Isak fra Trondheim ble myrdet i Auschwitz

For 76 år siden i dag, den 26. november 1942 klokken 14.55, glir transportskipet «Donau» ut fra Oslo havn, med kurs for Stettin. Om bord er 532 norske jøder.

Til venstre ser vi Isak Glick sammen med sin storesøster Eva, moren Rakel og faren Kalman i den lykkelige tiden i Trondheim. (Foto: Jødisk Museum, Trondheim). Til høyre er Isak Glick fotografert som student ved Kjemiavdelingen NTH i 1938 (Foto: Schrøder/NTNU Universitetsbiblioteket  

Saken oppdateres.

En av dem er Isak Glick, kjemiingeniøren fra Trondheim, som er utdannet ved NTH. Noen dager senere blir han myrdet i utryddelsesleiren Auschwitz.

Hva vet vi egentlig om Isak Glick? Han er født i Trondheim 23. april 1915, og er sønn av Rakel og kjøpmannen Kalman Glick. Han har en søster, som heter Eva.

Den lille familien bodde i Gamle Kongevei 12 i Trondheim. Isak tok artium på Trondhjems Handelsgymnasium i 1934, og ble uteksaminert fra kjemilinjen på NTH i 1938.

Les også Terje Eidsvågs kommentar: Stygge sprekker i krigens glansbilde


Vitenskapelig assistent: Isak Glick blir ansatt som vitenskapelig assistent ved Norges landbrukshøgskole på Ås, hvor han «med stor interesse gikk opp i sitt arbeid, både med de meieriteknologiske og de landbrukskjemiske forskningsoppgaver», som det heter i hans nekrolog i Teknisk Ukeblad i 1947.

Her blir det pekt på at hans evner «ville føre ham videre inn på den vitenskapelige løpebane på disse felter».

Våren 1942 blir alle jødiske innbyggere pålagt å fylle ut et spørreskjema. Her skriver Isak blant annet at han er medlem av Den Norske Ingeniørforening (N.I.F.); forløperen til Tekna.

Isak Glick får mange tilbud om hjelp til å forlate landet; en stilling står åpen for ham i Sverige. Men tanken på represalier mot familien får ham til å bli.

Den 26. oktober 1942 blir han arrestert av norsk politi. To dager senere blir han overført til den beryktede Berg interneringsleir, som ble opprettet av det NS-kontrollerte Statspolitiet i 1942.

Les også: Veien fra høyreekstrem tenkning til vold kan være kort


Berg – et helvete på jord: Ernst Aberle beskriver i sin bok «Vi må aldri glemme» forholdene i Berg interneringsleir da Isak Glick kom dit:

«Det var reist et piggtrådgjerde rundt tre grå brakker på et område på 100 x 200 meter. Ellers fantes ingenting. Det var ikke bygd kjøkken, toalett eller dusjer. Det fantes ikke engang vannforsyning inn i leiren. Brakkene var uten vinduer, med piggtråd strukket over vindusrammene, og inni dem var det helt tomt; ingen køyer, bord eller stoler, og heller ikke vedovner. Leirområdet var et eneste stort gjørmebad. Her skulle 360 fanger nå innlosjeres».

Ifølge Marte Michelets bok «Den største forbrytelsen» var vaktene hovedsakelig rekruttert fra Hirden. Fangene ble terrorisert og tvunget til å gjøre alle slags meningsløse straffeeksersiser. De ble tvunget til å åle seg rundt i gjørma. Iblant stilte fangevokterne seg oppå ryggen til fangene mens de ålte seg rundt, slik at de sank enda dypere ned. Ettersom det ikke var innlagt vann og muligheter til å vaske seg, la gjørma seg som en skorpe på huden.

Det som gjorde det ekstra avskyelig, var at mangelen på noen som helst slags form for avtrede, gjorde at fangene måtte gjøre sitt fornødne rett på bakken. Fangene ble dermed tvunget til å krype gjennom avføring og pøler med urin.

Da sjefen for det norske sikkerhetspolitiet kom på besøk i leiren, klaget han over stanken som fulgte dem. Leirkommandanten skyldte på at det var «den vanlige jødelukten».

Opptatt av debatt? Les også: Kjære deg som banna og kauka da jeg sykla nedover Byåsveien


Deportasjonen: Den 26. november startet Isak Glicks siste reise, jødene ble fraktet fra Sem stasjon i kuvogner med tog til Oslo. Innlastingen i «Donau» var i gang da toget fra Berg ankom.

Klokken 14.55 gled skipet fra kai. Om bord i båten var 302 menn, 188 kvinner og 42 barn. De ble stuet inn i to lasterom i bunnen av skipet, bak låste gitterdører. Skipet gikk mot Stettin i det okkuperte Polen.

Det ble høy sjø i Skagerrak, og snart begynte folk å bli syke. De tyske SS-vaktene tvang jødene til å gjøre meningsløse «øvelser». Mens skipet rullet i sjøen, måtte de mannlige jødene hoppe rundt på huk, reise seg opp, sette seg ned, om og om igjen, til de segnet om eller kastet opp.

Utvalgte fanger ble pint foran de andre. De ble beordret til å krype rundt på gulvet, og ble sparket og slått.

Mer debatt: Det blir ikke gratis parkering fordi det tar tid å endre skiltene? What? Nå tuller du



Etter fire døgn klappet skipet til kai i Stettin på ettermiddagen den 30. november. Jødene ble drevet ut av skipet, og dyttet inn i godsvognene som sto klare på jernbanesporet på kaia.

Vognene var overfylte, folk måtte enten stå eller huke seg ned mellom beina på de andre. Noen tørre brød var blitt kastet inn i hver vogn, men man hadde ingenting å drikke. Snart var tørsten enorm.

De reiste hele dagen, hele natten og hele neste dag. Sent om kvelden den 1. desember 1942, stoppet toget. De var kommet fram til Auschwitz.

Isak Glicks dødsdag er fastsatt til 19. januar 1943.

- Vi husker Isak Glick fra førkrigsårene som et meget sympatisk menneske som hadde lett for å vinne venner i hele sin omgangskrets. Han var en vidsynt natur, og hadde mange sosiale og kulturelle interesser utenfor sitt fagområde, heter det i nekrologen fra 1947.

Snublestein: Den 5. juni 2018 ble det nedlagt en snublestein til minne om Isak Glick ved Urbygningen på NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Snublesteinene er ment som minnesmerker. Hensikten er at den forbipasserende som oppdager steinene, skal bli bevisste på at holocaust også fant sted akkurat der de befinner seg.

Isak Glick må ikke glemmes! Vi må alltid huske denne grusomme delen av vår nære historie.


Hør våre kommentatorer snakke om: Teatersjefen takker av, mer bråk i KrF, opptur for Ap i Trondheim og ny sang om RBK

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


Kronikkforfatter: Tom H. Dalbak er spesialrådgiver ved Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening 
        
            (Foto: CCI generell bruker)

Kronikkforfatter: Tom H. Dalbak er spesialrådgiver ved Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening  Foto: CCI generell bruker

På forsiden nå