Kronikk

Vil brexit føre Norge tilbake til britene?

Norge fulgte Storbritannia tett i europeisk politikk etter andre verdenskrig og frem til 1973. Det var basert på erfaringer fra krigen, delt syn på overnasjonalitet og felles interesser innenfor sikkerhet og handel.

Storbritannia er delt i synet på Brexit. I går ble regjeringens forslag til avtale på nytt nedstemt. Kronikkforfatteren skriver om en Brexit-avtale vil bringe britene enda nærmere Norge.  Foto: NTB / Scanpix

Saken oppdateres.

Krigen hadde forsterket forholdet mellom landene. I 1946 skrev den britiske ambassadøren i Norge til utenriksminister Bevin at «vennskapsbåndene med Storbritannia er nå sterkere enn aldri før». Med arbeiderpartiregjeringer i Oslo og London styrket båndene seg ytterligere inn mot 1950-tallet.

LES OGSÅ: EU-topp: Britene har kastet vekk sin siste sjanse

Forsvarssamarbeidet med Storbritannia fortsatte etter frigjøringen. Norge kjøpte militært materiell fra britene og deltok med Tysklandsbrigaden under britisk kommando. Det var også britisk og amerikansk press som gjorde at Norge til slutt valgte Nato-medlemskap i 1949. Bevin sa til utenriksminister Hallvard Lange at Skandinavia ikke kunne forvente å få hjelp til å bygge opp forsvaret uten å forplikte seg tydelig til den vestlige siden. Etter det har Nato, og et nært samarbeid med USA, vært hjørnesteinen i begge lands sikkerhetspolitikk. Det er liten grunn til å tro at brexit vil rokke ved dette.

Geir Almlid 

 

Britene var Norges viktigste handelspartner etter krigen. Det preget norsk tilnærming til de ulike handelssamarbeidene som utviklet seg i Vest-Europa. Begge landene valgte å motta Marshallhjelp, som viste at de var villige til å godta prinsipper om frihandel. Men det var sterk felles motstand mot å bli med i overnasjonale institusjoner. Storbritannia og Norge valgte heller å opprette Efta i 1960 som et motsvar til det langt mer ambisiøse EEC på kontinentet.

LES OGSÅ: Underhuset har stemt ned brexitavtalen på nytt

De sterke politiske og handelsmessige båndene gjorde at norske regjeringer fulgte Storbritannia også da de brått snudde og søkte om EECmedlemskap i 1961 og 1967. Begge gangene trakk Norge sin søknad da de Gaulle stoppet britene. Også i 1970 kom en norsk søknad i kjølvannet av et nytt britisk forsøk. Det fantes flere motiver for EEC-medlemskap, men båndene til britene var direkte utløsende for de norske søknadene. Stortingsrepresentant Karl Brommeland (KrF) sa i 1970 det mange tenkte: Den beste løsningen i EF-spørsmålet er at britene trekker sin søknad.

Først ved folkeavstemningen i september 1972 gjorde Norge et alvorlig brudd med den britiske Europa-politikken. Forholdet til Storbritannia forble godt også etter det, men landet mistet gradvis sin prominente posisjon for Norge. Amerikanerne var allerede den viktigste sikkerhetsgarantisten, og Sverige og Vest-Tyskland hadde blitt minst like store eksportmarkeder.

LES OGSÅ: OECD: Handelskrig og brexit demper farten i verdensøkonomien

Flere momenter taler for at Norge og Storbritannia etter brexit kan finne tilbake til et langt tettere samarbeid, likt det før 1973. Landene er ikke så ulike når det gjelder hvor nært de er knyttet til EU. Britene har vært det mest skeptiske og minst integrerte av EU-medlemmene, og Norge det mest ivrige og integrerte ikke-medlemmet. Dette gjør kanskje utgangspunktet for å bygge en ny allianse lettere.

Befolkningene preges også av utbredt grunnleggende skepsis til overnasjonalitet og en følelse av å være en outsider i Europa. Dette har bundet dem sammen før. Mange i Norge ville nok stilt seg positive til en utvikling mot en større blokk i Europa i utkantene av kontinentet som vi så på 1960-tallet, med løsere integrasjon og større nasjonal selvbestemmelse. Men dette virker lite sannsynlig. Blant annet er øvrige tidligere Efta-medlemmer nå dypt integrert med EU og har ikke så sterk EU-motstand som Storbritannia har hatt.

I dag har britene igjen plassen som Norges viktigste eksportland, ikke minst på grunn av olje og gass. Dette gjør det fremtidige anglo-norske forholdet viktig. Brexit betyr at EØS-avtalen ikke lenger gjelder for Norges handelsforhold til britene. Det er derfor sannsynlig at landene på sikt forhandler frem en omfattende handelsavtale for å erstatte fordelene med EØS-forholdet mest mulig.

En britisk EØS-løsning, og kanskje til og med Efta-medlemskap, blir oftere nevnt i Storbritannia. Men dette virker å være primært i desperasjon rundt frykten for en hard Brexit. Løsningen har blitt avvist av de fleste parlamentsmedlemmer tidligere. Den vil innebære fortsatt bortimot fri innvandring fra Europa og aksept av EUs regler for det indre markedet, som var sentrale elementer i brexit-kampanjen. Dessuten er mange i Norge skeptiske til dette. En frykt er at britenes obsternasighet mot EU ville fortsette, og dermed sette hele EØS-avtalen i fare. Det er likevel et annet spørsmål om Norge kan si nei om britene mot formodning skulle ønske å bli med i Efta.

LES OGSÅ: Oljeopptur gjør NHO optimistiske til Norges økonomi

På nei-siden i Norge er det uttrykt at brexit bør gi en ny EØS-debatt. Håpet er da at Norge kan få en løsere tilknytning til EU, lik den Storbritannia kan ende opp med. Men fortsatt virker det som flertallet i norsk politikk ikke ønsker en svekkelse av EØS-avtalen, eller et sterkere Efta som en alternativ blokk til EU.

Brexit gjør at Norge og Storbritannia igjen står sammen på utsiden av Europa. Det vil føre til mer koordinering og samarbeid mellom dem, uavhengig av typen tilknytning til EU. Men det er lite sannsynlig at landene vil utvikle et så nært politisk og økonomisk forhold som de hadde de første tiårene etter krigen. Da balanserte britene i større grad de seks EEC-landene. I dag er EU langt mektigere enn Storbritannia politisk og handelsmessig. Norge er dypt og bredt integrert med EU, gjennom EØS, Schengen og en rekke andre samarbeid, og Brexit peker ikke mot et nytt fullverdig alternativ til dette. Kreftene i Norge som ivrer for tett EU-tilknytning er sterkere enn de som ønsker mer utenforskap.

Hvis derimot brexit er starten på slutten for EU, og vi får et mer ustabilt Europa, vil kanskje et spesielt sterkt forhold til Storbritannia igjen være ønskelig for flere.

Du kan høre hele podkasten ved å klikke på denne lenken eller ved å klikke på bildet nederst i denne saken.

Skur - episode 3

På forsiden nå