Kronikk

Vi må se på en stor vindturbin som en slank og elegant konstruksjon

Videreutvikling av norsk vann- og vindkraft vil gi lønnsomme arbeidsplasser og er viktig for det grønne skifte i Europa.

Byggingen av Norges største vindpark i Roan er et av flere vindsatsinger i Trøndelag. Det vil gi lønnsomme arbeidsplasser og er viktig for det grønne skifte i Europa, mener kronikkforfatteren.  Foto: Foto: RUNE PETTER NESS

Saken oppdateres.

Industrialisering har gitt oss en fantastisk økning i den materielle levestandard, energi er en essensiell innsatsfaktor. Til nå har fossile energikilder vært dominerende, atmosfærens CO2 nivå har stadig økt og satte ny rekord i 2018. FNs klimapanel IPCC har sagt at netto CO2 utslipp må nullstilles innen 2050. I tillegg må CO2 trekkes ut av atmosfæren for å nå 1,5 graders målet.

LES OGSÅ: Mener utbygging på Innvordfjellet bryter med flere lover

DNV-GL (Det Norske Veritas-Germanischer Lloyd) har nylig laget en prognose for kraftmarkedet i Europa som er forenlig med Parisavtalen. Kull og kjernekraft er størst i dag, etter hvert ventes gasskraft å overta. Fra 2035 er kull ute av bildet, vind blir ledende og er i 2050 over dobbelt så stor som gass, fem ganger større enn kjerne, og like stor som sol, biomasse og vannkraft til sammen. Vind blir Europas viktigste el-kilde. Ifølge NVE koster nå ny elkraft i Norge fra vann og vind under 40 øre/kWh, billigere enn både kull-, gass og kjernekraft.

Jørgen Løvseth 

 

Norge har gunstige forhold for vindkraft, typisk 50 prosent høyere produksjon enn aktuelle steder på kontinentet. Vindturbiner fanger mye energi. For eksempel vil de fire parkene på Nord-Fosen som nå bygges gi en elproduksjonen på ca. 4 W/m2. Til sammenligning er varmeverdien av tilveksten i produktiv norsk skog 0.07 W/m2. Videreforedling i et flisefyrt varmekraftverk gir kanskje 30 prosent av energien ut. Per arealenhet gir altså vindparken ca. 200 ganger mer elkraft enn norsk skog kan gi. Vindparker på egnede steder med totalt én prosent av Norges landareal kan gi en produksjon på 110 TWh/a, nær 80 prosent av vannkraften.

LES OGSÅ: Ingen grenser for vindkraft?

I Norge blåser det mest om vinteren. Det er typisk tre ganger mer vindkraft i januar enn i juli. Dette bidrar til å holde vannmagasinene fylte til vårflommen kommer. Deler av vannkraften er lett regulerbar, og kan jevne ut værvariasjonene i vindkraft. Det norske kraftsystemet er koblet til det europeiske ved kraftlinjer til Sverige; kabler til kontinentet og UK er under bygging. Norge kan bli en viktig leverandør av balansekraft som tillater mer vindkraft i våre naboland. Danmark nyter allerede godt av dette gjennom det nordiske nettet.

I kraftnett er kjemiske batterier fortsatt kostbart, og den klart mest brukte lagringsteknologi internasjonalt er pumpekraftverk. Reverserbare turbiner pumper vann opp til øvre basseng ved overskudd av elkraft, og gir kraften tilbake (med 85 prosent virkningsgrad) etter behov. Slik utbygging vil være aktuelt i Norge for å øke kapasiteten for balansekraft. Solceller (PV) er spesielt krevende når det gjelder «backup» pga. døgnvariasjon. Konsentrerende solkraftverk, CSP (Concentrating Solar Power) har varme som mellomprodukt, og varme kan lagres rimelig for å gi kombinasjonen PV og CSP ønsket døgnprofil. Store fremskritt vil gjøre CSP konkurransedyktig i pris i områder med mye direkte sol.

LES OGSÅ: Uten sort bunnlinje blir det ikke grønt skifte

Kullkraft medfører utslipp av 0,7 – 1,0 kg CO2, ca. 0,02 kg SO2 og NOx per kWh, moderne gasskraft ca. 0.35 kg CO2/kWh. En stor vindturbin i Norge som erstatter kullkraft vil spare naturen for rundt ett tonn CO2 per time, redusere sur nedbør og i gjennomsnitt produsere rundt 1 MW (1000 kW). NVE forventer at vindkraft er lønnsomt uten subsidier fra 2020. I 2025 antas produksjonspris 25–30 €/MWh og markedspris 40 €/MWh. Dette kan gi grunnlag for norsk eksport og videre utbygging av «ren» kraftkrevende industri. På tross av ren elektrisitet er Norges CO2-utslipp for høye med 8,5 tonn/innbygger og må ned. Sverige har 4,2 og Danmark 6,1 tonn /innbygger.

Mange mener turistene blir skremt av vindturbiner. Typiske turistområder kan vernes. Og turister flest vil være fullt klar over at vindkraft er viktig for miljøet. Undersøkelser viser at de som ser hensikten med vindkraft også stort sett er positive til synet av turbinene. Vi må se på en stor vindturbin som en slank og elegant konstruksjon som rolig roterer, en runde hvert fjerde sekund, og gir elkraft uten utslipp til 500 husholdninger (etter NVE-standard).

Noen naturvernere angriper vindkraft fordi den reduserer arealet av uberørt natur. Etter min mening er klimagassene den store trussel. De gjør at havet stiger og blir surere. Økosystemene forandrer seg til dels dramatisk på land og i hav. Fortsetter økningen kan den komme helt ut av kontroll på grunn av metanutslipp fra tinende tundra og økt anaerob nedbrytning av gammel biomasse. IPCC anslår at i 2050 vil 1,5 oC oppvarming gi en havstigning på 0,26 til 0,77 m. Videre utvikling er usikker fordi økt temperatur gjør at breene på Grønland og Antarktis kollapser på nye måter. Scientific American, februar 2019, inneholder en beregning som viser at i 100-års perspektiv kan kollaps av Thwaitesbreen i Antarktis alene gi havstigning på 3,4 m i løpet av noen tiår. Smelter breene i polområdene stiger havet over 60 meter.

LES OGSÅ: - Det blåser mer til havs, det er færre arealkonflikter og det er mulig å bygge større vindmøller

Samer med beiterett for rein i planlagte vindparker har protestert og delvis fått medhold. Ulemper kan klart oppstå i utbyggingsfasen. Ca. 3 % av arealet blir disponert til veier, parkering, etc.; 97 prosent beholder opprinnelig vegetasjon og kan beites. I noen undersøkte områder er det ingen forandring i tamreinens bruk av områdene før og etter utbygging, andre steder er det en viss reduksjon. Det er en selvfølge at reineiere med etablert beiterett må få full erstatning for tap de påføres. NVE undersøker for tiden hvilke områder som egner seg best for vindkraftutbygging; reindrift er ett av elementene som inngår i vurderingen.

Videreutvikling av norsk vann- og vindkraft vil gi lønnsomme arbeidsplasser og er viktig for det grønne skifte i Europa.

Du kan høre hele podkasten ved å klikke på denne lenken eller ved å klikke på bildet nederst i denne saken.

Skur - episode 3

På forsiden nå