Kronikk

Behovet for oversikt og trygghet er glemt i ny skolestruktur

Byens største skole er i emning og skal stå ferdig våren 2021: Huseby skole med 1250 elever.

Nye Huseby skole: Den nye skolen skal samlokaliseres med Huseby ungdomsskole, på tomta til tidligere Saupstad skole.  Foto: Illustrasjon: Filter/Spinn

Saken oppdateres.

Barneskolene på Kolstad og Saupstad slås sammen med Huseby ungdomsskole. Gigantskolen legges vegg i vegg med en videregående skole som skal romme 1020 elever, samt en idrettshall med plass til 2000 tilskuere. Sannelig: Noen tenker stort!

Tallene fra Utdanningsdirektoratet viser at vi går mot færre og større skoler. Frem til 2016 frarådet Opplæringsloven altfor store skoler: «Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskular med meir enn 450 elevar.» Dagens forskning varierer og viser ikke entydige sammenhenger mellom skolestørrelse og kvalitet.

Eksempler på slike studier er mange: Professor K.J. Solstad med flere, prof. Stein Østre, prof. Rune Kvalsund, prof. Tore Lindbekk og Nordlandsforskning. Trivsel og gode skoleresultater betinger så mye mer enn selve skolebygget: Kompetente ledere, dyktige og stabile lærere med tid til den enkelte og et godt og tillitsfullt samarbeid på alle nivå.

Les også: Nå er det vedtatt å bygge Trondheims største grunnskole


Trenden er at offentlig virksomhet skal effektiviseres og kostnadene reduseres. Følgelig legges stadig flere skoler ned. Man lytter til jurister, samfunnsvitere og arkitekter mer enn til pedagogikkens og skolens folk. Foreldre har heller ikke noe de skulle sagt. Stordrift og masseforvaltning foretrekkes i utdanningshegemoniet fremfor små enheter. Økonomiske kalkuleringer trumfer pedagogiske betraktninger om trivsel og læring. Skoleadministratorene ser skolen kun gjennom statistiske briller. Fra sitt ståsted ser de ikke den enkelte eleven, dens læringsglede og karakterdannelse.

Huseby skole blir mottaksskole med ca. 40 prosent flerkulturelle elever og 20 språk representert, og elevene med lengst reisevei må busses helt fra Romolslia.

Levekårsundersøkelser i skolekretsen har avslørt store utfordringer, og kommunen har investert millioner i områdeløft. Behovet for oversikt og trygghet er fullstendig glemt med den nye skolestrukturen. Hvordan kan den enkelte bli sett og bekreftet i mylderet? Hvem ønsker å sende seksåringen sin inn i en slik maurtue?

Les også: Jeg synes det er trist at min sønn på åtte år ikke skal få oppleve skolekonserter


Små skoler er bærebjelken og en forutsetning for at beboerne i området trives godt og blir kjent med andre i nærmiljøet. Foreldre føler seg godt ivaretatt. Skolen fungerer som en viktig samfunnsbygger og forebygger sosiale skillelinjer, stress, skam, utenforskap og psykiske problemer.

Skolenedleggelse tapper bomiljøet for en viktig arena for frivillige og kulturarbeid. Livet blir mindre sosialt, noe som kan gi alvorlige utslag for dem som sliter psykisk. I 2017 opplevde byen en selvmordsepidemi blant unge. Gode bomiljø med nære relasjoner kan bidra til å bremse en slik utvikling.

Like viktig som et formålstjenlig skolebygg, er god ledelse som besørger et stabilt lærerkorps. Der rektor ikke følger opp det som skjer i skolehverdagen, viser liten interesse og er sjelden til stede, ender det som regel i grøftekanten.

Manglende engasjement vil forplante seg: Når lærerne rapporterer om uønskede hendelser, grov vold og underfinansiering, kan det vanke reservebenk for varsleren, kjeft og beskjed om at ledelsen ikke skal forstyrres. Underforstått: Det negative skal ikke frem i lyset da det kan skade omdømmet. Skolen skal være en attraktiv arbeidsplass. Mangelen på åpenhet gjør at snøballen ruller og problemene vokser uhindret.

Opptatt av debatt? Les også: Jeg hadde aldri trodd jeg skulle støtte en rettssak mot RBK


Skolemiljøet i Trondheim er oversiktlig og transparent, svært preget av tette bindinger. Man ser hvem som trives sammen. De tette bindingene i ledelsen er et hinder for god informasjonsflyt. Lederne er på lag, det ringes og snakkes. Administrasjonen er mer opptatt av å støtte hverandre enn å lytte til ansatte. Ikke sjelden blir resultatet stor utskifting både blant lærere og godt likte mellomledere. Politikere og toppledere får ikke den informasjonen de trenger for å ta de riktige beslutningene.

Kun media kan ødelegge glansbildet og blottlegge virkeligheten. Skoler misliker elendighetsbeskrivelsen, frykter verstingstempel og strever med å vise frem alt det positive som skjer. Mye tid går med til omdømmebygging. Hva om lokalpolitikerne og ledelsen i rådhuset i stedet besøkte skolene med elevene til stede? Da ville de selv se at elevene oppfører seg både vennlig og høflig.

Snakk også med dem som truer andre, utøver vold, sparker inn gipsvegger, tetter vasker og lager kostbare vannskader, branner og skjærer i stykker stoler. Mange toaletter er stengt pga. hærverk.

Mer debatt: Som Ap-medlem i cirka 50 år opplever jeg det som skjer nå som svært frustrerende og pinlig


Hør hvor mange der er i klassen, om de får tilpasset opplæring, og om de har ønske om praktisk arbeid. Spør vaktmestrene om de er lei av reparasjoner. Snakk med elever og hør hvor mange som er blitt ranet for penger, klær, sko og mobiler og undersøk hvorfor alle nærbutikker og bibliotek er stengt for skoleelever.

Snakk med beboere i området- har de fått ødelagt mye av sine private eiendeler? Tør de å gå alene i mørket? Snakk med foreldrene om hvor skoen trykker og om læreren er sykmeldt.

Kanskje innsikt i problemene, og hva hærverkene koster den enkelte og kommunen, kan resultere i en annen skolestruktur, bedre skoleresultater, færre sykmeldinger, mindre hierarki og mer samarbeid på alle nivå.

Daniel A. McFarland fant i en større studie fra USA at store skoler har de verste gjengmiljøene. I små skoler kan pedagogene lettere kontrollere interaksjonen mellom elevene, noe som er et viktig funn for Trondheim som sliter med et voksende ungdomskriminelt miljø.

Å navigere etter denne type forskning ville vært mye klokere enn å drive med hastevedtak og brannslukking i etterkant.


Hør våre kommentatorer og gjester i OmAdressert live fra Trøndelagsmøtet

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: De møtte sine jentesuperhelter


Kronikkforfatteren: Torhild Flisnes 
        
            (Foto: Ivar Mølsknes, Adresseavisen)

Kronikkforfatteren: Torhild Flisnes  Foto: Ivar Mølsknes, Adresseavisen

På forsiden nå