Kronikk

Byutvikling er et forsømt kapittel

Trondheim har en vakker byplan med åpne gater som ender i allmenninger mot elv og kanal og med klare siktlinjer. Men hva er i ferd med å skje, eller rettere; har pågått altfor lenge?

Thingvallagården, populært kalt «Kråkeslottet», er restaurert for 85 millioner kroner. Det mener byantikvaren forplikter også til å ta vare på de gamle husene i Grensen (bl.a. bygget bak til v.)  Foto: NSW Arkitektur

Saken oppdateres.

Fortettingen mot fjorden er i full gang og med den forsvinner utsikten. Det er tydelig stor forvirring om byutviklingen i Trondheim. Byplankontoret er satt til oppgaven, mens de besluttende politikerne er både splittet og synes å mangle tilstrekkelig kulturelt gangsyn. I de senere år er det kommet flere angremeldinger fra politikere.

LES OGSÅ: Byintegrert campus krever riving

Først ut var Geir Waage (Ap) som angret på at han hadde sagt ja til det store hotellet på Brattøra, primært fordi det stenger utsikten mot Munkholmen og fjorden. Etter at «Monsterhallen» på Nidarø var vedtatt, kom Ingrid Skjøtskift (H) med en klar angremelding, mens det fortsatt var mulig å snu, snart etterfulgt av Trond Åm (V).

Ole Wiig  Foto: Svein Inge Meland

 

Mens disse angremeldingene er dessverre blitt historie, er dagens høyaktuelle tema utvidelsen av NTNU. Ikke bare ønsker universitetets ledelse å nedbygge deler av Høyskoleparken. Nå står også det gamle og kvalitetsrike boligområdet Grensen mellom Høyskoleveien og Christian Fredriks gate for fall.

LES OGSÅ: Vil ha kommunen inn på NTNU-campus

Grensen er oppkalt etter grensen mellom Trondheim og Strinda, som gikk her til 1892, og er et bygningsmiljø fra 1860-årene. Dersom politikerne ikke stopper de riveglade kreftene på NTNU, vil dette helhetlige og spennende bygningsmiljøet fra 1860-årene forsvinne, med unntak av Tingvallagården som nylig er blitt restaurert.

I en kronikk i Adresseavisen 8. februar skriver dekanene Anne Kristine Børresen og Fredrik Shetelig at «Politikerne kan velge å gå for fullt vern av eksisterende bebyggelse i området (Grensen), men da vil resultatet bli at KAM-miljøene (kunst, arkitektur og musikk) splittes opp, og at synergieffektene ved felles infrastruktur og samarbeidsområder forsvinner fordi dette må spres på andre deler av campus». Er det virkelig så enkelt at KAM-miljøene vil bli oppsplittet og synergieffekter forsvinner ved andre mulige felles lokaliseringer? Kanskje dekanene burde besøke vellykkede campuser som Cambridge og Oxford, Harvard og Yale, hvor nettopp de beste resultater og vellykkede synergier oppnås ved mer byorienterte campuser.

LES OGSÅ: Tre nøtter til trondheimspolitikerne

Trondheim byr også på samme mulighet. Bycampus og vern lar seg forene på en glimrende måte ved at NTNU tar i bruk de svært store arealene som er til disposisjon på den andre siden av elven – noen steinkast unna husene som man nå vil rive. Det gjelder bl.a. Leüthenhaven – en offentlig eid tomt som fortsatt ligger ubenyttet og vil være glimrende egnet for eksempelvis et senter for kultur, arkitektur og musikk – vegg i vegg med andre viktige kulturinstitusjoner og universitetsbygg.

Leüthenhaven vil kanskje også være den beste tomten for studenter og NTNU der den ligger midt i hjertet av en sentral del av campus og i kort avstand til Nidelvens bredd på den side av byen hvor universitetet skal bygges ut.

Her kan rektor Gunnar Bovim få både i pose og sekk. En utbygging som forsterker den urbane bycampus og NTNUs satsing på Kalvskinnet som del av campus, og samtidig bevare verdifulle og verneverdige hus ved Gløshaugen. Det vil gjøre NTNU og den bynære campus enda mer attraktiv for både universitetet og byen, og ikke minst for studentene, som er det viktigste aktivum både for NTNU og dets vertskommune.

Mange av oss har et intenst ønske om å utvikle Trondheim til en attraktiv internasjonal by, og hvor vi i norsk sammenheng tar opp konkurransen med hovedstaden. Det forutsetter at Trondheim har politikere som er villig til å drive gjennom to viktige utviklingstrekk parallelt. Det ene kan beskrives som «Rettedal-modellen». Mange har med glede sett TV-serien «Lykkeland» som viser hvordan Rogalands mektige leder Arne Rettedal utmanøvrerte alle andre og sørget for at Stavanger, og ikke Trondheim, ble landets oljehovedstad.

LES OGSÅ: Skal byen velge NTNU eller gamle hus?

Hadde Olav Tryggvason vært like passiv som dagens politiske og administrative ledelse i Trondheim hadde vi neppe hatt noen by ved Nidelvens bredd, men kanskje et utredningsutvalg for å vurdere hvor mange innbyggere vi hadde plass til. Dersom Rettedal-metoden var fulgt, ville de sentrale sentrumsområdene på Nyhavna, Brattøra og Vestre Kanalhavn for lengst vært pulserende deler av det urbane Trondheim. Det kunne ha bodd 50 000 flere mennesker i gangavstand til sentrum, kanskje enda flere.

Men like viktig som en offensiv og handlekraftig politikk for urbanisering og fortetting, er den andre tanken. Det er vår vilje til å ta vare på og vise respekt for de arkitektoniske og bymessige kvaliteter som er skapt av dem som har gått foran oss. Rasering av verdifulle bevaringsverdige perler som Grensen gjør ikke byen mer attraktiv, det forringer kvaliteten. I den offentlige debatt gis det ofte inntrykk av at vi her står overfor to motstridende interesser. De som ønsker vern og de som ønsker utvikling. Mer feilaktig kan det ikke bli.

Dersom Trondheim sentrum gjøres om til et museum, som nå er i ferd med å skje, mister Trondheim sin kvalitet både som by og som opplevelsessenter for historisk, arkitektonisk kvalitet. Ved samlingen av universitetets campus har vi en unik mulighet til å kombinere byvekst og vern. I sentrum, inkludert Kalvskinnet, er det store tilgjengelige områder for universitets- og byutvikling.

LES OGSÅ: NTNU vil rive gamle trehus for å få plass til universitet

Verken Trondheim eller NTNU har behov for å rasere bevaringsverdige hus for å realisere campusprosjektet. Tvert imot vil det styrke både NTNUs og byens attraktivitet at respekten for de historiske kvalitetene går hånd i hånd med viljen til å utvikle Trondheim som et attraktivt urbant sentrum.

Hvilke politikere og hvilke politiske partier tør ta denne stafettpinnen i årets valgkamp?

Hør våre kommentatorer og gjest Jonas Skybakmoen snakke om Venstre-bråk, Skippysenteret og trøndersk kulturliv

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

HTML: Påmeldingsskjema nyhetsbrev (Mailchimp, ukens meninger

Hør vår debatt-podkast: De møtte sine jentesuperhelter


På forsiden nå