Kronikk

Klarer Trøndelag å holde følge med lignende europeiske regioner?

Gjør det noe om Trøndelag ikke inntar en strategisk rolle i Brussel? På kort sikt er svaret «ganske sikkert ikke».

Trønderske ordførere på lynkurs ved Trøndelags Europakontor i Brüssel. Nå skal det fremtidige mandatet for Trøndelags Europakontor utformes. Da bør dette diskuteres, mener kronikkforfatterne.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Trøndelag står støtt på mange bein. På lengre sikt er faren imidlertid at regionen blir stående utenfor viktige utviklingsløp. Og det kan ha konsekvenser.

Sommeren 2017 publiserte Europakommisjonen hittil siste utgave av Regional Innovation Scoreboard, RIS 2017. Trøndelag kom på 16. plass over Europas mest innovative regioner. Men, vil det fortsette slik? Trøndelag har hatt sitt eget regionkontor i Brussel siden 2001. Behovet for å samhandle med Europa har endret seg siden den gang. Nå skal Trøndelags Europakontor legge en ny strategi. La oss dele noen betraktninger for å bidra til debatten om regionkontorets fremtidige rolle.

LES OGSÅ: Til Brussel for å hente hjem gull

Europas regioner er forskjellige og har forskjellige behov. Noen er avanserte, andre ligger tilbake i utvikling. Mange har befolkningsnedgang mens flere sliter med å tilpasse seg rask befolkningsvekst. Likevel har de mye til felles. De fleste av Europas regioner er opptatt av bærekraftig næringsutvikling, effektiv samferdsel, å sikre ungdommen god utdanning og gode oppvekstvilkår, å levere gode omsorgstjenester for å bistå en aldrende befolkning og å skape et samfunn kjennetegnet av et fungerende lokaldemokrati. Kort sagt; det samme som oss. Det betyr at vi helt generelt har mye å lære av hverandre.

Eivind Lorentzen, kommunal- og regionalråd ved Norges delegasjon i Brussel  Foto: Privat

 

Europas 281 regioner har forskjellige grunner for å være til stede i Brussel. Noen regioner har behov for å gjøre omverden klar over at de eksisterer. Andre har størst interesse av å lobbe for å påvirke regelverket i enkelte særlige viktige saker. De aller fleste er der for å hente hjem kunnskap i en eller annen form. Studier kan tyde på at regioner som ikke ligger så langt fremme kan ha mye å hente på at regionen tar en rolle i å bryte isolasjonen. Gode generelle samarbeidsrelasjoner kan bygges ut til for eksempel utdannings- og næringssamarbeid over tid. For avanserte regioner som Trøndelag med et allsidig næringsliv og mange FOU-institusjoner, forteller studiene oss at disse regionene ofte allerede har mange samarbeidsrelasjoner, og derfor har mest å tjene på spisset teknologisamarbeid. Så da skulle vi kanskje tro at disse regionene overlot det meste av sin internasjonale virksomhet til næringslivet og til sine motsvar til NTNU og Sintef?

Heidi Fossland, daglig leder ved Trøndelags Europakontor i Brussel  Foto: Privat

 

Noen regioner gjør det, men svært mange gjør det ikke. Det enkle svaret er at regionene, som Trøndelag kan sammenligne seg med, er i Brussel for å skaffe seg nettverk til felles satsinger på strategisk viktige områder. For noe av det aller viktigste regionkontorene gjør i Brussel er å skape gode samarbeidsrelasjoner. Disse nettverkene samarbeider om alt fra industrielt landbruk, nanoteknologi, industri 4.0, maritim fornybar energi, bioøkonomi, fremtidens flyteknologi og mye annet. Satsingene har som fellestrekk at de går ut på å akselerere teknologiutviklingen og verdiskapingen ved å definere kommersialiseringsutfordringer, skaffe EU-midler til å gjennomføre nødvendig forskning og utvikling (FoU), for eksempel gjennom Horisont 2020, og iverksette industrielle piloter slik at det blir enklere å gjøre treffsikre investeringer. Noen ganger bruker de Erasmus+ til å samarbeide om å utvikle relevant kompetanse.

LES OGSÅ: Trondheim bør ta opp kampen om Europas teknologigründere

Ofte tar regionene selv initiativ til slike samarbeid. Andre ganger sitter Europakommisjonen i førersetet. Foregangsregioner i slike samarbeid kommer bl.a. fra Tyskland, Benelux, Frankrike, Sverige, Danmark og Finland. Hos de beste klarer regionmyndigheter, regionkontor, FoU-institusjoner og næringsliv i samarbeid å koble seg på europeiske utviklingsløp på områder der de har særlige fortrinn. Den 8. oktober i fjor igangsatte for eksempel Europakommisjonen det interregionale batteripartnerskapet der Vestland fylkeskommune deltar sammen med et eksklusivt knippe europeiske regioner med store ambisjoner. Formålet er å sikre at Europa har alle de bedre og billigere batteriene som er nødvendige for å nå klimamålene samt at deler av den forventede verdiskapingen ender i Europa og ikke i Kina eller USA.

Vi ser tilløp til en lignende tilnærming fra enkelte norske regioner. Sogn og Fjordane deltar for eksempel i den smarte piloten Marine Renewable Energy som ledes av Baskerland og Skottland. Agder samler regionene rundt Nordsjøen i Interreg-prosjektet Periscope som har ambisjon om å bli det ledende Blue Growth-innovasjonsøkosystemet i området.

Les også denne kommentaren av Heidi Fossland: Trøndelags nøkkel til Europa

Nå skal Trøndelags Europakontor legge en ny strategi. Er Europa-samarbeid noe som angår trønderske offentlige organ, næringsliv og forskningsmiljø? Gjør det noe om Trøndelag ikke inntar en tydelig strategisk rolle i Europa? På kort sikt er svaret «ganske sikkert ikke». Trøndelag står støtt på mange bein. På lengre sikt er faren imidlertid at regionen blir stående utenfor viktige utviklingsløp - og det kan ha konsekvenser.

Trøndelag har forutsetninger for å bidra i den europeiske kunnskapsbyggingen. Trondheim og Limerick i Irland har nylig gått sammen med fem andre europeiske byer og fått EU-finansiert satsingen +CityxChange som skal skape 11 demonstrasjonsprosjekt og gjøre Europas byer mer energi- bærekraftige. Mulighetene er flere, om vi evner å gripe dem. Nå skal det fremtidige mandatet for Trøndelags Europakontor i Brussel utformes. Da bør dette diskuteres.

Det er selvfølgelig helt opp til Trøndelag selv å velge, eller ikke velge, å ta en posisjon!

Hør våre kommentatorer snakke om: Nytt år, ny regjering, nytt Bleken-jubileum og ny naziavsløring i norsk kulturliv

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: De møtte sine jentesuperhelter


 
På forsiden nå