Kronikk

La kunstmuseet stå der det står!

Det finnes de som mener at Trondheim Kunstmuseum i Bispegata har sett sine beste dager. Det er bygningen de da mener, for virksomheten er i gode hender. Men huset, huset!

De som elsker kunstmuseet der det er, må stå opp for et viktig kulturbygg i Trondheim, mener tidligere museumsdirektør ved Trondheim Kunstmuseum i denne kronikken.  Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

Det finnes til og med de som mener at det er så ille at kunstmuseet absolutt må flytte, og samtidig flytte sammen med Nordenfjeldske kunstindustrimuseum. To museer i samme hus. Så praktisk. Ledelse, magasin, utstillinger, tekniske rom og pedagogikk i samme bygg.

LES OGSÅ: Trondheim kunstmuseum kjøper ikke Blekens Rita-bilder

Nå, to museer i samme hus skaper en del nye utfordringer, og spørsmålet er om noen av museene vil vinne på samdriften. Det er to virksomheter som på overflaten ligner hverandre (mer eller mindre vakre ting, for det meste materielle objekter, og produkter av menneskers skaperkraft), men der uttrykkene og bruks-, idé- og visningstradisjonene som pedagogikken bare flekkvis overlapper hverandre. Det er vanskelig å peke på vellykkede sammenslåinger av det her slaget i verden. Derfor er det ikke overbevisende bevist at like barn leker best.

Pontus Kyander  Foto: Rune Petter Ness

 

I selve verket er museumsbygget i Bispegata, tross sine fysiske brister, et fantastisk bygg for kunst. Det er ikke overraskende, for deres oppgave var nettopp å være utstillingsrom. Mens ledelsen for Museene i Sør-Trøndelag (MiST) er overbevist om det kloke i å flytte ut av lokalene, mistenker jeg at selve kunstmuseets personale, og ikke minst brukere, gjerne blir igjen i huset. Det er ikke slik at et kunstmuseum må være gigantisk. Halvstort er godt nok, spesielt når samlingen setter sine begrensninger.

LES OGSÅ: De kan ikke bygge «monsterboliger» her

Som tidigere museumsdirektør kjenner jeg museet ut og inn. Det er ikke i primært mangel på utstillingsrom som museet lider av. Derimot finnes det store behov for å skape universell tilgjengelighet (rullestolsrampe, og tilsvarende heis for bevegelseshemmede), forbedret logistikk for kunstverkene når det gjelder transportsikkerhet til - og i bygningen (lasterampe for lastebil, stor heis for kunsten, mellomlagring og konservering for innkommende og utgående leveranser), samt gode forhold for personalet for å arbeide med verkene. Det kreves et klimaanlegg som i det minste i overetasjen gir et inneklima som oppfyller moderne krav. Pedagogikken behøver adekvate rom på rett plass, og det kreves bedre og større kontor. Alle disse behovene kan løses i Bispegata gjennom et begrenset tilbygg. Hva som ikke kan løses på plassen, er magasinforholdene. De magasinene som finnes i museets kjellere, er for små og på alle måter feil. Det finnes et område der kunstmuseet og andre museer i MiST gjerne samvirker.

På det området som ligger mellom kunstmuseet og Trondheims Kunstforening kan et til bygg realiseres. Slike planer har om mulig altfor begrenset utforming, og er diskutert tidligere. Det skulle muliggjøre et tilbygg vegg i vegg med museet fra kjelleretasjen og tre etasjer opp, inkludert loftsetasjen der kontorene er i dag. I dette tilbygget skulle lastebilmottak, stor heis, besøksheis, tekniske rom, mellomlagring og rom før konservatoren kunne realiseres. Det skulle til og med inneholde rom for pedagogikk, formidling, foredrag mm. Gjennom å forlenge denne utbyggingen forbi museets fasade mot domkirkens park, skulle også en ny glassfasade kunne bygges mot sør. Den gir mulighet for å knytte sammen museets begge etasjer. Det muliggjør også en ny entré fra denne retningen, med kafé, bokhandel og alt som forventes av et moderne museum. Om man så vil, kan museets gamle atriumgård tilbakeføres fast med et glasstak ettersom ombyggingen muliggjør en omdisponering av utstillingsrommene.

LES OGSÅ: Uakseptabelt hvis kulturskatter blir ødelagt

Det er ikke et uoverstigelig problem å innrette et klimaanlegg i toppetasjen, da det finnes en hel del hule mellomvegger i bygget og en stor del uutnyttet loftsrom. Det finnes store muligheter for en arkitekt å finne gode løsninger innenfor den nye bygningsstrukturen – også gjennom å utnytte kjelleretasjen til for eksempel kino- og foredragsrom, pedagogikk eller annet.

Om Trondheim Kunstmuseum flytter fra sitt nåværende vakre og perfekt beliggende bygg, er det ikke bare som å kaste ut barnet med badevannet, men også i tillegg la badekaret følge etter. Dere som elsker museet der det er (men ikke som det er), stå opp for et viktig kulturbygg i Trondheim. Det er på sikt den beste løsningen.

Hør våre kommentatorer snakke om nye politiske skandaler, skyhøye strømpriser og den vanskelige humoren

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: De møtte sine jentesuperhelter


På forsiden nå