Kronikk

Krafta i vinden

For ei tid tilbake var eg ute i Fosenfjella ilag med ein kamerat. Han er ein av reinsamane på Fosen. Ein av dei som i desse dagar slåss hardt mot vindkraftutbygginga på Storheia.

Reindriftssamene på Fosen slåss for næringen og kulturen sin, men stadig nye utbygginger gjør det vanskeligere å drive. Kronikkforfatteren øyner likevel et håp ettersom stadig flere er skeptiske til utbyggingene.  Foto: Johm Kristian Jåma

Saken oppdateres.

Det var sein vinter enno i dei siste dagane av april. I dalane var det meir enn ein meter snø i skogen, oppi fjellet hadde det blåst av dei høgaste toppane. Snart var det kalvingstid for reinen her i Fosenfjellet.

Vi hadde reira oss til oppi ein snøskavel høgt oppi fjellbandet. Sola skein som ho berre kan gjera på vårvinteren. Varmt og fint var det der vi satt og koka kaffe på medbrakt bjørkved. Nedanfor oss låg ein stor sjø. Vi satt nordaust for sjøen oppe i eit digert fjell som omkransa den store isflata under oss.

LES OGSÅ: Det trengs seks trønderske vindkraftverk til for å erstatte kullkraftverket i Katowice

- Ser du hyttefeltet på austsida av sjøen, sa kompisen min. Om eit par veker flytter vi reinen vår vestover mot vårbeitet og kalvingslandet. Akkurat der dette hyttefeltet ligg. Før hyttefeltet kom var det enkelt å runde innsjøen her på veg vestover. No vil reinen gå utanom hyttefeltet. Enten på sørsida av sjøen, eller lenger nord der vi sitt no. Sjøl om trekkvinden seier at den skal gå rett vestover.

Trur du vi i reindrifta vart rådspurt om plasseringa av hyttene? Hadde vi blitt det skulle hyttene blitt lagt lenger ned mot sjøen. Men der kjem Fylkesmannens miljøavdeling inn og nekter. Dei skal alltid ha hytter lengst mulig unna sjøen. Fylkesmannens vurdering er alltid at hytter ikkje skal stenge for allmennheita sin tilgang på vatnet.

Vindmøllepark under bygging i Åfjord og Roan.  Foto: Terje Svaan

 

På det viset bandlegg hyttene store arealer frå sjøen og opp mot fjellet. Og stenger flyttvegene for reinen vår. I tillegg skjærer skogsvegar reinlandet over og skaper vansker for reinen sin naturlige bevegelse etter årstidene. Slik er det overalt i utbyggingsaker. Sjøl om vi i større grad blir ein part i slike saker no enn for nokre tiår sidan.

LES OGSÅ: Ber FN om å stoppe vindkraftutbyggingen på Fosen

Men i dei store sakene står vi makteslause. Som vindkraftutbyggingane her i Fosen. Slik er det også når det gjeld planane om vindkraftverk her i Fosen. Utbyggarane berre kjører på. Vi i reindrifta blir fort små når desse kreftene settes inn. Vindkraftplanane vart tema for oss der vi satt. Dette uroa kompisen min sterkt.

No skriv vi slutten av året 2018. Europas største vindkraftutbygging er i gang på Fosen. Lengst nordvest i Åfjord og Roan er det meste av fjell og natur utbygd. Og meir står for tur. I desse dagar nyss før jul spissa kampen om Storheia seg til da FN sin rasediskriminineringskomite ba Norge stoppe utbygginga av Storheia til dei har behandla saka. Eit organ som Norge er ein del av og har forpliktelser overfor.

  Foto: Statskraft/Fosen Vind

 

Saka slo ned som ei stor nyheit her i Midt Norge like før jul. Uventa for utbyggrana som har brukt minst 400 millionar kroner på Storheia fram til no. Og venter å få plassert ut vel 80 vindkraftverk i april neste år. Store og mindre store entreprenørar er i gang med arbeidet om å ferdigstille den største delen av vindkraftverka på Fosen.

SJEKK KARTET: Det kan komme 26 vindkraftanlegg i Trøndelag.

Mens reinsamene i Fosen slåss vidare i rettssalane for å få stoppa det dei ser på som livsgrunnlaget sitt. Sjefen for Fosenvind uttaler seg til media at dei ikkje er part i saka og vil halde på som før. Han meiner dessutan at vindkraftverk og rein går godt ilag, og har lite forståing for samane sitt syn. Kor han no har fått denne innsikten frå.

I regjeringskontora i Oslo sitt regjeringsadvokaten og vurderer dei juridiske sidene ved FN sitt ønske om stopp i utbygginga. Signaler derifrå så langt er at dei ikkje er forplikta til å følge FN sitt ønske. Som det skal væra i eit demokrati er det regjeringa og eventuelt eit stortingsfleirtal som må sette ein foreløpig stoppar på Storheia. Som ved ein permanent stopp ville blitt ei av dei største industriskandalene i nyare tid. Dette bekymrer ikkje kompisen min i reindrifta på Fosen.

LES DEN FØRSTE ARTIKKELEN OM VINDKRAFT HER: Norsk natur må vike for å gjøre Europa grønnere og tyske pensjoner tryggere.

Dei har slåss i årevis både rettslig og næringspolitisk imot dette. Og har advart imot at utbyggarane har gått fortare fram enn det kan væra rettslig grunnlag for. Men samane har allierte. Også i stortingsalen. Og politikken kan av og til væra såpass lite forutsigbar at det uventa kan skje. Dei gigantiske vindkraftplanane som ligg framom oss på landsbasis genererer stadig meir motstand etterkvart som folk får augene opp for at dette kan bety rasering av områder som stadig rykker nærare folk.

Den uberørte naturen på Storheia er nå utsatt for utbygging.  Foto: Dan Ågren

 

På Fosen er stemninga i ferd med å snu for stadig fleire. Frå likegyldigheit til at folk får sjå konsekvensane av åtte mil asfaltert veg som kan ta fram store lastebiler med turbiner. Oppstillingsplasser så store som fotballbaner ved kvar turbin. Fjell sprengt vekk og bergknatter jevna med jorda. Hundre og femti meter høge møller skal opp og omkranse fem hundre meter høge heier og fjell.

Å marknadsføre vindkraft blir stadig vanskeligare for utbyggingskreftene. Her i Fosen ligg enno store fjellområder i vindkraftutbyggarene sine planer. Storheia er snart rasert fullstendig. Samene slåss for næringa og kulturen sin. Og treng støtte frå fleire. Dei har etterkvart fått dei samiske institusjonane med seg. Sjøl om også dei har vore bakpå i starten av kampen for naturen og det sørsamiske folket.

På landsbasis er motstanden aukande. Men utbyggarane har så langt halde seg unna dei mest kontoroversielle områda. Som oftast ligg nær dei områda i utfarten for dei store byane. Kva hadde skjedd om Storheia låg på Geilo? Eller Finse og Oppdal? Områder som også i dag stort sett er utbygd og kommersialisert, og på mange vis har mindre verdi naturmessig enn Storheia.

LES OGSÅ: Søsknene har levd tett på naturen hele livet. Nå kommer vindmøllene som tar fjellet fra dem

Om villreinen på Hardangervidda var truga ville det ført til stor oppstand. Men når tamreinen på Fosen mister områda sine er det stort sett stille. Enno er det tidleg vinter. Reinen går mot vinden som den alltid gjer. Samene håper på ein vinter utan alt for mykje is på fjellet slik at reinen finn mat å leve av. Kanskje kan den enno finne Storheia utpå vinteren. Om ikkje anleggsvegane stenger den ute frå seinvintersbeitet. Når våren kjem vil den finne vårlandet sitt som før.

Skiløpara som har vett til å halde god avstand til reinen vil igjen sjå flokken gå mot vinden der det beste beitet er.

Hør våre kommentatorer snakke om: Teatersjefen takker av, mer bråk i KrF, opptur for Ap i Trondheim og ny sang om RBK

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: De møtte sine jentesuperhelter


 
På forsiden nå