Kronikk

Nå er det lett for deg å lese om gamle tvister og drapssaker

De eldste dokumentene i Gunnerusbiblioteket gir forskerne førstehånds kunnskap om samtiden.

En sjelden samling av gamle rettslige brev fra 13- til 1600-tallet finnes på Gunnerusbiblioteket I Trondheim. Mange av dem handler om trønderske gårder og byer. Nå er hele samlingen skannet og legges i Gunnerus-basen.  Foto: Gunnerusbiblioteket

Saken oppdateres.

I Gunnerusbibliotekets diplomsamling finnes mange av våre aller eldste dokumenter, og de gir innblikk i by- og gårdshistorien helt tilbake til middelalderen. De eldste brevene er mer enn 600 år gamle, og innholdet pirrer fantasien og er fascinerende lesning også for oss i dag.

LES OGSÅ: Gamle Trondhjem sett fra Danmark

Her får vi vite mer om middelalderens håndheving av lov og rett. Mange vet ikke at det finnes så gamle brev om gårder som fremdeles eksisterer i dag. Spesielt spennende er det når man kan knytte brevene til gårder som har vært i egen slekts eie.

Sølvi Løchen, universitetsbibliotekar ved Gunnerusbiblioteket  Foto: NTNU

 

Vi ser eksempler på vitnesaker i forbindelse med drap, der drapsmannen eller slekten hans måtte betale for fredkjøp, eller han ble dømt til landsforvisning. I et brev datert 1382 landsforviser kong Olav 4. Håkonsson Tormod Alfsson, som hadde drept Gunner Eivindsson. I dag vet vi ikke hvem Tormod og Gunner var. Kong Olav 4. derimot, kjenner vi som sønnen til danske Margrete Valdemarsdatter og norske Håkon 6. Magnusson, og dermed arving til både det danske og norske riket. Han ble anerkjent som norsk konge på Øretinget ved Nidaros’ utløp i 1391. Med ham startet vår felles 400-årige historie med Danmark. I brevet finner vi altså vitnesbyrd fra samtiden om at han levde i 1382 og utøvde sine plikter som landenes øverste dommer.

LES OGSÅ: En årgang full av hint

Det finnes brev som utfyller historien om tiden etter reformasjonen, da Norge gikk fra katolisisme til protestantisme. I et brev fra kong Kristian 3. datert 1538, befalte han at inntektene til kanniker og geistlighet ved Trondheims domkirke skulle beskyttes, og stadfestet friheter og rettigheter gitt av tidligere konger i katolsk tid. Samme år sendte han brev om at befalingsmannen på Steinvikholmen slott, Christopher Huitfeldt, har fått myndighet til å forhandle med domkapitlet i Trondheims erkebispedømme om hjelp til å dekke utgiftene ved krigsfolkets lønn under den tidligere feide og senere. Vi forstår at katolske prester kunne få problemer etter reformasjonen, og at de måtte ha hjelp for å beskytte sine rettigheter. På samme måte forstår vi at befalingsmannen måtte ha ekstra hjelp fra kongen til å fø på soldatene.

Bevis og vitneprov for odelsrett var av den største betydning for folk i middelalderen, og mange brev handler om hvem som var arveberettiget til gårder og eiendommer i by og bygd. Loven var nedfelt i Magnus Lagabøtes landslov.

Det finnes en rekke brev om gårder i Trøndelag. For tiden følger vi serien om Orderud gård, en tragedie som kan være utløst av odelsrettigheter og som lenge verserte i retten. Tvister om arvesaker ble dømt på Tinget i norrøn tid. Mot slutten av 1400-tallet var det en tvist mellom kirken og Hervald Olavsson på sin hustru Åsas vegne om odelsretten til gården Øvre Krokstad i Skaun. Presten på Grytting hadde krav på landskyld av gården, men hvor mye? Erkebiskop Gaute kom til Melhus på visitasreise, og benyttet anledningen til å få Hervald til å føre vitner på hustruen Åsas odelsrett, og på at gården hadde vært i hennes slekts eie i flere ættlegg.

I brevet regnes det opp seks odelsberettigede eiere som hadde hatt gården etter tur: Åsas mor Gjertrud, hennes brødre, først Tore og så Bersvend, deres far Eindride og til slutt Åsa Sigurdsdatter. Åsa, som nå hadde hevd på gården, var nok oppkalt etter sin oldemor. Man måtte legge fram gamle kjøpebrev som beviste eierskapet. Som vitner ble det innkalt naboer, som sverget på «bok», dvs. Bibelen, at dette var sant. Brevet slår fast at presten på Grytting bare skulle ha landskyld på en øre. Tvisten ble løst i minnelighet. Odelsretten bekreftes i brevet som er datert Trondheim 1495, og Åsa kunne fortsatt sitte med eiendomsretten.

LES OGSÅ: Det var en tjenestepike som ble henrettet etter barnedrap

Gårdsdokumenter ble oppbevart på slektsgården som magiske skatter i slektsledd etter slektsledd, siden bonden mente at brevene brakte lykke. De var jo dessuten bevis for rettighetene til gården.

Det finnes dessuten dokumenter om bygårder både i Trondheim og Bergen. I 1655 kjøpte Jens Nielsson Friis en tomt i Trondheim av en enke, etter at huset som sto der var brent. Brevet henviser kanskje til den ødeleggende brannen i 1651. Hele byen gikk opp i flammer, og byfolket mistet alt de eide. Det var etter dette at kommandant Johan Caspar von Cicignon ble tilkalt og tegnet Trondheims berømte byplan. De nedbrente tomtene ble altså solgt av dem som hadde mistet alt, og nye hus reist.

LES OGSÅ: Byens gullalder fødte også en avis

Brevene, som er fra 13- til 1600-tallet, kunne i århundrer brukes som bevis i retten, inntil betydningen for slikt forsvant. På 17- og 1800-tallet ble de samlet inn av opplysningstidens menn og gitt til DKNVS (nå Gunnerusbiblioteket).

Brevene er kortfattet, og vi får ofte bare presentert saken og de involverte personene og hva dommen ble. De ble skrevet på norrønt eller dansk språk, og kan være vanskelige å forstå. Derfor har hvert brev fått et sammendrag på bokmål. Brevene er nå skannet og blir gjort tilgjengelig i høy oppløsning i Universitetsbibliotekets database, www.gunnerus.no.

Tekster og segl kan studeres i detalj, og sammenlignes med den gjengitte teksten.

Hør våre kommentatorer snakke om: - Trondheim har ikke lykkes med sin byutvikling

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


På forsiden nå