Kronikk

Innovasjonsløype mellom Gløshaugen og Elgeseter

Nå har vi muligheten til å realisere mange viktige mål med ett enkelt grep! Det krever politisk vilje, evne og visjoner for fremtiden.

Slik mener NTNU at IKT og økonomimiljøene kan bindes tettere sammen samtidig som den sammenhengende parken ivaretas.  Foto: Eggen Arkitekter

Saken oppdateres.

Et innovasjonssenter lokalisert i Hesthagen har vært utredet og lansert en rekke ganger de siste femten årene. Et senter lokalisert nettopp her vil kunne samle det nå svært spredte økosystemet for innovasjon i Trondheim. Det vil åpne campus og bli en inngangsport til NTNU fra vest, det vil skape grobunn for et innovasjonsdistrikt som kan bli unikt i landet, og det kan gi bydelen Elgeseter en ansiktsløftning.

LES OGSÅ: Huset de bor i, kan bli revet for nytt universitet

Særlig aktuelt er mulighetene for nå å kunne binde IKT og økonomimiljøene ved NTNU nærmere sammen. Samfunnstrendene viser et klart behov for videreutvikling av fag og forretningsmuligheter i nettopp denne grenseflaten: Fintech, digital økonomi og nye datadrevne forretningsmodeller er noen eksempler. IKT og elektromiljøene er allerede størst på teknologidrevet innovasjonsaktivitet på NTNU, mens økonomifakultetet har fag som spenner fra entreprenørskap, innovasjon, kommersialisering, markedsføring og ledelse. Å koble disse miljøene tettere sammen både geografisk og faglig vil styrke begge sider, og legge til rette for enda bedre innovasjonsresultater og mer verdiskaping fra NTNU.

Dekan Monica Rolfsen  Foto:

 

Trondheim har lenge smykket seg med tittelen «Teknologihovedstaden», med tilhørende spenstige visjoner om nyskaping, industri og næringsliv. Det skjer mye, men potensialet er langt fra tatt ut. Mange gode ideer ser aldri dagens lys, men forblir dypt nede i forskernes skrivebordsskuffer. Her har NTNU selv tatt grep, ved å ansette femten innovasjonsledere med mandat å lete frem gode ideer. Nytt av året er stipend til PhD-studenter med gründerplaner.

Geir Øien 

 

En annen viktig hindring er manglende pengestøtte til bedrifter i ulike oppstartsfaser. Her er mange gode initiativ tatt; såkornfond er etablert, og trønderske bedrifter har økende fokus på å bruke kapital til å investere i ny virksomhet. En tredje hindring er at de mange klyngene vi har i Trondheim av oppstartsbedrifter, inkubatorer, akseleratorer og virkemiddelaktører, er geografisk spredt. Det er ikke nok lokaler til alle bedriftene som studentene fra Entreprenørskolen, Start og Spark etablerer i løpet av studiet. Disse studentbedriftene burde dessuten hatt mye mer daglig kontakt med næringsliv, kapitalforvaltere og andre gode hjelpere for kreativ felles problemløsning.

LES OGSÅ: Vil rive gamle trehus for å bygge universitet

LES KOMMENTAREN: Skal byen velge NTNU eller gamle hus?


All internasjonal erfaring tilsier at tett og nær kontakt mellom entreprenører skaper økt engasjement, utveksling av kunnskap og erfaring og økt attraktivitet. Dette kan et innovasjonssenter i Hesthagen, som bindes sammen med teknologimiljøene på Gløshaugenplatået gjennom en «innovasjonsløype» med fagmiljø fra teknologi, økonomi og ledelse bidra til å løse. Det er nok areal til å samle økonomimiljøene sammen med aktører som SIVA, Innovasjon Norge, TTO, arealer for studentinnovasjon, NTNU Accel, såkornfond og andre aktører. Kommersialisering av teknologi er en satsing for regionen, og i tråd med dette har Trondheim kommune nylig lansert ideen om å utvikle området fra Hesthagen og vestover til «Innovasjonsdistrikt Elgeseter».

LES OGSÅ OM KAMPEN OM HØYSKOLEPARKEN HER


Med samlingen av campus har vi mulighet til å videreutvikle allerede sterke fagmiljøer innen innovasjon og nyskaping – både i akademia, næringsliv og det offentlige – til et innovasjonsdistrikt av nasjonal betydning. Det sterke samvirket mellom universitet og kommune er en styrke som gjør at vi i Trondheim er spesielt godt egnet til å virkeliggjøre en slik ambisjon.

En tettere forbindelse mellom Hesthagen og Gløshaugen er avgjørende for å realisere dette potensialet. I dag mangler vi gode adkomstveier. Det er riktignok en forholdsvis kort spasertur i luftlinje, men kun dersom man er i god fysisk form og det ikke er for mye snø, is eller søle. Traseen er bratt, utilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser, og oppleves i dag som en barriere. I en fremtidig campus bør det være mulig å forflytte seg under tak fra Hesthagen til Gløshaugen på få minutter.

LES OGSÅ: Kråkeslottet reddet i siste liten

Dette fordrer noe bebyggelse helt sør i parken. En interessant løsning vil være lav og skånsom utbygging langs dagens asfaltbelagte gangforbindelse, kombinert med en overbygd forbindelse med heis/trapp. Byggene må være lave og nedfelt i bakken, ikke skade solforholdene, henvende seg ut mot parken, bidra til å åpne campus og til å berike den totale opplevelsen av området. Det er nettopp en slik løsning NTNU har utforsket i campusplanene.

Betydningen av felles og utadrettede møteplasser er svært viktig. Man kan se for seg serveringssteder og åpne publikumsarealer i tilknytning til innovasjonssenteret. Hva med tegnevennlige servietter for øyeblikkelig nedtegning av gode ideer som oppstår over kafébordet? Eller bordflater som kan tegnes på med tusj og vaskes av etter endt idédugnad? Parkområdene er også helt sentrale, og derfor har NTNU sett på hvordan det sammenhengende grønne beltet i parken kan ivaretas samtidig som vi imøtekommer NTNUs og Trondheim kommunes målsettinger om faglig utvikling og verdiskaping.

LES OGSÅ: Frykter politikerne sender NTNU-campus til Nardo

En slik utnyttelse åpner muligheten for en «innovasjonsløype» fra toppen av platået og til og med dagens bebyggelse i Elgeseter gate, og vil være svært viktig for at NTNU skal kunne svare på samfunnets forventninger knyttet til innovasjon og entreprenørskap på en enda bedre måte enn i dag.

Hør våre kommentatorer og gjest Jonas Skybakmoen snakke om Venstre-bråk, Skippysenteret og trøndersk kulturliv

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

HTML: Påmeldingsskjema nyhetsbrev (Mailchimp, ukens meninger

Hør vår debatt-podkast: De møtte sine jentesuperhelter


NTNU ønsker å bygge i tre hovedområder:
  • Området mellom Studentersamfundet og opp mot Hovedbygningen langs Høgskoleveien og i Grensen (cirka 40 000 kvadratmeter). Det innebærer riving av noen eksisterende hus som er eid av NTNU, kommunen og andre. Men det er ikke snakk om å rive Thingvallagården, også kalt kråkeslottet.
  • Mellom Handelshøyskolen og Gløshaugen gjennom parkeringsplassen på Hesthagen og i den sørlige delen av Høyskoleparken, kalt Vestskråningen (snaut 35 000 kvadratmeter totalt). Det er sterke protester mot bygging i parken.
  • Nybygg og ombygging på Gløshaugen.
På forsiden nå