Kronikk

Barn må lære mer om snus og e-sigaretter

Tobakksindustrien får lov til å lansere nye nikotinprodukter, som snus og e-sigarett, for å lure barn til avhengighet av nikotin.

«USA har klart å få ned røykingen, men tillatt e-sigaretter. Intens markedsføring fra tobakksindustrien har lokket nye unge inn i avhengighet» skriver kronikkforfatteren.  Foto: Erik Nylander/TT, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Dette til tross for at den globale tobakksindustrien forårsaker over seks millioner dødsfall hvert år.

Kostnadene av aktiv og passiv røyk er enorme. Skadene fyller opp sykehusplasser, bl.a. på hjerte, lunge, nyre og rene kreftavdelinger. Det anslås 3200 færre krefttilfeller årlig om alle stumper røyken.

Tredje verden (sør/øst): De fleste land her mangler beskyttelsen, som vestlige land har. Blant annet helseadvarsler og vern mot reklame.

I USA slet Philip Morris (PM) med over 100 rettssaker. De dannet da et internasjonalt selskap, Philip Morris International (PMI), med base i Sveits.

PMI når nå gigantiske markeder i Asia og Afrika, og tjener enormt. De kjører glamorøse reklamer og deler ut gratis sigaretter til barn og unge med slagordet «røyk deg rik og uavhengig», også i land med sult, aids og tuberkulose.

Les også: Slik blir du snusfri på én måned

Det svenske snusselskapet Swedish Match (SM) fikk selge snus til Kina, men India og Afrika sa først nei: - Vi trenger ikke flere nikotinprodukter, men tiltak for å minske nikotinbruken! SM slo seg da sammen med PMI og lanserte snus som «sunnere enn røyking».

Snus i Norge: I 2005, ett år etter røykeloven, hadde 10 prosent av norske røykere klart å kutte røyken, og 94 prosent av de unge syntes da at snus var usexy.

Selv om EU sa nei, sa Norge ja til snus fra Swedish Match, og antallet norske snusere eksploderte. I dag snuser 878000 her, daglig eller av og til.

Noen påstår at snus er en bedre metode å kutte røyken på enn nikotinplaster/tyggis. Men en undersøkelse viser at bare 10 prosent av «plaster/tyggis-slutterne» fortsatte med dette. Tre av fire «sluttere» via snus, fortsatte med snus (SSB).

En dose snus inneholder litt under halvparten av sigarettens kreftframkallende stoffer, men mer nikotin enn en sigarett.

Snus har særlig økt hos yngre kvinner. Dette er uheldig fordi nikotin kan gi skader hos fosteret hvis kvinnen blir gravid.

Les mer: Flere snuser og færre røyker


75 milliarder per år: Har snusen bidratt til færre røykere i Sverige? Mye tyder på at det er blitt mange dobbeltbrukere: Både røyk og snus.

Hvert år begynner 16000 å røyke i Sverige. Av dem er 90 prosent barn og unge.

Professor Gilljam, Karolinska institutet, har studert en undersøkelse som nylig er gjort i 152 land om røykingens kostnader. Han har beregnet at røyking i Sverige koster samfunnet minst 75 milliarder av skattepengene. Over dobbelt så mye som tidligere antatt.

Enorme beløp går med bl.a. til å behandle skadene. I Sverige tar røykingen 12000 liv per år. Mer enn alkohol, narkotika, selvmord, hiv/AIDS og trafikkulykker til sammen!

I Norge er tallet litt under halvparten.

Les også: Nå røyker nesten ingen tenåringer lenger


E-sigarett-epidemien i USA: USA har klart å få ned røykingen, men tillatt e-sigaretter. Intens markedsføring fra tobakksindustrien har lokket nye unge inn i avhengighet.

På videregående skoler økte bruken ca. 80 prosent. 3,5 millioner amerikanske unge «damper» nå e-sigaretter. De tror det er mye mindre farlig enn røyking og tenker ikke på nikotinavhengigheten.

E-sigarettene kan også brukes til å innta narkotika, og USA opplever nå en økning av jevnlig bruk av cannabis.

Les mer: - Kampen mot tobakk er ikke over

Helsemyndighetene i USA advarer: Tobakksindustrien har kjøpt seg inn i e- industrien, og finansiert flere undersøkelser. Der hvor tobakksindustrien betaler, framstår e-sigaretter som en uskyldig måte å kutte røyken på.

Det er for tidlig å si noe om langsiktige helseeffekter. Men det er funnet økt risiko for såpass mange sykdommer at amerikanske helsemyndigheter nå advarer, og vurderer å ta dem ut av markedet. Nikotinen og andre kjemikalier i e-sigaretter gir avhengighet, og kan skade unge hjerner i utvikling. Sjansene dobles for at unge «dampere» begynner å røyke.

Norske «dampere» kjøper e-sigaretter via nettet. Hvis e-sigaretter, på grunn av EØS-avtalen, blir tillatt i butikker, vil vi trolig få økt bruk.

Kan avhengighet forebygges? Den svenske organisasjonen «Tobaksfakta» sprer forskning og nyheter om tobakk. Støttet av stat, kommune, Cancerfonden, Hjärt-Lungfonden, Astma- og allergiforbundet, en rekke medlemsorganisasjoner og Yrkesforeningar mot tobak.

Sverige har bl.a. også en ungdomsorganisasjon, «A Non Smoking Generation», som mottar så mye støtte at de har råd til flere prosjekter og ansatte. De foreleser på skoler om tobakksskader av røyk, snus og e-sigaretter.

Norge har Landslaget mot tobakksskadene (LMT) og Røykfrihet Miljø Norge (RMN) som tross liten støtte, arbeider målrettet med viktig informasjon til alle, spesielt til politikere, myndigheter, organisasjoner og media.

Ungdomsskolen har også det tobakksforebyggende programmet FRI.

Les også: Lund-saken i Høyesterett

Robert Lunds Minnefond: Fondet ble stiftet i 2001, for å hedre Robert Lunds minne og innsatsen han gjorde i kampen mot tobakkens skader. Formålet er å gi ungdom og opinionsledere kunnskap og innsikt i disse helseskadene. De ser det som viktig å nå barna før de begynner på ungdomsskolen.

Minnefondet er avhengig av støtte fra medlemmer og veldedige organisasjoner. De har siden 2016 årlig besøkt 7.-klasser på skoler i Orkdal og omegn med prosjektet «Nikotinfrie barn og unge», og delt ut heftet med samme navn. Boken «Århundrets bedrag» har vært delt ut til enkelte ungdomsskoler.

Haakon Øyaas Wuttudal i UpNorth Film, Orkanger, besøker klassene, foreleser og viser en tobakksforebyggende film som fondet har fått laget. Den gir kunnskap med humor: «Læreren».

Elevene setter tydelig pris på denne kombinasjonen, og synes det er spennende med besøk utenfra.

Minnefondet vil gjerne utvide tilbudet til flere skoler rundt i landet, men dette er avhengig av mer og sikrere støtte.

Hør våre kommentatorer snakke om: Varslingssak i Trondheim Ap, Venstres vei videre og ny storfilm om polarhelten

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

HTML: Påmeldingsskjema nyhetsbrev (Mailchimp, ukens meninger

Hør vår debatt-podkast: De møtte sine jentesuperhelter


Tone Bergli Joner er forfatter  

Tone Bergli Joner er forfatter  

På forsiden nå