Kronikk

Sentraliseringsvinden blåser

Mye av regjeringens sentraliseringspolitikk er overlatt til upolitiske aktører.

«Mange fylker opplever i dag en sentralisering av akuttberedskap. Vi ser det i Nord-Norge og vi ser det i Trøndelag» skriver Marit Arnstad. (Illustrasjonsfoto)  Foto: ERLING SKJERVOLD

Saken oppdateres.

Men de har for lengst skjønt at sentraliseringsvinden blåser over landet. Og følger opp der Høyre, Frp og Venstre har satt snøballen i bevegelse. «Den stille sentraliseringen» går under radaren, men bidrar sterkt til å trekke samfunnet i feil retning.

Senterpartiet har i mange sammenhenger påpekt den svært sentraliserende politikken som denne regjeringen fører. Gjennom flere år er distriktspolitiske virkemidler bygget ned og fjernet. De siste fem årene har vi også opplevd gjennomgripende strukturendringer i viktige samfunnstjenester som kommuner og fylker, sykehus, politi- og lensmannsetaten.

Dette er feil oppskrift hvis målet er at velferd og offentlige tjenester skal finnes nær folk og dersom man skal ha bred folkevalgt styring i samfunnet. Mye av sentraliseringen har også vært drevet fram ved budsjettbeslutninger i Stortinget – ved omlegginger av inntektssystem for kommunene, nedprioritering av samferdsel i distriktene og ved at viktige distriktspolitiske virkemidler, som de regionale utviklingsmidlene, systematisk har blitt redusert.

Les også: Elida Solberg ringte ambulanse midt på natten. Fem og en halv time senere var hun fremdeles på vei til sykehuset


«Den stille sentraliseringen» er likevel et nytt fenomen. Den handler om de sentraliseringsgrepene som regjeringen velger å «outsource» til etater og direktorater. Som stortingsflertallet og regjeringen ikke selv tar direkte ansvar for. Og som Høyre, Frp og Venstre forsøker å holde unna Stortinget og dermed den politiske debatten. La meg komme med et par eksempler hvor endringene pågår akkurat nå.

Mange fylker opplever i dag en sentralisering av akuttberedskap. Vi ser det i Nord-Norge og vi ser det i Trøndelag. Regjeringen har valgt å la helseforetakene selv bestemme antall ambulansestasjoner og valgt å ikke styre dette livsviktige tjenestetilbudet gjennom en forpliktende responstid ved utrykning.

Helseforetakene lager scenarioer hvor de endrer strukturen på ambulansetjenesten. Stasjoner i distriktene legges ned og aksjonsradius for de gjenværende blir større. Ved såkalt «flåtestyring» skal helseforetakene manøvrere beredskapen, men uten forpliktelser når det gjelder responstid blir resultatet at mange må vente uholdbart lenge på øyeblikkelig hjelp. I framtiden skal man altså måtte passe på å holde seg i nærheten av folketette områder hvis man trenger akutthjelp og ambulanse. Likeverdig hjelp for alle er satt til side.

Opptatt av debatt? Les også: Det er helt forferdelig at det skal koste så mye å gi sine nærmeste en verdig gravferd



Et annet område hvor regjeringen lar andre gjennomføre smertefulle sentraliseringsgrep, er universiteter og høyskoler. Etter strukturreformen skal alle høyskoler og universiteter nå presses gjennom den samme kverna. Men finansieringen er skjev og til ulempe for de høyskolene som slo seg sammen.

Regjeringen overlater problemet til institusjonene selv, og resultatet er at styrene ved flere nye universitet nå sitter og drøfter nedlegginger av studiesteder. Det kan få store negative konsekvenser.

Det er mye å si om de faglige sidene ved strukturreformen i høyere utdanning, men det er viktig å peke på at man nå river i stykker båndet mellom utdanningstilbudet i en region og behov for arbeidskraft og kompetanse i det regionale næringslivet. Det kan enkelte steder vise seg å bli skjebnesvangert. For eksempel er mange sykehus rundt om i landet avhengig av den utdanningen som ligger på samme sted. Dersom studiesteder fjernes vil det i neste omgang sette sykehusstrukturen i fare.

Mer debatt: Jeg håper folk holder seg unna når Joshua French kommer til Trondheim for å fortelle om sine «eventyr»



Flere sider av den stille sentraliseringen er nedleggingen av passkontor som politiet nå gjennomfører. Jeg kan også nevne nedleggingen av trafikkstasjoner i biltilsynet, nedleggingen av skattekontorer og den sentraliseringen innenfor Statens vegvesen.

Alle disse endringene har en ting til felles. De betyr enten at viktige statlige arbeidsplasser forsvinner i mange regioner, eller de betyr at innbyggerne får lengre reisevei for å få utført offentlige tjenester.

Senterpartiet vil fortsette kampen mot slike forslag. Men vi kjemper også for at slike debatter ikke skal gjemmes vekk og holdes unna folkevalgt debatt. Det er ikke styrer i foretak og institusjoner som skal avgjøre beredskap, utdanningstilbud og velferd i dette landet.


Hør våre kommentatorer snakke om: Nytt år, ny regjering, nytt Bleken-jubileum og ny naziavsløring i norsk kulturliv

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

HTML: Påmeldingsskjema nyhetsbrev (Mailchimp, ukens meninger

Hør vår debatt-podkast: De møtte sine jentesuperhelter


Kronikkforfatteren: Marit Arnstad er parlamentarisk leder i Senterpartiet 
        
            (Foto: jens petter søraa)

Kronikkforfatteren: Marit Arnstad er parlamentarisk leder i Senterpartiet  Foto: jens petter søraa

På forsiden nå