Kronikk

Historien Christian IV fjernet fra Landsloven

Hva var det som var så utålelig radikalt for den dansk-norske kongen?

Her finner vi urfortellingen: Adam og Eva som jages ut av paradiset av en kjerub og ved siden av står «de fire guddommelige søstre» som kvinnelige skikkelser med sine respektive attributter: «Sannhet» har høyre hånd hevet, «Miskunn» retter begge hender åpne utover, «Fred» holder et palmeblad i høyre hånd og «Rettferd» står med en vekt og et sverd i hendene.   Foto: Henning Way

Saken oppdateres.

En av de mest humane og betydningsfulle fortellinger i norsk rettstradisjon er «fortellingen om de fire guddommelige søstre». Den var kjent i hele den kristne verden i middelalderen. Kong Magnus Lagabøter (1263-80) tok den inn i sin Landslov i 1274 hvor den fikk en helt spesiell funksjon. Da vi i senmiddelalderen kom i union med Danmark, lot kong Christian IV (1588-1648) Landsloven gis ut på nytt under sitt eget navn i 1604. Men han fjernet fortellingen om «de fire guddommelige søstre», for den ble oppfattet som altfor radikal. For å forstå det må vi stifte nærmere bekjentskap med Magnus Lagabøter.

Magnus Lagabøter var en atypisk middelalderkonge. Han førte aldri krig, men arbeidet med samfunnsbygging og lovgivningsarbeid. Dette kulminerte i en landsdekkende lov som gjorde ham til en av de største reformatorer Norge har hatt. Magnus er kalt «tiggermunken på tronen» fordi han hadde sin utdannelse fra et fransiskanerkloster hvor de levde etter forbilde av Frans av Assisi (1182-1226). Dette skulle sette tydelige spor i hans lovgivningsarbeid, og ga Landsloven av 1274 et preg som ikke fantes i andre lands lover på den tiden. Han fikk blant annet innebygd i loven et sterkt vern for mennesker som ikke hadde makt: fattige, kvinner og barn. Alle skulle gis en fundamental rett til liv for alle var skapt av Gud.

Les også denne kronikken: Nå er det lett for deg å lese om gamle tvister og drapssaker

Noe av det mest bemerkelsesverdige med Magnus Lagabøters Landslov er selve prosessen fram til at en dom kunne avsies. Dette har sin rot nettopp i fortellingen om «de fire guddommelige søstre». Bakgrunnen er at da Gud hadde skapt jorden og «alt var såre godt», forbrøt Adam seg ved å spise av treet til kunnskap om godt og ondt. Da han skulle dømmes ble «de fire guddommelige søstre» tilkalt for å vitne om at alle sider i domsavsigelsen ble belyst. I ettertid skulle alle dommere konsultere «de fire søstre» i alle domsakter. Sine navn har «søstrene» fra Salme 85 i Det gamle testamentet der det heter: «Miskunn og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred skal kysse hverandre».

Det at «de fire søstre» skulle være med som rettsveiledere, og høres ut fra sine ulike ståsteder i den konkrete sak, var også et vern mot at domsavsigelsene ble for subjektive. «Miskunn» (barmhjertighet) skulle være en påminner om at en dom ikke ble preget av vrede og hevn. «Sannhet» at dommen ikke ble basert på løgn, «Rettferd» at dommen ikke ble fordreid og «Fred» at en hard fordømmelsesdom ikke ble avsagt. Slik skulle den som hadde forbrutt seg mot loven sikres i å bli ivaretatt og gis sjanse til å bli inkorporert i samfunnet igjen. Magnus Lagabøters revolusjonerende Landslov er starten på en human tradisjon i norsk rettspraksis. Han er den eneste konge i Europa som ga fortellingen juridisk autoritet ved å ta den inn i sin Landslov av 1274.

Noe ved Landslovens storhet er at den uttrykker en tro på menneskets iboende dømmekraft. Her ligger noe av årsaken til at fortellingen om «de fire guddommelige søstre» ble for radikal for Christian IV. Dette fordi «de fire søstre» gjorde tjeneste som rettsveiledere i saker der dommerne kunne sette seg over loven om de var enige i at den var enten for mild eller streng. Det passet ikke for Christian IV, da det ville fratatt ham makt som folket, representert ved dommerne, ville fått.

Les også: Landslova ut til folket

Siden denne viktige fortellingen etter 400 år forsvant ut av Landsloven og dermed ut av samfunnsbevisstheten, er det viktig å minne om at vi finner fortellingen konkret utformet blant skulpturene på Nidarosdomens Vestfront.

Skulpturprogrammet for Vestfronten ble utformet i løpet av 1900-tallet. Her finner vi urfortellingen: Adam og Eva som jages ut av paradiset av en kjerub og ved siden av står «de fire guddommelige søstre» som kvinnelige skikkelser med sine respektive attributter: «Sannhet» har høyre hånd hevet, «Miskunn» retter begge hender åpne utover, «Fred» holder et palmeblad i høyre hånd og «Rettferd» står med en vekt og et sverd i hendene.

De ansvarlige for skulpturprogrammet velger i løpet av 1930-tallet å fremstille «de fire søstre» i stedet for de fire kardinaldyder som først var bestemt. Disse het «Måtehold», «Mot», «Rettferd» og «Visdom» og var svært vanlig å finne som skulpturer på katedralene, men her ved Nidarosdomen velges de altså bort. De må ha ansett «de fire søstre» som viktigere. Kanskje fordi kardinaldydene er mer å forstå på individnivå, mens fortellingen om «de fire guddommelige søstre», er oftere å forstå på samfunnsnivå. Den var grunnlag for samfunnsbygging, både gjennom humane domsavsigelser og at den forstås som en firkløver av samfunnsverdier som er umistelige for det menneskelige fellesskap til enhver tid.

Les mer: Se supermånen lande på spiret til Nidarosdomen

At disse grunnleggende samfunnsverdier stadig utfordres, beretter historien om tilblivelsen av skulpturene av «de fire søstre» på Vestfronten også om. De ble modellert og siden hugget med 2. verdenskrig som bakteppe. Det ble besluttet i 1939 at kunstneren Odd Hilt (1916-86) skulle modellere alle fire. Han rakk bare så vidt å starte arbeidet før han ble arrestert og satt i tysk fangenskap i 1941-1942 og oppholdt seg i Sverige resten av krigen. Skulpturene «Fred» og «Miskunn» ble hugget under krigen og kom på plass i 1945-46. «Rettferd» og «Sannhet» ble hugget i 1960-årene. Man kan undres i hvilken grad krigens opplevelser og oppbyggingen av landet i tiårene etter, på sin måte var med på å prege utformingen av skulpturene «Miskunn», «Sannhet», «Rettferd» og «Fred» slik vi ser dem på Vestfronten idag.

Hør våre kommentatorer snakke om pressekritikk fra Bar Vulkan, Wara-saken, Black Box og Åges jubileum

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: Jeg sjekker telefonen min hvert tiende minutt. Sosiale medier er som er rusmiddel

På forsiden nå