Kronikk

Vi må satse mer penger på sårbare barn og unge

Ansatte ved BUP St. Olav opplever å stå i en fortvilende skvis mellom ønsket om å gi god helsehjelp til barn og unge med symptomer på psykisk lidelse og de for knappe ressursene vi tildeles.

BUP i Klostergata: «Klinikerne ved BUP St. Olav opplever arbeidet sitt som ytterst meningsfullt og nyttig, men vi står i en fortvilende skvis» skriver kronikkforfatterne.  Foto: Hilde Skjesol

Saken oppdateres.

Vi frykter at de manglende ressursene til en sårbar barne- og ungdomspopulasjon, vil komme til å øke sykeligheten i befolkningen.

Barne- og ungdomspsykiatriens (BUPs) samfunnsoppdrag er å gi helsehjelp til barn og ungdommer med symptomer på psykiske vansker og gi hjelp til deres familier.

Det er velkjent at negative psykiske belastninger i livets start kan endre immun-, nerve- og hormonsystemet på en slik måte at barn får økt risiko for kroppslig og psykisk sykdom som voksne.

Ved riktig forståelse og endringsarbeid på riktig tid, kan mye forebygges.

Les også: Nå får du raskere behandling mot depresjon og angst på nett i Trøndelag



Klinikerne ved BUP St. Olav opplever arbeidet sitt som ytterst meningsfullt og nyttig, men vi står i en fortvilende skvis mellom ønsket om å gjøre en god jobb og de for knappe ressursene vi tildeles.

Vi frykter at de manglende ressursene til en sårbar barne- og ungdomspopulasjon, vil øke sykeligheten i befolkningen.

I henhold til oppdraget fra Helse – og omsorgsdepartementet skal Helse Midt- Norge prioritere BUP ved å ha økt aktivitet, økt vekst og ingen fristbrudd uten tilførsel av ressurser. For de ansatte ved BUP fremstår dette som et paradoks.

Vår oppfatning er at tilnærming til barn- og unge med symptomer på psykisk lidelse ikke er «produksjon av helsetjenester», der man kan øke veksten bare ved å la «samlebåndet gå fortere» uten at de menneskelige ressursene øker.

Når barn og unge har symptomer på psykiske vansker, kreves bred innsats for å forstå barnets symptomer, familiens samspill, skole- og læringsmiljøet samt avdekke sosiale risikofaktorer og styrke sterke sider. Behandlingsintervensjonene som igangsettes skal ivareta denne kompleksiteten.

Dette er menneskelig ressurskrevende arbeid som gjøres i samarbeid med flere nivåer og etater i samfunnet, der BUP har en sentral rolle ved å være spesialisten. Med økt krav til vekst med samme grad av ressurser, blir det mindre tid til innsats per pasient. Dette kan føre til at BUP forringes som helsetjeneste.

Les også: - Det finnes ingen quickfix for sår på sjela



Rent konkret frykter vi en utvikling der krenkede og traumatiserte barn blir somatisk- og psykisk syke voksne i fravær av adekvat behandling. At ukonsentrerte og urolige barn får ADHD-diagnose fremfor en grundig tverrfaglig utredning som kanskje kan avdekke og intervenere mot andre årsaker til uro. Og at barn og ungdom med angst og depresjon må bære dette ubehandlet inn i voksen alder med det dette medfører av personlig og samfunnsmessig belastning.

Psykisk helsevern i kommunene og rusfeltet har fått økte tilskudd under nåværende regjering. Dette er en positiv utvikling, men vi undrer oss over hvorfor ikke BUP får tilsvarende ressursøkninger verken på nasjonalt eller regionalt nivå?

Styrking av psykisk helsevern i kommunene medfører økt tilgjengelighet av psykisk helsehjelp, og tanken er blant annet at flere skal få hjelp i kommunehelsetjenesten.

Siden 2013, da løftet til kommunepsykologstillinger kom i gang, har man sett en økning i antall henvisninger til BUP St. Olav på 22 prosent. Selv med en forsterket kommunehelsetjeneste, øker altså behovet for BUPs spesialisthelsetjenester i befolkningen.

Regjeringen gir en opptrapping til rusfeltet som blir beskrevet som et historisk løft. Man vet at en stor andel av voksne med rusbrukslidelse også har psykisk lidelse og at tidlig forebygging på flere nivåer er det viktigste tiltaket for å hindre sykdomsutvikling.

Opptatt av debatt? Les også: Jeg testet min fysiske alder på nettet. Resultatet var en stor og uventet skuffelse


En stor andel av dem som henvises til BUP kan plasseres i en risikogruppe for utvikling av rusbrukslidelse.

Vi møter barn og unge med symptomer som enkelte etter hvert kan komme til å bruke rusmidler for å regulere. Dette kan ofte forebygges ved at riktig forståelse, adekvate tiltak og god behandling blir satt inn tidlig nok.

Vi postulerer at dersom BUP får nok ressurser til å utnytte sitt potensial som helsetjeneste, vil forekomsten av rusbrukslidelse i befolkningen reduseres. Et løft for rusfeltet bør inkludere et løft for BUP!

Mer debatt: Jeg har lest om meg selv at jeg er «feig», «falsk» og ei «PR-kåt drittkjærring»


Vi ønsker å synliggjøre overfor befolkningen og politikerne at BUP trenger mer ressurser for å fylle sitt samfunnsoppdrag i den grad som sårbare barn og unge fortjener.

BUP er ingen særskilt kostbar helsetjeneste i utgangspunktet. Vi bruker verken dyre medisiner eller undersøkelser, men utfører en tverrfaglig innsats til barn og deres familier der de fagveiledete menneskelige møtene er utgangspunktet for intervensjonene.

Ifølge nobelprisvinner James Heckman er det samfunnsøkonomisk mest nyttig å yte til barn som trenger det mest.

Et ressursløft for BUP vil dermed være blant de mest lønnsomme investeringene man kan gjøre.


Hør våre kommentatorer snakke om: Bråk og forsoning i Venstre, nye og gamle ordførere, kulturen i tall og årets nyord

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

HTML: Påmeldingsskjema nyhetsbrev (Mailchimp, ukens meninger

Hør vår debatt-podkast: Hva er norsk? Hva vil det si å være norsk?


Kronikkforfatter: Anita Savita Dalsbø er psykologspesialist ved BUP St. Olav 

Kronikkforfatter: Anita Savita Dalsbø er psykologspesialist ved BUP St. Olav 

Kronikkforfatter: Sunniva E. Christiansen er lege i spesialisering ved BUP St. Olav  

Kronikkforfatter: Sunniva E. Christiansen er lege i spesialisering ved BUP St. Olav  

På forsiden nå