryr seg om. Og så er det dette de skal ta bort fra naturfaget?


Dette har mange uheldige konsekvenser. Matfett kan føre til tette rør og er mat for rottene. Annet søppel tetter rør og pumper og kan forårsake tilbakeslag av kloakk i huset ditt. Hvis rørene blir tette eller hvis kapasiteten blir for liten ved mye nedbør, renner avløpsvann ut i bekker, elver og sjø. Avfall kommer dermed på avveie og forurenser lokalmiljøet.

På renseanlegget skilles søppel fra vannfasen, det vaskes og tømmes for vann før det kjøres til avfallsbehandling. Det brukes unødvendig store ressurser på dette, både i form av vaskevann, energi og penger. Det er faktisk bare tre ting som hører hjemme i do: Tiss, bæsj og dopapir.

Noe avfall og annen forurensning havner i slammet eller i det rensede avløpsvannet. Det er for eksempel mikroplast, legemiddelrester og miljøgifter.

Trondheim kommune har jobbet aktivt over mange år med å kartlegge og fjerne utslipp fra forurensende virksomheter. Forurensningene skal fjernes ved kilden og ikke tilføres avløpsnettet.

I verste fall vil slammet ikke tilfredsstille kravene som stilles for gjenbruk, og det må behandles som spesialavfall. En stor del av de uønskede stoffene i avløpet stammer dessverre fra husholdningen, fordi noen bruker toalettet som søppelbøtte

Hør Memet (18), Dilek (16) og Meva (16) i denne podkasten: Hva er norsk? Hva vil det si å være norsk?


Den døde hvalen som i 2017 ble funnet med magen full av plast, vekket et stort engasjement. Det er blitt et helt annet fokus på forsøpling generelt og i havet spesielt. Mange bidrar på søppeldugnader og strandryddedager, og folk plukker søppel når de er på tur. Det er veldig positivt – og helt nødvendig – at det er blitt et stort engasjement i befolkningen. Vi som jobber med forvaltning av natur og miljø kan ikke løse forsøplingen på egen hånd.

Du kan bidra med å vise «dovett»; det vil si å bruke toalettet slik det er ment. Da vil vi få mindre forsøpling og forurensning og bedre utnyttelse av ressursene.

Toalettbesøk kan gi anledning til refleksjon og ettertanke. Vi håper du tar deg en liten tenkepause på do på verdens toalettdag. Tenk hvor heldige vi er som har et velfungerende avløpssystem. Tenk hvordan du kan bidra til et bedre vannmiljø ved å vise dovett!


Hør våre kommentatorer snakke om: Nominasjonsbråk i Trondheim, bråk om krigshistorien, sjakk-VM og parterapi

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


Kronikkforfatter: Kristin Greiff Johnsen er avdelingsleder ved Vann, avløp og renovasjon, Kommunalteknikk i Trondheim kommune  

Kronikkforfatter: Kristin Greiff Johnsen er avdelingsleder ved Vann, avløp og renovasjon, Kommunalteknikk i Trondheim kommune  

Kronikkforfatter: Knut J. Bakkejord er fagansvarlig ved avfall, Kommunalteknikk i Trondheim kommune 

Kronikkforfatter: Knut J. Bakkejord er fagansvarlig ved avfall, Kommunalteknikk i Trondheim kommune 

På forsiden nå