Kronikk

Økonomien i Helse Midt-Norge er svært krevende

Det er ikke Helse Møre og Romsdal som har for lite penger. Det er hele Helse-Norge som har for lite penger,og dette er regjeringens ansvar.

De økonomiske bekymringene er store på St. Olavs hospital. Driften har over flere år vært svært presset, og langtidsbud sjettet er dyster lesning, skriver kronikkforfatterne. De mener alle sykehusene er underfinansierte.  Foto: Vegard Eggen

Saken oppdateres.

Når krybben er tom, bites hestene, heter det. Et godt eksempel på det ser vi i Sunnmørsposten 22. januar, der Sylvi Listhaug tar til orde for mer penger til Helse Møre og Romsdal. «Helse Møre og Romsdal skal ikke bli et underbruk av Trøndelag», skriver hun.

LES OGSÅ: - Ansatte i Trøndelag må spare penger for at Molde skal få nytt sykehus

Listhaug har også tatt til orde for flytting av penger mellom fylkene i Helse Midt-Norge, altså å ta fra Trøndelag for å gi til Møre og Romsdal (Sunnmørsposten 7. januar). I innlegget 22. januar avslutter hun med at hun vil «kjempe for sitt fylke». Det har hun selvsagt rett til, og er valgt inn på Stortinget for. Men vi vil minne om at Sylvi Listhaug sitter i helse- og omsorgskomiteen og er en del av regjeringspartiet som er ansvarlig for en systematisk underfinansiering av hele Helse-Norge.

21. januar var det fakkeltog flere steder i Møre og Romsdal, fordi folk er redde for helsetilbudet sitt og arbeidsplassene sine. Et ostehøvelkutt som her er forespeilet kommer til å merkes. Og vi deler bekymringene med kollegaene våre og befolkningen i nabofylket. Det er ikke mange år siden St. Olavs hospital var gjennom en lignende hestekur «for å få økonomien i balanse». Store kutt, oppsigelser og ansettelsesstopp var noen av virkemidlene. Og det smertet. Det smertet faktisk så mye at for å kunne drive forsvarlig måtte man ansette folk i etterkant. Kuttene hadde noen steder vært for store. Men budsjettet kom i balanse, og det har det vært siden. Økonomene var fornøyde.

LES OGSÅ: Norske sykehus når ikke budsjettmålene

Magnussen-modellen, som ble innført i 2009, endret fordelingen av penger til helseregionene. Helse Midt-Norge fikk etter innføringen overført ekstra penger fra staten for å dekke skjevfordelingen mellom regionene. I 2012 ble Magnussen-modellen brukt som grunnlag også for den interne pengefordelingen i Helse Midt-Norge. Dette førte til protester i Møre og Romsdal.

Vi vil likevel tro at denne modellen er noenlunde fornuftig siden den ble innført nasjonalt. Innføring av Magnussen-modellen førte til økonomisk omstilling i de fleste helseforetak. For Helse Møre og Romsdal resulterte dette i mindre penger enn tidligere, men som en overgangsløsning fikk de over fire år tildelt ekstra midler. Til tross for dette har de ikke klart budsjettet sitt. At det er tøft for Helse Møre og Romsdal nå, etter å ha drevet med store underskudd i mange år, er lett å forstå.

Den økonomiske situasjonen i Helse Midt-Norge er svært krevende. Konserntillitsvalgte og konsernverneombud i Helse Midt-Norge har vært tydelige på dette i lang tid. Det er mange årsaker til bekymringene, men det overordnede er at det er for lite penger til fordeling mellom sykehusene. Det hjelper ikke at regjeringen sier at det bevilges mer, så lenge realiteten er at det verken tas hensyn til nye, dyre medikamenter eller store og dyre investeringer. De økonomiske bekymringene er ikke mindre på St. Olavs hospital. Driften har over flere år vært svært presset, og langtidsbudsjettet er dyster lesning. 


LES OGSÅ: Fylkesordfører: - Fullstendig urimelig

Medisinsk teknisk utstyr, som er helt nødvendig for god pasientbehandling, begynner å bli gammelt. Det er ikke avsatt tilstrekkelig med penger til å fornye dette. Bygningsmassen trenger vedlikehold, men sparetiltakene gjør dette vanskelig. Ansatte begynner å bli slitne etter mange år med høyt arbeidspress, fullt sykehus, årlige effektiviseringsrunder og innsparingskrav. Dette merker også pasientene. Framover er det likevel stadige krav om økende effektivisering, uten at man foreløpig vet hvordan dette kan gjennomføres.

Sylvi Listhaug må få lov til å si hva hun vil om fordeling av penger i helseregionen. Men vi er av den oppfatning at hun, som medlem av helse- og sosialkomiteen, også antakelig har relativt god kontakt med både partikollega og finansminister Siv Jensen og helseminister Bent Høie. Det er ikke Helse Møre og Romsdal som har for lite penger. Det er hele Helse-Norge som har for lite penger, og dette er Regjeringens ansvar.

LES OGSÅ: Et helsevesen slik vi ikke kjenner det

Vi, og hovedverneombud Anne Berit Lund, foretakstillitsvalgte for Fagforbundet, Delta og Psykologforeningen ved St. Olavs hospital mener alle at Helse Møre og Romsdal skal ha nok penger til å kunne drive sykehus og gi et forsvarlig helsetilbud til befolkningen i fylket. Det skal også St. Olavs hospital og Helse Nord-Trøndelag. Dette løses ikke ved å ta fra den ene og gi til den andre. Både St. Olavs og Helse Nord-Trøndelags økonomi er mer enn stram nok. Våre lokalsykehus har også vært gjennom store kutt de siste årene med blant annet nedleggelse av fødeavdelingen ved Orkdal Sykehus.

Så lenge regjeringen fortsetter den økonomiske tyningen av helseforetakene nasjonalt vil ikke denne situasjonen bli bedre. Det er kanskje enklere for rikspolitikerne hvis konfliktene om finansiering går over fylkesgrensene, for da kan de drive valgkamp i sitt eget fylke og vinne på det. Vi har sympati med våre kollegaer i Møre og Romsdal. Men det vil altså ikke løse noen problemer å ta midler fra andre som har stått i, og fortsatt står i, en svært krevende økonomisk situasjon.

LES OGSÅ: Høie krever ytterligere kutt i ventetiden – bes om å komme seg ned på jorden

De som har ansvaret for å gjøre noe med underfinansieringen av norske sykehus, er Sylvi Listhaug og hennes kollegaer. Splittende argumentasjon er ikke løsningen her, men derimot tilstrekkelig finansiering. Og det har regjeringspartiene alle muligheter til, særlig nå som de har flertall. For å sitere Siv Jensen på NRK 22. januar: Nå kan ikke Stortinget blokkere regjeringens forslag.

Hør våre kommentatorer snakke om ny regjering, trønderopprør og kommentatorbråk

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: De møtte sine jentesuperhelter


På forsiden nå