Kronikk

Midtbyen trenger en ny kurs

Midtbyens grunnleggende problem er ikke internett eller kjøpesentrene på Tiller og Lade.

«Politikerne bør gi de næringsdrivende i Midtbyen bedre forhold enn de på kjøpesentrene. Problemet er at de har gjort det motsatte» skriver kronikkforfatteren. 

Saken oppdateres.

Adresseavisen har hatt mange oppslag som viser at omsettingen i Midtbyens butikker synker. Situasjonen er kritisk for dem som driver butikkene og dermed gårdeierne. Trondheim som stoppested for turister blir svekket og trønderne får et dårligere tilbud når de besøker regionhovedstaden.

Det største problemet er at den politiske ledelsen, med ordfører Rita Ottervik, har blitt orientert fortløpende om utviklingen, og de har fått gode innspill til tiltak for å rette opp problemet. Men det politiske flertallet har så langt ikke vist interesse eller evne til å snu situasjonen.

Det viktigste for å kunne hjelpe Midtbyen, er å akseptere at Midtbyens utfordringer ikke ligger andre steder enn innenfor elveslyngen. Midtbyens grunnleggende problem er ikke internett eller kjøpesentrene på Tiller og Lade.

Les også Harry Tillers kommentar: Så lenge man har vondt i viljen og privatbil på hjernen er det ikke lett å skifte mening


Noen politikere prøver å gjøre det lett for seg ved å legge skylden på ting de ikke trenger å ta ansvar for. Men den samlede butikkomsetning har økt i hele Midtbyens nedgangstid.

Og ja, kjøpesentrene er konkurrenter til Midtbyen. Men Midtbyen har ikke kapasitet til å ta all omsetning i Trondheim, så kjøpesentrene trengs.

Utfordringen er at Midtbyen ikke får konkurrere med kjøpesentrene på samme vilkår. La meg ta et eksempel. I høst var jeg i en butikk i Midtbyen og kjøpte noe stort, tungt og dyrt. Siden deler av det jeg skulle ha var på en filial på et kjøpesenter, var spørsmålet hvor de skulle samle varene for henting. Mitt ønske var Midtbyen, så jeg spurte hvordan jeg kunne kjøre til butikken som ligger ved en bred bilvei. Mens ekspeditøren svarte så jeg fortvilelsen vokse i ansiktet. Svaret var en komplisert kjøretur som inkluderte ett lovbrudd. Hun skjønte svaret ga seg selv: Kjøpesenteret.

Det forbløffende er at alle byens «miljøpartier» legger restriksjoner på kjøring i Midtbyen, men bygger veier for milliarder til Lade og Tiller. Den samlede biltrafikken øker, men man lever på en illusjon fordi man har gjort noe i Midtbyen. Samtidig er man ikke villig til å bruke det som i sammenligning er beskjedne summer på parkeringsanlegg under bakken i sentrum.

Les også: Odd Reitan kjøper ytterligere ti bygårder i Midtbyen


En analyse av situasjonen i Midtbyen bør ta utgangspunkt i hvor stort A-området er. Et A-område er de deler som har butikker som gjør at folk er villig til å komme dit ens ærend for å handle.

Utfordringen i Midtbyen er at A-området er relativt lite og skrumper inn når A-butikker som klesbutikkene Zara og Suus forsvinner.

Mange lokaler står tomme eller leies ut med lav eller ingen fortjeneste. Ett av mine forslag har vært å regne ut hvor stor del av Midtbyen som har husleie som er lavere enn på kjøpesentrene. Deretter regner du ut hvor mye omsetning du må ha for at leieinntektene skal bli som på kjøpesentrene.

En god analyse av Midtbyen må ta utgangspunkt i hvor stort A-området er. For det er det som egentlig sier hva som er mulig å få til, alvoret i situasjonen og hvilke tiltak som kan fungere.

Les også Adressevisens mening: Vi får det sentrum vi fortjener


Utfordringen med et lite A-område forsterkes ved at mange fasader er «blinde» ved at de ikke har publikumsrettet aktivitet på gateplan. Eksempler på dette er Stiftsgården, DNB-bygget på Torvet og det gamle postbygget i Dronningens gate. Noen av fasadene vil forbli stengt (Stiftsgården), mens andre vil åpnes når det er nok kunder. Noen må byen søke å omregulere slik at de kan åpnes.

Sentrum har noen fordeler kjøpesentrene ikke har. Det er en utfordring at politikere ofte feilberegner disse. Kjøpesentrene har ikke Bakklandet-kafeer, rekker med trær, Stiftsgården og søte trehus.


Problemet er at hvis politikerne hadde hatt rett i at det er disse «hyggefaktorene» som skaper handel, så skulle det ikke vært folk på kjøpesentrene. Men det er det jo som kjent. Folk flest synes kjøpesentrene er hyggelige. I tillegg er kjøpesentrene praktiske, har oppholdsvær og lårhalsen er relativt trygg. Og etter hvert har de også bedre vareutvalg.

På den annen side har kjøpesentrene to overlegne fordeler: Hensiktsmessige lokaler som 1800-tallshus ikke har, og god varelevering. Begge deler gjør at butikker i Midtbyen må ha mer personal. De trenger med andre ord mer omsetning i like store lokaler for å bli lønnsomme. Problemet er at de har mindre.

Opptatt av debatt? Les også: Om lag 8000 barn ferdes på mørke vinterveier i Trondheim uten refleks



Politikere optimaliserer for tiden sentrumspolitikk for kun en samfunnsutfordring og det er miljø. I Trondheim betyr det buss og sykkel. Men politikk handler ikke om å optimalisere for ett forhold, men om å vekte mange hensyn. Da finner man en løsning som er optimalt for alle forhold som er viktige.

For Midtbyen er det åpenbart at lønnsomt næringsliv ikke blir hensyntatt. Buss og sykkel har blitt hovedmålet. For meg er buss og sykkel virkemidler for det som er målet: En økonomisk vital Midtby.

Jeg har i denne kronikken påvist noen få forhold som tilsier at politikerne bør gi de næringsdrivende i Midtbyen bedre forhold enn de på kjøpesentrene.

Mer debatt: Jeg ble skremt og trist av å lese kommentarfeltet etter statsministerens nyttårstale


Problemet er at de har gjort det motsatte. Etter forslag fra Næringsforeningen vedtok kommunen at Midtbyen skulle ha en vekst på fem prosent over prisstigning. Ordfører Rita Ottervik har ikke evnet å få til dette.


I sju år frem til 2013 jobbet jeg i Næringsforeningen blant annet med å skape forståelse for hva som skaper et vitalt sentrum. Foreningen sitter på god kompetanse om hva som kan skape en økonomisk vekst i Midtbyen. Det handler om å bruke kompetansen om hvordan kunden faktisk oppfører seg, og ikke vektlegge hvordan politikere mener kunden burde oppføre seg.

Byen trenger en politisk ledelse som tar næringslivets kompetanse i bruk og som evner å løse problemene.


Hør våre kommentatorer snakke om: Nytt år, ny regjering, nytt Bleken-jubileum og ny naziavsløring i norsk kulturliv

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Hør vår debatt-podkast: De møtte sine jentesuperhelter


Kronikkforfatteren: Trygve Bragstad er Høyres 2.-kandidat i Trondheim 

Kronikkforfatteren: Trygve Bragstad er Høyres 2.-kandidat i Trondheim 

På forsiden nå