Kronikk

Sitt ikke stille i båten!

Vi kan ikke redde klimaet med å slutte å spise kjøtt, kjøre fly eller lenke oss fast. Vi kan ikke sitte stille i båten og mene at varig vern av alle ressurser er løsningen på dagens og morgendagens klimautfordringer. Det er det ikke!

«Streik for klima skaper engasjement. Ungdommen sitter heldigvis ikke stille i båten» skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra da rundt 3000 skolelever streiket for klima i Trondheim.  Foto: Kim Nygård

Saken oppdateres.

Vi må rett og slett være smartere enn som så. Og det har vi forutsetninger for å kunne være.

Vi har klimautfordringer, verden slipper ut for mye CO2. Det gjør at vi endrer både tankesett og handlemåte, sånn delvis i alle fall. Bil erstattes med sykkel og/eller metrobuss. Brenselmotorer erstattes av batteri i både bil og båt. Vi skjønner at kanskje er storhetstida til oljealderen forbi, og at når en energiform fases ut, betyr det mer av andre energiformer; vann, vind, sol og kanskje bølger.

Det grønne skiftet har blitt en del av dagligtalen. For hver av oss handler det mye om mindre fossilt brensel. Klimakrise handler også mye om været. Mer vind, mer regn, mer tørke, mer kulde. Vi klikker oss stadig inn på Adressa-saker om været og ser hvordan lavtrykk og vindkast treffer både Oppdal og Buholmsråsa fyr. Eller når mildvær, regn og varmerekorder preger kalendermåneder der blåswixføre har vært vanlig i årtier tidligere.

Les også denne kommentaren av Tomas Kothe-Næss: Staten må få vann på havmølla nå

Don Quijote (forfatter: Cervantes) sloss mot vindmøller for ca. 400 år siden. Da ble kampen mot vindmøller sett på som en kamp mot innbilt motstand. Denne kampen er ikke innbilt lenger. Kampen mot vindmøller foregår nå både på Frøya og andre steder i landet. De færreste er uenige i behovet for en grønnere energi, men vindmøller? Not in my backyard.

Utvinning av mineraler er vi også skeptiske til. Og mineraler er vi helt avhengige av skal vi få gjennomført elektrifisering og det grønne skiftet. Enten det er snakk om innsatsfaktorer i vindmøller eller til batteridrift. Men gruvedrift? Not in my backyard.

Det er ikke så vanskelig å forstå lokal motstand. Men skal vi finne grønne løsninger, gjør vi ikke det alene med å sitte stille i båten og la den segle sin egen sjø. Vi må stille oss til rors og stake ut en fornuftig kurs.

Les også denne kronikken: Trondheim, hovedstad for mineralutvinning til havs?

Det er det Parisavtalen gjør på vegne av det internasjonale fellesskapet. Den skal sørge for at verdens land sammen jobber med å begrense klimaendringene. Avtalen er underskrevet av både fattige og rike land og alle skal lage en nasjonal plan for å kutte klimautslipp.

Det er bra, vi alle er enige om det – spesielt bra at alle landene skal rapportere på hvordan det går med utslippskuttene. Og de rike skal hjelpe de fattige med klimatiltak.

Jeg er leder for NTNU havrom og jeg kan ikke få sagt det ofte nok: Vi er utrolig heldige som har havet. Det er havet vi skal leve av framover og klima og hav henger tett sammen. Fra havet får vi mat, energi og transport. Trøndelag er en matregion. Vi er avhengig av stabilt klima for å produsere maten vår.

Les også: Seks milliarder til nytt forskningssenter i Trondheim

Det pågår selvsagt allerede ei klimatilpassing i de blå næringene. Ikke minst gjelder det innen sjøtransport. Hydrogen, gass, batteridrift, autonomi. Kai-anlegg langs kysten bygges om for å kunne håndtere ny teknologi.

Offentlige etater bestiller. Redere og transportører utvikler og leverer nye teknologiske løsninger i samarbeid med kunnskapsmiljøene. En ting er sikkert vi må inn med teknologi som gjør at vi reduserer utslippene og energieffektiviserer.

Bærekraft gir konkurransekraft. Grønne løsninger finnes.

Både innen fiskeri og havbruk, tenkes det nytt når det gjelder bruk av digital løsninger, energi og materialer.

Les også: Hopp i havet, ungdommer

Når temperaturen øker og havnivået stiger, påvirker det infrastrukturen vår. Vi må bygge veier, kaianlegg og moloer som er i stand til å tåle slike endringer. I polare områder endres landskapet. Det kan bety åpne vannveger eller tørt land, der det før var is. Vi jobber nå spesielt på å se hvordan is påvirker tekniske installasjoner. Det handler om sjøis og krefter. Vår oppgave er å måle, karakterisere og forutsi hvordan isen påvirker en konstruksjon.

Det er en utfordring av vi har litt lite data og målinger om både snø, is og permafrost. Om du bygger et hus eller en brygge, må den være stabil og sikker. Den skal vare i 50 eller 100 år. Det er sikkert nok. Men hva så når naturen og miljøet endrer seg? Da går det snøras der det aldri har gått snøras før. Den havna som har vært trygg i generasjoner, er ikke like trygg lenger. Det å ta høyde for hvordan endringer i klima påvirker eksisterende og ny infrastruktur, er en forskningsutfordring.

70% av jorda er dekket av hav og havet tar opp 93 prosent av overskuddsvarmen i klimasystemet vårt. Hvordan kan havet bidra i kampen mot CO2-utslipp?

Havet tar opp og lagrer rundt 20 prosent av CO2-utslippene. Dette hindrer at CO2 slippes ut i atmosfæren. Havet bidrar derfor til å forebygge at temperaturen i lufta stiger. Opptaket av CO2 fører imidlertid til at vannet får lavere pH-verdi; det forsures. Havet har blitt 26 prosent surere siden 1750. Jo surere vannet er, jo dårligere blir det til å ta opp CO2, og jo vanskeligere blir det å bevare naturmangfoldet i havet. (Kilde FN)

Les mer: Kjære voksne som gjør narr av streikende ungdom

Vi må redusere utslipp av klimagasser. Som olje-, sjøfarts, og havnasjon bør vi her i landet stake ut kursen for en bærekraftig utvikling på havs og langs kysten. Det vil kreve noe av oss. Forskning og utvikling må i større grad rettes inn mot dette. Da gir det mening å si kunnskap for en bedre verden.

Når Adresseavisen inviterer til klimatoppmøte, bidrar det til fokus på viktigheten og på kunnskapsmiljøenes muligheter.

Når NTNU inviterer til Ocean Week tidlig i mai, er endringer tema. En endring er en mulighet til at ting blir bedre.

15. april er fristen for å søke høyere utdanning. Vi trenger ungdom som vil ta utdanning og bruke hoder og krefter på å finne gode løsninger for klima og havlandet Norge. Streik for klima skaper engasjement.

Ungdommen sitter heldigvis ikke stille i båten!

Hør våre kommentatorer snakke om pressekritikk fra Bar Vulkan, Wara-saken, Black Box og Åges jubileum

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: Jeg sjekker telefonen min hvert tiende minutt. Sosiale medier er som er rusmiddel

På forsiden nå