Kronikk

Matsentralen Trondheim er mer enn et måltid

Matsentralen formidler hver måned 40.000 måltid til vanskeligstilte, gir arbeidstrening til jobbsøkende, reduserer matsvinn og klimautslipp i Trondheim. 

«Bli med å utforme morgendagens Matsentral for å gjøre en forskjell som gir mat, mennesker og miljø en ny sjanse» skriver Marte Lønvik Bjørnsund (bildet), Marte Lønvik Bjørnsund og Solveig Finboe.  Foto: Espen Bakken

Saken oppdateres.

Det er en liten, men betydelig innsats i matkjeden som gir store ringvirkninger for utenforskapet, bidrar til kommunens frivillighetsstrategi og innfrielse av bærekraftsmålene. Potensialet for økt verdiskaping er imidlertid betraktelig høyere, men det krever dugnad i en bærekraftig forretningsmodell. Hvordan skal bærekraftig sirkulærøkonomi verdsettes i et marked styrt av profitt?

Matsentralen er en fortjenestefri sosial entreprenør som refordeler overskuddsmat fra matbransjen til veldedige organisasjoner. Fullgod mat som er innenfor holdbarhetstiden fordeles til trengende, i stedet for å destrueres. Dette fordi Matsentralen formidler matvarene direkte fra produsent eller grossist når holdbarhetstiden er for kort til å være salgbar i butikk. Matsentralen Trondheim er en del av et nasjonalt og europeisk nettverk av matsentraler (Food Banks).

Tallene er tydelige og dilemmaet åpenbart. 1/3 av all mat som produseres blir aldri spist og hvis bare 1/4 av matsvinnet hadde blitt utnyttet, ville vi hatt nok mat til å mette alle i verden. Matsentralene bidrar til innfrielse av de nasjonale målene om halvering av matsvinn innen 2030 og tre av FNs bærekraftsmål: 1) Utrydde utenforskap og matfattigdom. 2) Utrydde sult og oppnå bedre ernæring og 12) Bærekraftig forbruk.

Les også Adresseavisens mening: For mye spiselig mat går rett i søpla

Verdiene som skapes i Matsentralen er langs fire akser:

1) Reduserer matsvinn og tilbyr en verdiskapende avfallsløsning for matbransjen. Årlig kastes det 385.000 tonn mat i Norge som tilsvarer en kø av godstogvogner fra Trondheim til Lillehammer. I husholdningene havner hver 6. handlepose i søpla, derfor tilbyr Matsentralen også folkeopplysning til skolebarn for å påvirke en holdningsendring til matsvinn.

2) Reduserer klimautslipp ved å sørge for at mat blir nyttiggjort i stedet for å bli kastet, og forsvarer dermed miljøbelastningen matproduksjonskjeden representerer. Den årlige miljøpåvirkningen knyttet til matsvinnet alene tilsvarer klimautslippene fra samtlige former for persontransport sammenlagt inkludert tog, bil, båt og fly.

3) Tilbyr mathjelp til vanskeligstilte ved å gi veldedige organisasjoner tilgang til gratis mat. Fattigdom i Norge handler ikke kun om å ha råd til havregryn for å overleve. Det handler om livskvalitet og utenforskapet som oppstår når man ikke har råd til å delta på de arenaene som gir muligheter for nettverk. Mathjelp kan frigjøre midler og bli veien ut av utenforskapet.

4) Tilbyr inkluderende arbeidspraksis på matvarelageret. Matsentralen er en arena for arbeidstrening og bidrar til en meningsfull hverdag for personer som har falt utenfor arbeidslivet. Alle har vi behov for å føle oss nyttig, spesielt de som ikke har en jobb å gå til.

Les også denne kronikken: Samfunnsansvar er så mye mer enn penger

I dag henter over 30 veldedige organisasjoner mat hos Matsentralen og tar et betydningsfullt ansvar i fattigdomsbekjempelse og forebygging av utenforskap for rundt 2000 vanskeligstilte i Trondheim og nærliggende kommuner. I følge FNs fattigdomsindeks dekkes likevel kun 20 prosent av behovet for mat, og mange trengende faller utenfor på grunn av organisasjonenes kapasitet. Samtidig mottar vi bare 10 prosent av maten som går til spille i trøndersk matindustri.

Potensialet for å redusere matsvinn ytterligere, hjelpe flere mennesker og øke miljøgevinsten er altså betraktelig høyere, men kapasiteten for dagens forretningsmodell er nådd. Det lar seg ikke gjøre å øke verdiskapingen kun ved å basere seg på ren frivillighet for å sikre at Trondheim fortsetter dette viktige arbeidet.

Utfordringen er å utvikle bærekraftige forretningsmodeller hvor verdiskapingen måles gjennom flere dimensjoner enn profitt, i samspill mellom private, offentlige og frivillige aktører. Hva skal til for at de miljømessige og sosiale dimensjonene av Matsentralen blir verdsatt tilsvarende de økonomiske? Vi mener løsningen ligger i en tydelig forretningsmodell basert på prinsipper om fellesskapsbasert verdiskaping (CSV) og sirkulærøkonomi.

Les også: Matsentralen kan bli lagt ned

Løsningen i sin enkleste form er en trøndersk dugnad, et spleiselag mellom alle aktører som vil ta samfunnsansvar: Kommunene, matvarebransjen, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner. Finnes det eiendomsbesittere i byen som kan bidra med nye lagerlokaler? Storkjøkken og kokker som vil foredle overskuddsmat? Politikere som ser synergieffekter med andre prosjekter? Flere i næringslivet som kan være gavmilde med sine produkter og tjenester?

Sammen med forskere og studenter fra NTNU, ser Matsentralen potensialet og er nå i ferd med å utvikle forretningsmodellen for å optimalisere Matsentralens drift og logistikk, en modell som kan utvides på nasjonalt nivå. Et bedre bærekraftsprosjekt og samfunnsøkonomi skal man lete lenge etter.

Bli med å utforme morgendagens Matsentral for å gjøre en forskjell som gir mat, mennesker og miljø en ny sjanse!

Hør våre kommentatorer snakke om pressekritikk fra Bar Vulkan, Wara-saken, Black Box og Åges jubileum

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: Jeg sjekker telefonen min hvert tiende minutt. Sosiale medier er som er rusmiddel

På forsiden nå