Kronikk

Skolen bruker Mesternes mester for mer aktive elever

15-åringer mangler nærmere 30 minutter med moderat eller hard aktivitet daglig for å nå éntimes-målet. Kan skolen være en nøkkel til mer fysisk aktivitet?

Elevene ved Stabbursmoen skole følger tett med på Mesterne Mester, og elevene har laget sine egne versjoner av programmet. Her fra en tidligere episode av programmet.  Foto: NRK

Saken oppdateres.

Nylig ble resultatene fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 4) presentert. De viser blant annet at nær én av fire har en kroppsmasseindeks (BMI) som er så høy at de havner i kategorien fedme, og er dermed i faresonen for å utvikle en rekke livsstilssykdommer. Resultater fra den samme undersøkelsen viser også at stillesitting fortsatt er et stort problem, og at deltakere har registrert at de sitter mer enn syv timer om dagen.

LES OGSÅ: Du kan dø av å sitte for mye på rumpa - selv om du trener

Samtidig med at de ferske resultatene fra HUNT 4 dukket opp, fikk jeg en nyhetsmail fra Norges idrettshøgskole (NIH), med overskriften: «Barn og unge: Sitter fortsatt altfor mye stille». Den omhandlet resultatene av den siste UngKanundersøkelsen fra NIH. Gjennom en uke har barn over hele landet målt og testet aktivitetsnivået ved hjelp av en aktivitetsmåler. De har i tillegg blitt målt og testet på muskelstyrke og utholdenhet. Resultatene fra undersøkelsen viser blant annet at unger flest ikke har kommet nærmere anbefalingen fra Verdens helseorganisasjon (WHO) om en times moderat/hard aktivitet om dagen siden 2005. Den viser også at unger blir mindre aktive med alderen. 15-åringer mangler nærmere 30 minutter daglig for å nå én-times målet til WHO.

Inga-Lill Westrum  

 

Som lektor i grunnskolen med master i kroppsøving, gjør jeg daglig observasjoner av aktivitetsnivået blant elevene mine i alderen 9–15 år. I daglig møte med elever ser jeg en trend til at aktivitetsnivået avtar med alderen, og at særlig interessen for gaming tar stor plass. Potensielle aktive elever velger i stedet å spille dataspill så fort de har mulighet. De avtaler å møtes på nettet etter skoletiden og blir ofte sittende bak skjermen resten av dagen. Dette er en urovekkende utvikling og som lærer tenker jeg mye over hva vi kan gjøre i skoletiden for å bidra til å oppnå anbefalingene fra WHO?

LES OGSÅ: Søndagsturen er oppskrytt og altfor mange veier altfor mye.

Erfaringer jeg har gjort meg viser at barn og unge ikke lokkes av råd og anbefalinger rundt fysisk aktivitet. Å presentere risikofaktorer ved inaktivitet, som diabetes og hjerte- og karsykdommer, har liten effekt hos de unge. For dem ligger fokuset hundre prosent på her og nå. Det meste handler om å finne sin identitet og å passe inn blant jevnaldrende. Å understreke langtidseffektene ved fysisk aktivitet har liten effekt. Det føles fjernt og uviktig. Hvordan kan man da gå inn for å oppnå aktivitetsmålet?

I år har relasjonskompetanse vært et fokusområde i utviklingsarbeidet ved skolen vår. Et klasserom med gode relasjoner kjennetegnes ved trygghet, vennskap og en god læringsdialog. Under utviklingsarbeidet har det slått meg at å styrke relasjonskompetansen kan være en viktig nøkkel til å øke aktivitetsnivået i skoletiden. Erfaringene er at trinn med gode relasjoner automatisk har høyere aktivitetsnivå, både i kroppsøvingstimene og i friminuttene. De kjennetegnes ved at alle elevene er delaktige i større grad. De er trygge på hverandre og tør å utfordre seg utenfor komfortsonen. Trinnene kjennetegnes ved at elevene motiverer og engasjerer hverandre til aktiv deltakelse.

LES OGSÅ: Steffen ute av Mesternes mester

Dette skoleåret har elevene våre byttet plasser hver fjerde uke tilfeldig. Dette er et tiltak for å hindre grupperinger. Målet er at elevene skal bli trygge på hverandre og lære seg å være gode klassekamerater. Gradvis har vi sett effekten av dette, både i undervisning og i friminutt. I kroppsøving har det blitt bedre samhold enn tidligere. Det er ikke lenger så viktig hvem vi kommer på lag med, om de andre spiller på fotballaget eller hvor fort man løper. Som en elev sa en dag: «Kom igjen folkens, nå er det er superviktig å slå et slag for laget!».

Elever som før trakk seg unna ukomfortable situasjoner, er i større grad deltakende, og viktigst av alt, de viser glede ved å være i bevegelse sammen med andre. Timene kjennetegnes av høyt aktivitetsnivå og smilende fjes, og dette er en sann glede å få være med på! En positiv effekt av endringene i kroppsøvingstimene er at elevene drar med seg aktiviteter fra timene over i friminuttene. Dette fører til høyere aktivitetsnivå i friminuttene enn tidligere, særlig for dem som i utgangspunktet var lite aktive.

Gode relasjoner til elevene byr i tillegg på økt kunnskap om hva som opptar dem og hva som kan motivere til aktivitet. Elevmedvirkning gjennom å ta i bruk elevenes ideer og interesser, har en positiv effekt på å skape naturlig bevegelsesglede. Gjennom Mesternes mester har vi fått mange gode ideer. Elevene følger tett med på konkurransen, og vi har hatt mange egne versjoner av programmet. Selv om sørlige Mallorca er byttet ut med en vinterlig skolegård, er det givende å se hvordan konseptet fenger og motiverer til å få opp pulsen gjennom lek og lagånd.

LES OGSÅ: - Vi må aldri slutte å leke

Min oppfordring er å aktivt jobbe med relasjonskompetanse for å øke aktivitetsnivået blant barn og unge i skoletiden. Høsten 2020 får skolen nye læreplaner som byr på store muligheter for å tenke aktiv skoledag. Folkehelse og livsmestring blir ett av tre tverrfaglige tema som skal prioriteres i planen. Utdanningsdirektoratet påpeker at dette er et samfunnsaktuelt tema som skal prioriteres i alle fag der det er relevant. Aktiv læring vil i større grad bli et fokusområde, og dette må vi utnytte i arbeidet med å bekjempe stillesittingen.

Hør våre kommentatorer snakke om pressekritikk fra Bar Vulkan, Wara-saken, Black Box og Åges jubileum

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Hør vår debatt-podkast: Jeg sjekker telefonen min hvert tiende minutt. Sosiale medier er som er rusmiddel

På forsiden nå