Kronikk

Ikke ta litteraturen ut av norskfaget

Det framstår nesten selvmotsigende at skolens nye læreplaner unngår ordet «skjønnlitteratur» i alle læringsmål før tiende årstrinn, men derimot nevner sakprosa og retorikk flere ganger.

Dagens læreplan har en målformulering etter 4. trinn om at elever skal uttrykke tanker om språk, personer og handlinger i skjønnlitteratur. Det er svært bekymringsfullt at dette målet er fjerna, mener innleggsforfatterne. 

Saken oppdateres.

Skolens nye læreplaner har ifølge Utdanningsdirektoratet som formål å styrke elevenes dybdelæring og forståelse. Men i skissen for norskfaget som lå ute på høring til 14. november, er fortolkning og tenkning knyttet til skjønnlitteratur, som utvikler både dybdelæring og forståelse, usynliggjort. Faktisk er begrepet «skjønnlitteratur» fraværende helt til tiende årstrinn i planskissen. Vi ønsker å løfte fram tre problemer med forslaget til framtidas norskfag.

LES OGSÅ: Elevene må få høre den ubehagelige sannheten

For det første bruker planen konsekvent bruker det vage begrepet «tekst». Norskfaget bygger på et utvida tekstbegrep, som omfatter blant annet sammensatte tekster og muntlige tekster. Det er vel og bra i seg selv, men nettopp fordi «tekst» kan forstås så bredt, må det understrekes at skjønnlitterære tekster og tilnærming til dem skiller seg fra andre tekster og lesemåter. Ordet «tekst» sier ingenting om de sjangrene eller den progresjonen som er helt grunnleggende i norskfaget. Bør det ikke nevnes eksplisitt at første- og andreklassinger skal bli kjent med fabler, eventyr og barnelitteratur?

Per Esben Myren-Svelstad  Foto: Thor Nielsen

Marion Gimsøy Stavsøien 

Det framstår nesten selvmotsigende at planen unngår ordet «skjønnlitteratur» i alle læringsmål før tiende årstrinn, men derimot nevner sakprosa og retorikk flere ganger. Er det evnen til å skrive gode jobbsøknader og kronikker framtidas elever skal øves opp i, mens litterær forståelse er mindre viktig? Når sakprosa kan nevnes eksplisitt, hvorfor kan man ikke da også indikere hva slags skjønnlitterære sjangre elevene bør bli kjent med?

Les også: Dette bør du velge når du skal utdanne deg

Det andre problemet er at planen overser hvordan skjønnlitteratur bidrar til å oppøve kritiske evner. Kritisk lesing er uhyre viktig, ikke minst i ei tid med informasjonsoverflod, alternative fakta og aggressiv markedsføring. Her spiller imidlertid ikke bare sakprosa, men også skjønnlitterær fortolkning en sentral rolle. For eksempel bruker mange sakprosatekster, som avisartikler og TV-dokumentarer, fortellergrep inspirert av fiksjonstekster. Arbeid med skjønnlitteratur fremmer en følsomhet for språk og form i tekster, som er helt nødvendig for å bli en kritisk leser.

Her vil vi også poengtere at valget av ord tyder på en mangel på ambisjoner for norskfaget. I for eksempel samfunnsfag skal elevene analysere, drøfte, sammenligne, reflektere, vurdere – såkalt høyere ordens tenkning. Skissen for norskfaget sier derimot bare at man skal oppleve, utforske og formidle.

Barn er i stand til å kjenne igjen mønstre i fortellende tekster, følge med på plotutvikling og beskrive litterære karakterer. Dette er likevel noe som må læres, og det læres kun gjennom gjentatte møter med litteratur.

LES OGSÅ: Ungdomsskoleelever skal lære å oppdage falske nyheter

Det tredje problemet med læreplanen er nettopp at koblinga mellom litterære opplevelser og elevenes liv er usynliggjort. Skolens nye læreplaner inneholder tre tverrfaglige emner, hvor vi bla. finner formuleringa: «lesing av litteratur gir elevene erfaring med å leve seg inn i og forstå andre menneskers livssituasjon og perspektiver». Hvis dette ikke følges opp i kompetansemålene, ser vi det som en ulykksalig tapt mulighet. Litterære tekster gir oss anledning til å se det kjente på en ny måte. De løfter oss ut av hverdagen og det vi tror vi vet. Ved å måtte ta Kavrings perspektiv i Brødrene Løvehjerte, eller reflektere over hovedpersonens skjebne i Alice i Eventyrland, skapes uro, empati og nye tanker.

Dette er ikke minst viktig med tanke på vår tids mange kulturmøter. Etter andre årstrinn foreslår læreplanutkastet at elevene skal lytte til andre i samtaler, og «beskrive og fortelle muntlig og skriftlig». Her kunne man se for seg et flerkulturelt klasserom der ulike fortellinger også kan bli gjenstand for diskusjon: Hva er felles og hva er forskjellig med fortellingene i ulike kulturer? Også slike muligheter blir usynliggjort når læreplanen ikke vil ta med ildtang i skjønnlitterære sjangerbegreper. En læreplan for norskfaget hvor demokrati og medborgerskap er framhevet, bør gripe sjansen til å løfte blikket fra eleven og ut i verden.

LES OGSÅ: Høyere avgangskarakterer for ungdomsskoleelever

I lærerutdanninga ved NTNU bruker vi mye tid på å forene opplevelsen av fengende litteratur med refleksjon over hva vi kan lære av og med litteraturen. Vi sender ut studenter utstyrt med verktøy til å skape rike leseropplevelser, så vel som analytisk og kritisk refleksjon. Dagens læreplan har en målformulering etter 4. trinn om at elever skal uttrykke tanker om språk, personer og handlinger i skjønnlitteratur. Det er svært bekymringsfullt at dette målet er fjerna. Det indikerer at nedtoninga av skjønnlitteratur, som starta med Kunnskapsløftet i 2006, nå har gått for langt. Litteraturundervisning utvikler elevenes fortolkende evner og forståelse for demokratiske verdier, noe som trengs for å orientere seg i tekster av ulike sjangrer, for å forstå andres livsverdener, og for å fortolke kunstferdig utforma språk. Derfor oppfordrer vi Utdanningsdirektoratet på det sterkeste til å gi skjønnlitteratur større plass i framtidas skole.

Følgende ansatte ved lærer- og lektorutdanningene ved NTNU stiller seg bak kronikken:

Ann Sylvi Larsen, dosent; Beret Wicklund, førsteamanuensis; Even Igland Diesen, universitetslektor; Ola Harstad, høgskolelektor; Tatjana Kielland Samoilow, førsteamanuensis; Anne Charlotte Torvatn, førsteamanuensis; Silje Haugen Warberg, førsteamanuensis; Sindre Dagsland, forsker; Ruth Grüters, førsteamanuensis; John Brumo, professor; Elin Strømman, førstelektor; Gerd Karin Omdal, universitetslektor; Lars August Fodstad, førsteamanuensis; Anders Skare Malvik, førsteamanuensis; Maria Løvland, stipendiat; Lennart Jølle, førsteamanuensis; Maja Myrvold, universitetslektor; Anne Sigrid I. Refsum, universitetslektor; Frode Lerum Boasson, førsteamanuensis; Mari-Ann Igland, professor; Trygve Kvithyld, førstelektor.

Hør våre kommentatorer snakke om: Teatersjefen takker av, mer bråk i KrF, opptur for Ap i Trondheim og ny sang om RBK

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Hør vår debatt-podkast: Hva er norsk? Hva vil det si å være norsk?

Du kan høre hele podkasten ved å klikke på denne lenken eller ved å klikke på bildet nederst i denne saken.


 
På forsiden nå