Kronikk

Gryende håp for fastlegeordningen i Trondheim?

Vi er en gruppe fastleger fra Trondheim som kalles «Trønderopprøret». Egentlig er dette er et navn vi har fått. Selv kaller vi oss «Fastlegeordningen 2.0». Er du litt lei av all ståheien rundt fastlegeordningen? Vel, her kommer det litt mer. Denne gang muligens gode nyheter.

En gruppe fastleger i Trondheim, her på møte for fastleger og helsesekretærer, har ført an i «Trønderopprøret». Nå mener de Trondheim kan gå foran i arbeidet med å løse fastlegekrisen, og slik få nasjonal betydning.  Foto: Mariann Dybdahl

Saken oppdateres.

Men først inviterer vi til en slags helsereise. Den reisen starter i Rift Valley i Afrika for ca. 200000 år siden, og ender i Trondheim kommune i førjulstiden 2018. De røde trådene er evolusjon, bekymringshjernen, velferdsstat, fastlegeordningen og forretningsideer.

Som nyutdannet fastlege tar det ikke lang tid før du oppdager dette: At det er mye bekymringer, stress og angst i befolkningen. Et stykke på vei kan allmennmedisinen kalles bekymringsmedisin. Og det er normalt og naturlig. For hvor kommer denne epidemiske bekymringsevnen fra? Den kommer fra Rift Valley. Det var der Homo sapiens, «det kloke mennesket» utviklet seg. Vår egen stamme, som så vandret ut og erobret verden.

Mange tror at det var de tøffeste og sterkeste blant oss som overlevde. Det var det ikke. De tøffeste er ikke iblant oss lenger. Det var de bekymrede som overlevde. Bekymringssenteret har utviklet seg stort og sterkt i hjernen vår, i form av robuste nevrologiske stressmekanismer. Som en hovedregel er det alle former for trusler som aktiverer stress. Om det er helsa som føles truende, er ikke veien lang til fastlegekontoret for de fleste av oss. Heldigvis. Eller til en nettdoktor nær deg.

Les også: Ottervik bekymret for fastlegene: - Situasjonen er ganske akutt


Nok basal evolusjonslære og enkel stressteori. Nå over til en utryddingstruet raritet, den norske fastlegeordningen. Den er en raritet fordi det knapt finnes maken i hele verden. Mange i utlandet kaller den «verdens beste fastlegeordning» og misunner oss. Den er utryddingstruet fordi den nå kneler under vekten av egen suksess. Er den verdt å verne? Kan den gjøres levedyktig? Eller er det for sent?

I 2001 ble det bestemt at norske allmennleger skulle gjøres til fastleger i en egen ordning. Man hadde ideer om- og forskning på at en kontinuerlig, personlig og omfattende lege/pasientrelasjon ville gi befolkningen trygghet for at deres helse og bekymringer ble ivaretatt. Billig ble det også.

Det ble en suksess. Siden oppstart har 86-88 prosent av befolkningen sagt seg «svært godt fornøyd» med ordningen. Det er nasjonalt toppsjikt. Så godt har ordningen fungert at stadig flere helseoppgaver er overført til fastlegene. Erfaringen er at der blir de tatt unna.

Her er kronikken som startet fastlegeopprørert: Du kan miste fastlegen din


Man glemte imidlertid å ruste opp ordningen med flere fastleger. Vi jobber nå gjennomsnittlig 56 timer i uka. Over 60 prosent opplever at jobben går på helsa løs, 60 prosent har de siste seks måneder vurdert å skifte jobb, 52 prosent ser ikke for seg å være i ordningen om fem år. 90 prosent blir værende hvis rammebetingelser bedres.

At dette ikke er bærekraftig er omsider blitt anerkjent politisk. Vi er forespeilet opprustning av ordningen både med hensyn til rammebetingelser og bemanningsmessig. Bedringstiltak er lovet å komme på plass i løpet av 2–4 år.

Det er for lenge. Fastleger klarer ikke 20 timers overtid hver uke i 2–4 år til. De kommer til å mønstre av. Og det blir liten påmønstring. Få nyutdannede leger med vettet i behold går inn i en ordning med disse betingelsene. Vi frykter havari, i løpet av inneværende år.

I kjølvannet av en overbelastet fastlegeordning utvikler private løsninger seg nå skremmende fort. Helsebekymringer er en god forretningsidé. En av de beste. Husk bekymringshjernen.

Opptatt av debatt? Les også: Trondheim sentrum er ikke bare Midtbyen


Et viktig salgstriks er tilgjengelighet. Taperen er kvalitet, tillit og en solidarisk velferdsstat. En klok engelsk allmennlege, Julian Tudor Hart, utviklet på 70- tallet «den inverse omsorgsloven»:

Det finnes dype føringer som gir best tilbud av helsetjenester der den trengs minst, og minst helsetjenester der den trengs mest. Og jo mer tjenesteytingen er basert på markedskrefter jo sterkere virker loven. Byttes fastlegen med sitt solidariske samfunnsoppdrag ut med engangslegen med sitt forretningsoppdrag, kommer vi lovmessig skjevt ut. Det blir et trist sjumilssteg i retning av demontering av velferdsstaten. For de mest sårbare blir det utrygt.

Vi føler oss dessverre sikre på denne konsekvensanalysen. Fastlegeordningen bryter sammen, og erstattes av private løsninger. Det er kommunene som nå sitter med det politiske ansvaret for at dette unngås.

Mer debatt: Ikke er det gjesteparkering, og ikke mulighet for parkering i gata. Helt sant!


I Trondheim er håpet gryende. Byens ordfører, Rita Ottervik (Ap), erkjenner at fastlegeordningen trenger øyeblikkelig hjelp, og er på ballen. Det ser ut som hun akter å spille den raskt videre til beslutningsorganer i kommunen. På politisk nivå har alvoret seget inn i kommunen vår. Det er vilje til å se på mulige strakstiltak, og det er vilje til å samarbeide om hvilke. Det erkjennes at det er vi fastleger som best vet hvor skoen trykker. Det er spennende og kritiske tider for fastlegeordningen i Trondheim, og i hele landet.

Om vi i samarbeid med våre kommunale politikere lykkes med å få på plass redningstiltak i byen vår, tror og håper vi dette kan få nasjonal virkning. Noen må gå foran. Nå er ordfører Rita Ottervik en av dem.

Homo sapiens er det kloke mennesket. Homo Ekonomicus er det profittjagende menneske.

Vår utfordring til landets kommuner er: La oss beholde klokskapen. La oss beholde fastlegeordningen.


Hør våre kommentatorer snakke om: Teatersjefen takker av, mer bråk i KrF, opptur for Ap i Trondheim og ny sang om RBK

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: Hva er norsk? Hva vil det si å være norsk?


Kronikkforfatter: Inga Marthe Grønseth er fastlege i Trondheim 

Kronikkforfatter: Inga Marthe Grønseth er fastlege i Trondheim 

Kronikkforfatter: Harald Sundby er fastlege i Trondheim 
        
            (Foto: ukjent)

Kronikkforfatter: Harald Sundby er fastlege i Trondheim  Foto: ukjent

Kronikkforfatter: Finn Høivik er fastlege i Trondheim 
        
            (Foto: privat)

Kronikkforfatter: Finn Høivik er fastlege i Trondheim  Foto: privat

På forsiden nå