Kronikk

Jeg går på jobb med pose på magen og guttesveis, og tror mine «svakheter» gjør meg til en attraktiv arbeidstaker

Alarmklokken ringer. Med trøtte øyne og sløve hender leter jeg etter telefonen på nattbordet. Kroppen hyler om at den ikke er klar. Jeg sender en melding til sjefen om at jeg må jobbe hjemmefra i dag.

«Hver dag er en kamp mot en kropp som ikke fungerer slik den skal» skriver Kristina Jeanette Mersland.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Dette beskriver altfor mange dager i mitt liv. Hver dag er en kamp mot en kropp som ikke fungerer slik den skal.

Jeg er ei jente på 29 år som lever med en alvorlig variant av Morbus Crohns, en kronisk tarmsykdom, jeg har pose på magen, og i tillegg er jeg skeiv, gift med ei fantastisk jente, og har et kjønnsuttrykk som for mange er vanskelig å finne ut av. Jeg har nemlig guttesveis og kler meg, og ter meg, mer maskulint enn de fleste jenter.

Jeg er altså det man kan definere som en dobbeltminoritet. Hverdagen er preget av mye smerter, sykehusopphold og sofaligging. Men dagene mine er også fylt av spennende arbeidsoppgaver, fantastiske kolleger og en forståelsesfull sjef.

LES OGSÅ: Seksualundervisning er så mye mer enn kjønnsorganer


Jeg har en 100 prosent stilling i Direktoratet for arbeidstilsynet. Jeg er heldig for jeg har funnet en arbeidsgiver som har tro på at mangfold skaper et godt utgangspunkt for produktivitet, effektivitet og et godt arbeidsmiljø.

Arbeidstilsynet skal være et forbilde for resten av arbeidslivet. Min opplevelse er at etaten prøver så godt den kan for at alle som jobber der skal ha en så god arbeidsplass som mulig.

I løpet av min tid i Arbeidstilsynet så kan jeg ærlig si at jeg ikke har opplevd å bli diskriminert en eneste gang. Og jeg tror at grunnen til dette handler mye om hvordan Arbeidstilsynet systematisk jobber med å ivareta et godt arbeidsmiljø.

Opptatt av debatt? Les også: Jeg håper AtB ser galskapen i å kjøre med tomme ferjer over Trondheimsfjorden


Min arbeidsgiver ser på den driven som finnes i meg, den evnen jeg har til å kjempe meg fram til det jeg jobber imot, selv om det blir slengt mange utfordringer imot meg (gjerne fra kroppen min). Jeg tror at mine «svakheter» er med på å gjøre meg til en attraktiv arbeidstaker.

Å komme ut av skapet og ha mot til å vise verden hvem jeg er, og å leve 20 år med sykdom har bidratt til en innsikt og lærdom om meg selv som mange bruker et helt liv på å oppnå. Jeg har lært å takle sterk motvind og alltid se fremover. Jeg har blitt beintøff av å måtte jobbe dobbelt så hardt for å oppnå det samme som mine funksjonsfriske venner.

Utfordringene jeg har møtt har lært meg å tenke annerledes. Min kanskje største svakhet, min skrøpelige kropp, har gitt meg en av mine beste styrker fordi det har tvunget meg til å kjempe for alt jeg har oppnådd. Og jeg kan love deg at jeg ikke er alene. Ute i det norske samfunnet står det nå mange som ønsker seg inn i arbeidslivet som har den faglige kompetansen som trengs, men de har også et tillegg.

LES OGSÅ: Liv Marit Steen (30) har gått fra vikariat til vikariat i syv år


Til slutt vil jeg be deg om å tenke gjennom dine egne fordommer og oppfordre deg til å se etter de positive hos minoriteter. Min stilling går ut til våren og da er det kanskje meg du møter på intervju neste gang du skal ansette noen.

Jeg ønsker å bli møtt av et inkluderende arbeidsmiljø som kan gi flere utfordringer jeg kan bryne meg på.


Hør våre kommentatorer snakke om: Teatersjefen takker av, mer bråk i KrF, opptur for Ap i Trondheim og ny sang om RBK

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: Hva er norsk? Hva vil det si å være norsk?


På forsiden nå