Kronikk

Bodde jeg hos en kuppmaker?

Han er fremdeles etterlyst og ville trolig blitt skutt. Presidenten mente han stod bak kuppforsøket i Tyrkia. Noen har også kalt ham terrorist.

Kronikkforfatteren Odd anders With (til venstre) har som den første nordmann med journalistbakgrunn vært hjemme hos en bevoktet Fethullah Gülen i USA.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Så sitter jeg, som den første nordmann med journalistbakgrunn hjemme hos en bevoktet Fethullah Gülen i USA og hører han snakke om fred, ikke-vold, kjærlighet og empati.

Det har gått noen måneder siden Dag Aakre og jeg fra ledelsen i «En verden i dialog» (EVID), som eneste kristne, bare var omgitt av muslimer på et strengt bevoktet område noen timers kjøring fra New York og inn i Pennsylvania. Vi må legge fra oss mobilen i portvakta. Vi hadde spurt om en prat, for å forstå Gülen. Vi ble bedt om å sitte i hans «sjefsstol» under den lengste samtalen, og gikk fritt og pratet med hans nære venner og studenter i tre døgn.

Innenfor gjerdene på «Golden Generation Worship and Retreat Center» er det fotoforbud. Men vi tas imot med en vennlighet, som i en over gjennomsnittet inkluderende menighet. Vi er «brødre». Pensjonisten Gülen (f. 1941) er gitt skylden for det blodige kuppforsøket 15. juli 2016, hvor 270 mennesker mistet livet, mange av dem sivile. President Recep Tayyp Erdogan krever ham fremdeles utlevert. Donald Trump sier nei. Gülen sier ok, dersom Erdogan legger frem dokumentasjon på at han står bak kuppforsøket. Det har Erdogan så langt ikke klart.

Les også: Tyrkia utsteder nye arrestordre på 300 personer

Forfatteren, sunni-imamen, sufisten (spiritualitet), den moderne apologeten, pedagogen og dialoglederen Gülen reiste til USA i 1999 for å få medisinsk behandling. Kunne en snart 80 år gammel mann stå bak og fjernstyrt et kuppforsøk fra sitt hjem i Pennsylvania? Er dialogbevegelsens opinionsleder tilhenger av våpenmakt for å styrte en mann han og «Gülen-bevegelsen» i sin tid stemte på for å lede Tyrkia?

- Nei, svarer Gülen, og holder blikkontakten. Han tilbyr å snakke om hans og «bevegelsens» verdier.

Hizmet (tjene) heter «bevegelsen». Man skal tjene andre og det samfunnet man er en del av. Vi hører det samme forkynt av Gülen om familien og i samfunnsperspektivet; det store fellesskapet. Han ber studentene om å anvende Koranen i en moderne tid, også tilpasset landet du bor i, og være lovlydig. Han snakker om dialog og brobygging og advarer mot polarisering, fiendebilder og hat. Han vil ha interreligiøs tros- og kulturdialog, kamp mot fattigdom, diakonal livsførsel og storsatsing på utdanning.

- Det forebygger radikalisering og terror! poengterer Gülen.

Les mer: En av fire asylsøkere i år er fra Tyrkia

Han var den første lærde religiøse muslimske leder som fordømte terroren i New York 11. september 2001. «Ingen terrorist kan være en muslim, og ingen ekte muslim kan bli en terrorist», sa Gülen til The Washington Post dagen derpå. Til meg presiserer han at trosfrihet, og frihet til å uttrykke seg, er like grunnleggende som å beskytte selve livet.

- Men kan du da støtte et kupp som kan forebygge diktatur?

- Kjernen i Hizmet-filosofien er alltid å søke etter løsninger og forebygge ved utdanning og dialog. Våre demokratiske verdier respekterer loven. Ved å unngå vold kan vi være representanter for fred og tillit. Derfor er det ikke mulig for oss å støtte aksjoner som involverer vold, inkludert et militærkupp, sier Gülen.

Etter kuppforsøket, er det særlig Gülen-bevegelsen som har blitt forfulgt og fengslet. Mot normalt, gir Norge nå politisk asyl til innbyggere fra et annet Nato-land. Menneskerettighetsorganisasjoner rapporterer om mengder av mennesker som er blitt straffet, fengslet, forfulgt i inn og utland, inkludert barn.

Les mer om Tyrkia: Tyrkia opprettholder livstidsdom mot journalister

Angiveri blomstrer. Det skjer også i Norge og Trondheim. Dialogvennlige kritikere av det autoritære Tyrkia kartlegges og forfølges. 150.000 er fjernet fra sine jobber i Tyrkia, mer enn 200.000 er arrestert, og mer enn 80.000 er fengslet, - de fleste tilhører Hizmets nettverk.

- Det er ingen tvil om at Tyrkia er på veien til et diktatur, sier Gülen.

Nettverket, som strekker seg inn i om lag 160 land i dag, er ingen formell organisasjon, men representerer så avgjort samfunnsmakt. Men fokus er mer på kulturell innflytelse enn politisk makt. Innlært livsstil er rause gaver til diakonal virksomhet; sykehus, sykehjem, hjelp til fattige, forfulgte og storstilt satsing på skoler og universitet. Det er slike folk som nå er på flukt og i fengsel; journalister, lærere, universitetsledere.

Predikanten ble en nasjonal veiviser i brobygging, teologisk og kulturelt mellom gammel og ny tid, mellom øst og vest. Mangfold og toleranse ble hjertesak også i egne medier. Journalistene kunne ha ulik politisk bakgrunn og ulik tro i mediefyrtårnene «Zaman» og «Zaman to day» og i «Gülen-vennlige» TV-kanaler.

Les også: Enda en tyrkisk domstol har avvist å løslate amerikansk pastor

Gülen sloss for det frie ord og mangfoldet. Han startet menneskerettighetsorganisasjonen «Journalist and Writers Foundation». De spådde i samtaler vi hadde i Istanbul allerede i 2007, at autoritære skyer med sensur trakk inn over Tyrkia i Erdogans kamp for mer makt.

Gülen har skrevet over 60 bøker, og oversatt flere bestselgere til mange språk. I bøkene og i hundrevis av artikler løfter han frem fredelig sameksistens på tvers av tro og kultur. Han elsker dialogen mellom de tre abrahamittiske trosretningene; jødedom, kristendom og islam. Det er kontroversielt hos mange.

Erdogan søker støtte hos de teologisk konservative og maner frem islamsk frykt for «vestlig kultur» ved å dyrke fiendebilder, også internasjonalt. Brobyggeren skal tas, mens murer bygges. I lokalvalget nylig lokket Erdogan velgere med å omgjøre den gamle verdenskjente kristne katedralen Hagia Sofia til moskè. Kuppet Erdogan Tyrkia?

Hør våre kommentatorer snakke om vindmøllekrangel, fødetilbudkrangel, påske, påskekrim og Game of Thrones

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: - Russegrupper er den største ekskluderinga, som er rett foran øynene våre

På forsiden nå