Kronikk

Helsereformer blir lite evaluert

Det er viktig med langsiktig planlegging av helsetjenester.

«Mitt inntrykk er at når nye reformer innføres glemmes de gamle».  Foto: Jan O. Henriksen, Adresseavisen

Saken oppdateres.

Politikere er ivrige på å innføre nye helsereformer, men evalueringer og forskning blir i liten grad tatt med i politikernes vurderinger av veivalg og prioriteringer innen helsetjenesten.

Et eksempel er Samhandlingsreformen som ble innført for seks år siden. I denne reformen fokuserte politikerne på å bedre koordinering av helsetjenester og å bedre samhandling mellom helsepersonell.

Et av hovedtiltakene var at pasienter skulle motta helsetjenester i sin hjemkommune fremfor å legges inn på sykehus, dersom diagnosen var kjent og tilstanden stabil. Men da forskere evaluerte Samhandlingsreformen fant de ingen vesentlige endringer i opplevd samarbeid.

Liggetiden på sykehus gikk ned, men samtidig økte antallet innleggelser. Forskerne viste også til mer oppstykkede pasientopphold på grunn av nyopprettede kommunale avdelinger.

Les også: 870 millioner kroner til fri forskning


Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av Samhandlingsreformen viste også til flere negative forhold. Det fantes lite kunnskap om kvaliteten på tjenestene til de som skrives ut til kommunene, de kommunale akuttavdelingene ble ikke brukt godt nok, ifølge Riksrevisjonens rapport.

Videre viste rapporten at kommunene i liten grad har økt kapasiteten og styrket kompetansen etter innføringen av Samhandlingsreformen. Det er viktig at pasienterfaringer legges til grunn for planlegging av fremtidens helsetjenester, samtidig som at man trekker inn forskningsfunn om hva som kreves for å bedre kvalitet og pasientsikkerhet. (Slik er det ikke i dag)

I mitt doktorgradsarbeid forsket jeg på pasienterfaringer etter opphold på kommunale akuttavdelinger, og fastlegers perspektiv på avdelingene.

Pasientene opplevde å bli ivaretatt, og for dem fremsto tilbudet som sikkert og av høy kvalitet - til tross for at de måtte på sykehus for eksempel for å ta røntgenundersøkelse. Fastlegene var derimot skeptiske til kvaliteten på disse avdelingene.

Opptatt av debatt? Les også: Stian har ventet ni år på bemannet bolig



Mine studier gir kunnskap om forhold pasienter anser viktige, og forhold som fastleger anser som manglende for at de skal ta i bruk alternativer til sykehusene.

Det er mye politisk interesse i å innføre ny teknologi som skal effektivisere helsetjenestene. Disse ville fungert bedre hvis de ble fulgt av gode kompetansehevingstiltak.

Det viser et annet forskningsprosjekt, hvor jeg så på sykepleierkompetansen i spesialist- og kommunehelsetjenestene. Her fant vi at sykepleiere i kommunehelsetjenesten hadde tilsvarende egenopplevd kompetanse som sykepleiere på sykehus. En større andel av sykepleierne ved de kommunale avdelingene hadde videreutdanning og lenger erfaring som sykepleiere.

Dette sto altså i motsetning til Riksrevisjonens funn om manglende kompetanse. Sykepleier både i spesialist- og kommunehelsetjenesten opplevde behov for økt kompetanse på flere områder, blant annet på bruk av digitale løsninger for kommunikasjon med pasienter og pårørende. Denne kompetansen må de få mulighet til å opparbeide seg enten gjennom kursing eller videreutdanning.

Mer debatt: Jeg testet min fysiske alder på nettet. Resultatet var en stor og uventet skuffelse


I et nytt, større samarbeidsprosjekt skal vi nå se om hvordan den medisinske behandlingskvaliteten ved kommunale akuttavdelinger måler seg mot sykehusenes. I denne sammenheng forventer vi også å få kunnskap om blant annet liggetid, kostnader, reinnleggelser og andre forhold ved både spesialist- og kommunehelsetjeneste. Formålet er å vise hvilke faktorer som må være på plass for å fremme pasientsikkerhet og kvalitet - uavhengig av behandlingsnivå.

Det er funn fra slike studier som bør være utgangspunkt ved all planlegging og forbedring av helsetjenester og også fokus i helsereformsarbeid.

Etter Samhandlingsreformen har politikere presentert helsereformer som «pasientens helsetjeneste», «leve hele livet» og ulike kvalitetsreformer. En reform er i politikken en betegnelse på forandring til det bedre.

For å sikre at reformer medfører en forandring til det bedre mener jeg politikere må lytte til forskere. Politikerne må se helsereformer og evalueringer i lys av forskning, og fokusere på oppsummering, forbedring og implementering av nye tiltak for å videreføre reformene- for å sikre en forandring til det bedre.

Mitt inntrykk er at når nye reformer innføres glemmes de gamle. Oppfordringen til politikere er at de bør oppsummere forskning på reformene, og så ta dette med seg i en videreføring av den samme reformen - og ikke bare gå videre til neste.


Hør våre kommentatorer snakke om: Bråk og forsoning i Venstre, nye og gamle ordførere, kulturen i tall og årets nyord

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

HTML: Påmeldingsskjema nyhetsbrev (Mailchimp, ukens meninger

Hør vår debatt-podkast: Hva er norsk? Hva vil det si å være norsk?


Kronikkforfatter: Ann-Chatrin Leonardsen er førsteamanuensis Høgskolen i Østfold / Forsker Sykehuset Østfold 

Kronikkforfatter: Ann-Chatrin Leonardsen er førsteamanuensis Høgskolen i Østfold / Forsker Sykehuset Østfold 

På forsiden nå