Kronikk

Byintegrert campus krever riving

En av hovedgrunnene til å samle NTNU på og rundt Gløshaugen, er å få samlokalisert de skapende miljøene innen kunst, arkitektur, musikk og design, og samtidig skape et møtepunkt mellom byen og universitetet.

Nedslitt: Noen av husene i Grensen er fraflyttet og ser ut til å være i dårlig forfatning. Det er i dette området den kan bli aktuelt å rive hus i forbindelse med etablering av campus.  Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Høgskolebakken er det beste stedet for å skape en slik møteplass, men det krever at vi har nok plass.

«Hvis politikerne bestemmer seg for at alle verneverdige hus skal tas vare på, vil NTNU trolig ikke ha noe annet valg enn å bygge sørover, mot Lerkendal», skriver Trygve Lundemo i Adresseavisen 25. januar. Han har rett. Trondheims politikere står nå foran et valg om hva som er best for byen på lang sikt: Skal all bebyggelse langs Høgskolebakken bevares eller skal vi utvikle et campusområde som binder sammen byen, Øya og Gløshaugen? Det vanskelige i denne saken er at det ikke er mulig å oppnå begge deler.

LES OGSÅ: Vil ha kommunen inn på NTNU-campus

For et år siden skrev vi her i Adresseavisen at NTNU står overfor en mulighet til å samle teknologiske og kunstneriske fagmiljøer på en unik måte som vil gi Norge et internasjonalt fortrinn. Siden den gang har Kunnskapsdepartementet gitt grønt lys til å utvikle en samling av de skapende og kunstneriske fagene i et KAM-senter. Med over 1800 studenter og 380 ansatte innen kunst, arkitektur, design og musikk blir dette landets største og tyngste miljø for skapende disipliner. KAM-miljøene har behov for nærhet til både publikum og andre fagmiljø på Gløshaugen, Øya og Kalvskinnet. Å samle fagmiljøenes laboratorier, verksteder, studio, galleri, konsert-, film- og teaterscener og formidlingsarealer i Høgskolebakken vil gi NTNU de beste forutsetninger for å skape ny kunnskap i spenningsfeltet mellom kunst og vitenskap.

Anne Kristine Børresen, dekan ved Det humanistiske fakultet, NTNU  

 

Fredrik Shetelig, dekan ved Fakultet for arkitektur og design, NTNU 

Et KAM-senter i Høgskolebakken gjør senteret lett tilgjengelig for folk i byen slik at dette kan bli bydelens storstue. Lokaliseringen åpner også for et lenge etterlengtet samarbeid med Studentersamfundet og eksterne parter med lignende behov for publikumskontakt og tverrfaglighet, for eksempel NRK. Det er heller ikke tilfeldig at NTNU har fått samfunnsoppdraget som kunnskapspartner for Kreativt Norge. En samlokalisering sentralt på campus og nært byen gir også de beste forutsetninger for et tettere samarbeid med skole, helsevesen, offentlig forvaltning og kulturnæringene – lokalt og nasjonalt.

LES OGSÅ: Tre nøtter til trondheimspolitikerne

Alt dette har et arealbehov på i overkant av 40000 kvadratmeter, og kan bare bli en realitet hvis det legges til rette for tilstrekkelig kapasitet i området. NTNU har gjennomført mulighetsstudier som viser at området har rom for et KAM-senter, men noen av de eksisterende bygningene må rives for å få til dette. Mange har vært bekymret for at siktlinjene fra hovedbygningen på Gløshaugen til Nidarosdomen vil ødelegges, men NTNUs planprogram for samling av campus fastslår at siktlinjene skal ivaretas, og at det er fullt mulig å bygge uten å ødelegge disse.

Politikerne kan velge å gå for fullt vern av eksisterende bebyggelse i området, men da vil resultatet bli at KAM-miljøene splittes opp, og at synergieffektene ved felles infrastruktur og samarbeidsområder forsvinner fordi dette må spres på andre deler av campus. Hvis NTNU må nedskalere KAM og bare har rom for deler av konseptet, vil det også redusere mulighetene for å etablere felles knutepunktfunksjoner som bibliotek, servering og felles læringsarealer i området. Uten nok areal vil KAM rett og slett ikke la seg realisere.

LES OGSÅ: NRK og NTNU vil bli samboere

Byens politikere står altså midt oppe i dette vanskelige dilemmaet om hvilken utvikling vi skal ha i området: bevaring av eksisterende bygninger og med redusert andel campusfunksjoner, eller en reduksjon av eksisterende bygninger og et inviterende og aktivt campusområde.

Det er viktig å huske på at campusutvikling i området langs Høgskolebakken ikke er en ny idé. Trehusbebyggelsen i Grensen ble kjøpt opp av NTH på 1960-tallet for å sikre utvidelsesmuligheter for campus. Hele området ble også omdefinert til sentrumsformål i Kommuneplanens arealdel i 2014 for å muliggjøre campusutvikling i området med spesiell tanke på realisering av KAM-senteret som for øvrig har vært i utvikling helt siden 2006.

Så hva veier tyngst? Vern av all bebyggelse eller å trekke NTNU mot sentrum? Vi har dyp respekt for at det er vanskelig å beslutte riving av bygg som har kulturhistorisk verdi, men skal vi få realisert en av grunntankene med å samlokalisere NTNU må et KAM-senter ligge i Høgskolebakken. Da kan dessverre ikke alle husene få stå.

Hør våre kommentatorer snakke om nye politiske skandaler, skyhøye strømpriser og den vanskelige humoren

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

HTML: Påmeldingsskjema nyhetsbrev (Mailchimp, ukens meninger

Hør vår debatt-podkast: De møtte sine jentesuperhelter


På forsiden nå