Kronikk

Løft blikket – det ligger muligheter i luften

Interessen for vindkraft har fått fart blant annet fordi den kan bidra til å løse noen av klimautfordringene og bidra til økt kraftforsyning generelt. Vindkraft er dermed en av de raskest voksende teknologiene internasjonalt når vi snakker om nye energikilder.

Vi kan utnytte norsk offshorekompetanse, sikre ren energi for fremtidige generasjoner, redusere utslippet av klimagasser, skape ett nytt fornybart energieventyr i havet med nye arbeidsplasser, og ta store andeler av et voksende internasjonalt marked ved å satse på havvind, skriver dagens kronikkforfatter.  Foto: NTB / scanpix

Saken oppdateres.

Vindkraft er en ren og fornybar energi som genereres ved bruk av en vindturbin montert på et høyt tårn. Installert kapasitet pr. turbin er typisk i størrelsesorden 1,5 MW - 3 MW (megawatt).

Ønsket om å bygge ut vindkraft skyldes gjerne flere forhold: For det første en antagelse om at vindkraft er et godt økonomisk alternativ i forhold til andre kraftkilder – i det minste på sikt. For det andre, en tro på at vindkraft gir andre fordeler som større mangfold i energimarkedet og mulighet for å levere selv i år med lite nedbør. At det gir eiendomsskatt til kommuner, leieavtaler til grunneiere, lokale investeringer, lokale arbeidsplasser og reduserte utslipp av klimagasser er heller ikke å forakte.

LES OGSÅ: Nå rømmer også oppdrettsnæringen til havs

Vindkraftens økonomi er først og fremst avhengig av den vindressursen som er tilgjengelig og behovet for lokal kraftforsyning. Teknisk utvikling vil bidra til bedre kostnadseffektivitet og pålitelighet, og derved bedre økonomi på sikt. For vannkraftutbyggingen i Norge har til sammenligning prisen pr. installert MW gått ned fra godt over 10 millioner/MW til nærmere 6 mill./MW i takt med at vi har lært å bygge bedre og mer effektivt. Det samme vil skje med vindkraft.

Europa-kommisjonen vurderer offshore vind kraft (havvind) som «fremtidens energi». Vindenergi skal sikre europeisk energisikkerhet og reduserte CO2-utslipp. Målet for havvind i Europa er over 40 000 MW innen 2020 og om lag 150 000 MW i det lange løp. Vi snakker om et stort fremtidig marked her.

Havvind har mange fordeler sammenlignet med vindkraftproduksjon på land: Vindhastigheten i de første internasjonale havmølle-anleggene har som eksempel ligget på et snitt på ti meter pr. sekund, mens snittet for landbaserte anlegg ofte ikke er mye høyere enn 6-8 m/s. Det er også et poeng at vinden blåser langt mer regelmessig offshore enn på land (4000 timer offshore kontra 1300-2000 timer på land rapporteres fra internasjonale studier). Så selv om havvind er dyrere å bygge, kan de økte kostnadene fort vinnes inn gjennom høyere produksjon.

LES OGSÅ: Nå må vi ta den store debatten om vind

De første havvind-anleggene i hele verden ble bygget i Danmark i 1991. I 2016 var kapasiteten innen offshore vindkraft på 10 000 MW (UK 6000 MW, Tyskland 3000 MW og Danmark 1200 MW). Mer enn 3000 turbiner er for tiden installert og tilkoblet nettet på mer enn 80 havvind-anlegg i elleve europeiske land. Denne kapasiteten gir i dag tilstrekkelig strømforsyning til rundt ti millioner husholdninger i Europa.

Ifølge Oljedirektoratet er det mulig å finne løsninger som tar hensyn både til etablering av havvind-anlegg og til petroleumsvirksomhetens behov på kontinentalsokkelen. En rapport fra 2010 konkluderer med at det er 15 områder langs hele kysten som kan være egnet for vindturbiner, både flytende og hvilende på havbunnen. Flere interesser er tatt i betraktning ved valg av lokasjoner: Miljø, fiskeri, sjøfugler, frakt, luftfart, forsvar og petroleum.

På land er situasjonen en annen. Det eksisterer i dag ikke et eneste vindkraft-anlegg på land som ikke er forbundet med konflikter som inngrep i naturen, visuell forurensning, trussel for dyreliv mv. Det er tid for å løfte blikket og tenke seg om. Er det klokt å bygge vindparker på land, når mulighetene i havet ligger rett foran oss?
La oss ta et regneeksempel: Vi tar 1000 milliarder av oljefondet, bruker én milliard på å utvikle fremtidens havvind-teknologi og de resterende 999 milliardene til å subsidiere norske selskaper som investerer 5000 milliarder av egne midler i nye havvind-anlegg.
Med 6000 milliarder å rutte med får vi bygget noe sånt som 600 000 havvind-møller til ti millioner stykket. Disse produserer i snitt to MW hver. «Prosjektet» kan gi hele 1 200 000 MW installert kapasitet. Alta kraftverk har til sammenligning installert 150 MW så her snakker vi om 8000 Alta Kraftverk.

LES OGSÅ: Staten må få vann på havmølla nå
Vel, det var kanskje litt i meste laget, så la oss nøye oss (i første omgang) med å ta 100 milliarder av oljefondet og 500 milliarder fra private investorer, eller kanskje 10 og 50 er en mer realistisk miks. Det skulle gi noe sånt som 80 Alta-kraftverk eller vel fire stykk pr. fylke, det vil si nok til alle uten at vi behøver å ødelegge naturen på land. Vi utnytter norsk offshorekompetanse, sikrer ren energi for fremtidige generasjoner, reduserer utslippet av klimagasser, skaper ett nytt fornybart energieventyr i havet med nye arbeidsplasser, og tar store andeler av et voksende internasjonalt marked.
Vi kan ikke bruke Oljefondet på den måten, sier du. Jo, det kan vi vel så lenge investeringene kommer fremtidige generasjoner til gode. Det kan ikke bli stort bedre – det er bare å løfte blikket litt.


Stein Erik Sørstrøm  
        
            (Foto: Terje Svaan)

Stein Erik Sørstrøm   Foto: Terje Svaan

På forsiden nå