Kronikk

Viktig at helsearbeidere unngår klikksammenbrudd

Helseplattformen har en prislapp på 2,7 milliarder kroner. Man kan få mye for en slik sum, men nå er det kanskje smarteste å tenke nøkternt.

Helsearbeidere i regionen vil helt sikkert få et nøkternt, velfungerende, søkbart, dynamisk journalsystem, skriver kronikkforfatteren Her er Torbjørg Vanvik, leder for Helseplattformen i samtaler med kollegene Lars Henrik Hegrenæs og Marit Olstad Røe.  Foto: Espen Bakken

Saken oppdateres.

Adresseavisen har prisverdig bidratt til debatten om det nye pasientjournalsystemet Helseplattformen som skal innføres ved behandlingssteder i Helse Midt-Norge, hos fastlegene og i kommunehelsetjenesten fra 2021.

LES OGSÅ: Sykehus kan lammes totalt hvis elektronikken ikke fungerer

Avisens kommentator Hovde skriver at «nå kommer det beryktede systemet til Trøndelag». Styreleder Breiby ved St. Olavs hospital uttrykker bekymring og sykehusets direktør Aasved sier det kan bli «ekstremt krevende». Overlege og professor emeritus Gisvold spør i et debattinnlegg om «det er vi som kontrollerer teknologien eller om teknologien er i ferd med å kontrollere oss».

Trude Basso  Foto: Privat

 

Helseplattformen har en prislapp på 2,7 milliarder kroner. For dette kan den amerikanske IT-giganten Epic etter sigende legge nesten hva enn man måtte begjære av funksjoner inn i journalsystemet. Bansler er professor i Datalogi ved Universitetet i København og har gjennomgått relevant forskning på effekter av Epic. Han forteller at systemer som Epic – og Cerner som konkurrerte om anbudet for vår region – fokuserer på strukturerte data for å gi grunnlag for planlegging, kvalitetssikring, fakturering osv.

Les også: I dag sier Helse Midt-Norge ja til tidenes største IT-investering

Harvard-professor John Halamka beskriver et «klikk-helvete» for amerikanske helsearbeidere, og at fire av ti leger uttrykker at de ønsker å slutte i jobben. Innlagte hindringer man må klikke seg forbi for å få utført den jobben man tenkte å gjøre blir også hyppig kritisert i Danmark. Dette er altså systemer som i utgangspunktet høres best designet for dem som skal styre helsetjenestene, og ikke for dem som skal yte dem. Kritikken fra den danske Rigsrevisionen var derimot ikke rettet mot Epic, men mot ansvarlige for innføringen og hvordan selve innføringen av det nye systemet ble gjennomført.

Dagens journalverden der fastlegene sitter på én journal, sykehjemmene på en annen og sykehusene på en tredje stikker kjepper i hjulene for effektive helsetjenester og informasjon forsvinner på veien. Det elektroniske journalsystemet sykehusene har i dag er lite mer enn en ikke-søkbar pdf-versjon av den gamle papirjournalen. Det er åpenbart at det er mulig å få et mye bedre arbeidsredskap med Helseplattformen enn det vi har i dag. Men har Helseplattformen mot til å motstå alle funksjoner som teoretisk er mulig å få fra Epic for 2.7 milliarder kroner? Mot til å unngå at helsearbeidere i Midt-Norge klikker i «klikk-helvete»?

Les også: Et privat firma fra USA får tilgang til våre helsedata

Det snakkes varmt om innlagt brukerstøtte for behandling og medikamentvalg, ferdige undersøkelses- og oppfølgingspakker basert på vedtatte prosedyrer, og direktekoblinger mot lokale og nasjonale registre. At man for pasientsikkerhetens skyld, eller for nasjonens helses skyld skal dokumentere at noe er gjort for å få gjøre noe annet. Tanken er blant annet at systemet skal forhindre feil og optimalisere behandling, at behandlingen blir harmonisert internt på et sykehus, og mellom sykehus, og at man enkelt skal kunne hente ut behandlingsdata.

Det er ikke bare ledere som fremsnakker slike system. På hver tue sitter gjerne en fagansvarlig lege, sykepleier eller forsker som gjerne vil ha mer kontroll på sin egen tue. På et sykehus er det mange tuer, pasientene sitter slett ikke stille på en utvalgt tue og gjennom en vanlig arbeidsdag springer en kliniker fra tue til tue mens han eller hun prøver å gjøre en fornuftig jobb.

Selv om brukerstøtte, prosedyrer, registerkoblinger og bevisste hindringer legges inn i beste hensikt, vil alt dette uten tvil kunne føre til mentale klikksammenbrudd hos helsearbeidere. Jo tyngre systemet lastes, jo større er sannsynligheten også for at man får tekniske sammenbrudd.

LES OGSÅ: Skal utvikle ny pasientjournal for Midt-Norge

Et journalsystem må designes for dem som skal bruke det som et arbeidsverktøy og for å sikre at du som pasient får behandling basert på oppdaterte opplysninger. Et journalsystem er ikke ment å skulle lære opp helsearbeidere i jobben sin. Hvis helsearbeidere på en avdeling ikke følger en prosedyre, er dette er problem som må løses i avdelingen og ikke gjennom journalsystemet. Har man behov for å lese seg opp for å gi best mulig helsehjelp, er det mange andre måter dette kan skje på enn gjennom integrert brukerstøtte i form av pop-up vinduer. Har en avdeling eller et sykehus en usunn foreskrivingspraksis for enkelte medisiner, får man bedre rutinene gjennom god opplæring og ikke gjennom klikk-hindringer.

For 2,7 milliarder kan helsearbeidere i regionen helt sikkert få et nøkternt, velfungerende, søkbart, dynamisk journalsystem der pasientopplysninger oppdateres fortløpende og som er tilgjengelig for alle involverte parter. Av og til er lett og nøkternt det mest solide man kan få. Det kan bli skikkelig bra!

Hør våre kommentatorer snakke om Venstre i krise, brudd i trondheimspolitikken og Kosmorama-suksess

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: Jeg sjekker telefonen min hvert tiende minutt. Sosiale medier er som er rusmiddel

På forsiden nå