Kronikk

Uerstattelige naturressurser går tapt

Livsnødvendige og begrensede naturressurser, som ikke er fornybare i menneskelig perspektiv, må forvaltes med aktsomhet. Verdier handler om mer enn økonomiske interesser. Og det burde handle om mer enn «likes» i et politisk spill.

Leirskredet ved Leistad i 2002 ble forårsaket av utfyllinger av masser over sensitiv leire i et svakt hellende terreng.  Foto: Louise Hansen/NGU

Saken oppdateres.

Trondheimsregionen har svært gode arealer for matproduksjon, men over flere år er jordbruksarealer blitt omdisponert. I 2017 bidro Trøndelag med 13 prosent av den nasjonale omdisponeringa (Kilde SSB). Nå pågår det en kamp i Malvik i forbindelse med «Travbaneprosjektet». Om kort tid avgjøres det hvorvidt svært gunstige jordbruksarealer skal omdisponeres.

En grunnleggende forutsetning for dyrkbare arealer er at vi har løsmasser – geologiske avsetninger – over fjellgrunnen, slik at det kan utvikles et gunstig jordsmonn i overflaten. Det er områder med marine avsetninger og leirer som er best egnet. Områder der myr eller elveavsetninger ligger over andre avsetninger, kan også være egnet.

Norges geologiske undersøkelse kartlegger løsmasser. Opplysninger om utbredelsen er offentlig tilgjengelig på følgende nettside: geo.ngu.no/kart/losmasse_mobil.

Les også: Travdrømmen i Malvik drukner i kvikkleire

En enkel beregning viser at omtrent fem prosent av Norges areal er godt egnet til dyrking av mat, ut fra geologiske forhold. Det meste av dette arealet er allerede beslaglagt, enten til boliger, infrastruktur eller jordbruk.

Geokjemiske egenskaper til løsmassene har også betydning for kvaliteten på jordsmonnet.

Det er interessant at Norge har lavere konsentrasjoner av uønskede grunnstoffer som arsen (As), kadmium (Cd) og bly (Pb), enn resten av Europa. Det skyldes geologien. Norge har vært dekket av is gjentatte ganger.

De verdifulle løsmassene, som ble avsatt på slutten av siste istid for ca. 14.000-12.000 år siden, og den isskurte fjelloverflaten, har dermed vært mindre utsatt for forvitring. Sørover i Europa derimot, har forvitring av bergarter og mineraler under istidene bidratt til forhøyning av de nevnte grunnstoffene. Dette gjør vår landbruksjord ekstra verdifull, både helsemessig og som salgsfortrinn.

Les mer: «Nei til travbane, ja til grønnsakshage!»


Det er med undring vi leser at Midt-Norge Travforbund (MNT) hevder at «Travbaneprosjektet» er landets beste jordvernprosjekt, med henvisning til en rapport fra Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

Denne rapporten har vi ikke fått tak i. I tilgjengelige publikasjoner fra Nibio (NIBIO POP 2(8) 8, 2016; NIBIO BOK 3(4) 2017) framkommer det at avlingspotensialet og jordsmonnskvalitet ofte forringes ved flytting, og at dyrka jordsmonn i de fleste tilfeller er mest produktivt der det ligger. Jordflytting er ingen enkel sak og det er uten tvil kostbart.

I et notat til ÅF Advansia AS fra Nibio angående jordflytting i forbindelse med etablering av travbanen, framkommer en del utfordringer. Noen av disse berører geologiske forhold.

Området som MNT ønsker at travbanen skal ligge på, er delvis dyrka jord av svært god jordkvalitet, og delvis myr. Ettersom myra ligger under marin grense, og de tilstøtende arealer er marine leiravsetninger, må det forventes at myra ligger over leire.

Det betyr at myrarealet også kan være aktuelt med tanke på framtidige mulige arealer for dyrking. Flytting av oppdyrka jord til nye dyrkbare arealer, vil ikke gi større arealer disponibelt til dyrking. Tvert imot, det vil samlet sett bidra negativt.

Myra har stor hydrologiske bufferevne, og er dermed viktig med hensyn til reguleringer av vannivåer i området. Fjerning av myr medfører nye utfordringer med hensyn til vann og erosjon.

Les også: Mener Fylkesmannen setter kroken på døra for vekst i Malvik


Iområdet er det store forekomster av marine leirer, og det er påvist fare for kvikkleire. Dette framkommer i tilgjengelige kartdata fra Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) og Statens vegvesen, basert på grunnundersøkelser.

Det kan også forekomme kvikkleire i tilgrensende områder, ettersom disse består av leire, og det er kun geotekniske grunnundersøkelser som kan avklare dette. Store arealer med leire, raviner og bekkenedskjæringer, krever aktsomhet fordi erosjon kan punktere eventuelle kvikkleireforekomster.


I 2002 gikk det et leirskred ved Leistad utløst av masseutfyllinger i et svakt hellende terreng. Hele det aktuelle området ligger nær det vi kaller en iskontaktavsetning, en type endemorene fra siste istid. Her kan man forvente grunnforhold med partier av sand og grus mellom leireavsetningene. Under slike forhold kan det pågå utvasking og erosjon også i undergrunnen, noe som tilsier at det bør gjøres geotekniske grunnundersøkelser over et stort areal.

Les også: – Fylkesutvalget vil ha travbane på Malvik

Det er uklart hvilket område MNT tenker som erstatningsareal. Krav fra Fylkesmannen er at jordflytting og etablering av ny dyrka mark er i forhold 1:1, under forutsetning at arealene er likeverdige produksjonsmessig. Det er vanskelig å forstå hvor dette arealet skal hentes ut fra de geologiske forholdene, dersom man ser bort fra allerede oppdyrket areal.

MNT trekker inn klimaregnskap og synergi med steinmasser som selskapet Nye Veier skal ta ut fra Væretunnelen. Steinmassene kan kanskje brukes, men det er ikke et pluss i klimaregnskapet ettersom alt må skje i en logisk rekkefølge, og massene må mellomlagres et sted.

Hvor skal Nye Veier gjøre av massene i påvente av geotekniske undersøkelser av travbanearealet? Massene kan ikke mellomlagres på leirområder uten at geotekniske undersøkelser er gjort, og heller ikke på dyrket mark før eventuelt jordsmonn er flyttet.


Etablering av en travbane på et av landets beste jordbruksareal er langt fra et bærekraftig prosjekt.

Livsnødvendige, uerstattelige og nasjonalt begrensede naturressurser vil gå tapt.

Hør våre kommentatorer snakke om pressekritikk fra Bar Vulkan, Wara-saken, Black Box og Åges jubileum

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

HTML: Påmeldingsskjema nyhetsbrev (Mailchimp, ukens meninger

Hør vår debatt-podkast: Jeg sjekker telefonen min hvert tiende minutt. Sosiale medier er som er rusmiddel

Kronikkforfatter: Astrid Lyså er forsker ved Norges geologiske undersøkelse 
        
            (Foto: Geir Otto Johansen)

Kronikkforfatter: Astrid Lyså er forsker ved Norges geologiske undersøkelse  Foto: Geir Otto Johansen

Belinda Flem er forsker ved Norges geologiske undersøkelse 
        
            (Foto: Geir Otto Johansen)

Belinda Flem er forsker ved Norges geologiske undersøkelse  Foto: Geir Otto Johansen

På forsiden nå