Kronikk

Alternativer til digital grensemur bør utredes

Debatten om innføring av «digitalt grenseforsvar» har endt som en skyttergravskrig fordi spørsmålet som utløste den er feil stilt.

En elev fra Forsvarets ingeniørhøyskole trener på cyberforsvar under en feltøvelse.. Innføringen av digitalt grenseforsvar har endt i en skyttergravskrig, mener innleggsforfatterne.  Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret

Saken oppdateres.


I Adresseavisen og andre medier har forslaget til ny e-tjenestelov utløst høylytte diskusjoner. Vil den føre til overvåking av uskyldige norske borgere eller ei?

Utgangspunktet er at regjeringen for snart tre år siden ba et utvalg (Lysne II) utrede om Norge bør begynne å overvåke all datatrafikk inn og ut av landet for å forebygge cyberangrep og terror. Mandatet til utvalget ble dermed å ta stilling til en ordning som Forsvarets e-tjeneste alt hadde argumentert for at Norge burde opprette av rent etterretningsfaglige hensyn. Med dette var premissene for hele den etterfølgende diskusjonen lagt.

LES OGSÅ: Feilslutning om digitalt grenseforsvar

Den skisserte masseovervåkingen, kalt «digitalt grenseforsvar (DGF)», er av myndighetene blitt fremstilt som eneste mulige alternativ hvis vi skal verne om Norges interesser i det digitale rom. Lysne II-utvalget anbefalte regjeringen å sette DGF-ordningen ut i livet. Nettopp dette skal den nye foreslåtte e-tjenesteloven legge til rette for.

Maria Bartnes 

 

Are Hellandsvik 

I stedet burde regjeringen ha startet i den andre enden. Mandatet til ekspertutvalget burde vært å se storsamfunnet utenfra – og så utrede hvordan e-tjenesten skal opptre i det digitale rom. Det vil si; diskutere hvordan tjenesten skal fungere i en digital tidsalder, uten at grunnleggende menneskerettigheter eller andre etiske verdier i det sivile samfunnet blir truet.

LES OGSÅ: NTNU har giret opp datasikkerheten kraftig

Men en slik sjanse til å se etter alternativer til den foreslåtte DGF-ordningen, nå omdøpt til «tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon», fikk ingen. I stedet har diskusjonen låst seg fast langs en frontlinje, der stridens kjerne er denne:

For å sile ut informasjon som er relevant og lovmessig innenfor oppdraget, tenker e-tjenesten å bruke datafiltrering. Inntrykket myndighetene har skapt av DGF, er at ordningen blir som et fiskegarn.

Vanlige folks datatrafikk til og fra utenlandske servere ved bruk av sosiale medier, meldingstjenester, nettbetaling og skylagring, er uinteressant og skal enkelt skal slippe gjennom. Ifølge argumentasjonen skal god kontroll på «maskevidden» sørge for at bare de skyldige storfiskene går i garnet! Men i virkeligheten gjøres filtreringen av algoritmer som analyserer alle data – for så å slå ned på det som er spesielt interessant eller mistenksomt. Det hele basert på bruk av kriterier.

Myndighetene, med forsvarsministeren i spissen, bedyrer at dette ikke betyr at e-tjenesten vil lese e-posten til vanlige norske borgere. «Etterretningstjenesten har ikke lov til, og heller ingen interesse av å følge vanlige folks aktiviteter på internett», skrev statsråd Frank Bakke-Jensen i en kronikk i Adresseavisen 23. november.

LES OGSÅ: Muligheter for terrorangrep i Norge i 2018

Mange andre, inklusive oss som forsker på datasikkerhet, mener derimot at kriteriene til algoritmene utgjør et problem. Hvordan vet vi at kriteriene som brukes er riktige? Hvordan kan du som mistenkt forsvare deg mot kriteriene som har pekt ut nettopp deg? Dette alene er grunn god nok til å hevde at alternativer til DGF bør utredes.

Etablerte samfunnsprinsipper som personvern, kildevern og rettssikkerhet utfordres når samfunnet digitaliseres. Men det betyr ikke at de er mindre relevante av den grunn, snarere tvert imot. I stedet for å behandles som hinder på veien, bør disse prinsippene legge grunnlaget for e-tjenestens virksomhet for å beskytte det digitale Norge.

Hør våre kommentatorer snakke om: Teatersjefen takker av, mer bråk i KrF, opptur for Ap i Trondheim og ny sang om RBK

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: Hva er norsk? Hva vil det si å være norsk?


På forsiden nå