Kronikk

Svak forankring for campus i NTNU

Det er like før Trondheims bystyre skal ta stilling til nytt og mer samlet NTNU-campus i sin behandling av «planprogrammet», hvor NTNU foreslår tomter for utbygging. Men er dette programmet så godt forankret ved NTNUs fagmiljøer som det framstilles?

«At NTNUs campusprosjekt nå overlater til Bystyret å løse slike «dilemma» tyder på en campusutvikling som vender seg for mye innover i egne hensyn heller enn å legge opp til planer til beste for både NTNU og by» skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra da NTNU nylig inviterte hele bystyret til campusvandring.  Foto: Aagot Opheim

Saken oppdateres.

Merete Kvidal gjør et stort nummer ut av en ryddig prosess i campusplanlegging (Adressa 18. mars) og peker på kunnskapsgrunnlag og planprogram som «solid», «faktabasert og etterprøvbart», og at det bygger på «omfattende utredninger, undersøkelser og testing». Dette er vel og bra. Det er ingen tvil om at det er lagt mye ressurser ned i planleggingen av utvidet campus på og rundt Gløshaugen. Jeg etterlyser likevel en større ydmykhet, saklig respons på saklig på kritikk og en mer anstendig rolle som mektig institusjon i Trondheim.

Utredninger og saksframlegg består aldri bare av fakta, men av vinklinger og perspektiver, verdibaserte hensyn, samt prioriteringer som alltid kunne vært gjort på andre vis. Naboers innspill vil alltid være relevante, så også innlegg fra NTNUs egne eksperter. Begge grupper har ytret seg saklig kritisk for eksempel til parkbygging og sanering av deler av Grensen, men campuskompisene Kvidal/Bovim svarer gjentakende med svada og dogmatikk.

Dette er både ufint og irriterende, og en strategi med fare for å overse viktig kunnskap og risikere framtidig prosjektstopp pga. faglig og politisk motstand. At NTNUs campusprosjekt nå overlater til Bystyret å løse slike «dilemma» tyder på en campusutvikling som vender seg for mye innover i egne hensyn heller enn å legge opp til planer til beste for både NTNU og by.

Les også: Politikerne åpner for bygging i parken og riving

Det ligger utallige «forspilte muligheter» tilbake etter en rotete campusplanlegging, i det man innenfor beslutningsteoriene kaller «muddling through»: Man karrer seg fra den ene beslutningssituasjonen til den neste, hvor ulike deltakere, hensyn og kunnskapsgrunnlag er på plass til ulike tider.

Og man ender opp et sted som virker lite optimalt om man ser prosessen i bakspeilet. Dette er intet uvanlig fenomen, men i et så stort prosjekt som NTNU-campus bør man problematisere prosessen i en form for egenrefleksjon. Nå har man heller overlatt til politikerne å redde prosjektets anstendighet etter en oversminket beskrivelse av campusarbeidet.

Det var 12. juni 2014 at NTNU-styret (s-sak 12/14) vedtok forslaget om en «mer samlet campus», etter rapporten «NTNU 2060 Visjoner for campusutvikling». Et halvår senere, 28. januar 2015, vedtok samme styre (s-sak 1/15) fusjon bl.a. med HiST. Daværende styremedlem Bjarne Foss (nå prorektor) etterlyste da en ny eller revidert KVU (konseptvalgutredning), siden HiST i første KVU hadde blitt behandlet som en samarbeidspartner, men nå var blitt en del av NTNU. Dette ble ikke tatt til følge, som om en «plutselig» NTNU-tilstedeværelse på Kalvskinnet ikke skulle ha betydning for campusutvikling.

Les også Trygve Lundemos kommentar: NTNU må tenke nytt om både park og trehus

I neste (og siste!) behandling av campus, 26. oktober 2016 (s-sak 65/16 og 66/16), vedtok styret samlet campus for NTNU i det som ble kalt alternativ «vest – Elgeseter», samt at arealene sør skulle være «kapasitetsbuffer» og at vedtaket skulle være «styrende for den videre utredningen». Dette er siste gang NTNU-styret har behandlet campus, til tross for at dette arbeidet er av svært stor strategisk betydning for NTNU.

Senere fikk vi en komedie av en arkitektkonkurranse i 2016/17 hvor premissene var urealistiske og deretter diverse overfladiske medvirkningsprosesser. Styret er holdt informert gjennom såkalte «orienteringssaker», hvor ingenting besluttes, og hvor heller ikke kritiske innspill har blitt gitt betydning. Verken styrevedtaket eller arkitektkonkurransens vinnerforslag ligger til grunn for planprogrammet som nå skal behandles!

Jeg har tidligere (Adressa 20. august 2016) påpekt at grunnlaget for styrebeslutningen om alternativ vest var metodisk sett meget svakt, men vedtaket ble nå engang gjort. Når man i planprogrammet ser at denne beslutningen bare forlates uten videre, med fortetting på Gløs og oppover fra Samfundet, utbygging i sør og liten innsats vest for Elgeseter gate, kan man spørre seg hva som er vitsen med et styre(vedtak).

Les også Stein Arne Sæthers kommentar: Maken til område finnes ikke i denne byen

Styret har kommet med betydelige innspill, både på bakgrunn av faglighet og som demokratisk valgt organ. Styrets medlemmer har et mangfold av relasjoner på tvers av organisasjonen og har spilt inn et utall kritiske refleksjoner som kunne tas inn som grunnlag for analyser og beslutninger. Ikke minst har styret det øverste strategiske ansvar ved NTNU. Men rektor og campusprosjektet har dessverre forsøkt å spille styret ut på sidelinjen, noe som fører til at campusprosjekt og dagens planprogram ikke har forankring i NTNU-styret. Vi står igjen med et campusprosjekt som framstår som en kampsak fra en del av rektors stab.

Som professor i sosiologi har jeg en interesse i å analysere sosiale prosesser og hvordan makt utøves i samfunnsutviklingen. Som medlem i NTNU-styret har jeg innsikt i en del av disse prosessene på sentralt nivå i NTNU og sågar en forventning om betydelig påvirkning på NTNUs strategiske beslutninger. I campus-sammenheng er jeg opptatt av NTNUs anstendighet som stor lokal samfunnsaktør, med vekt på hvordan ledelsen forvalter sin makt og posisjon. Dessverre peker brudd på styrebeslutninger, svake medvirkningsprosesser og agressivitet i parkutbygging og Grensenriving mot at NTNU-styret bør holde rektoratet i ørene i langt større grad.

På dette stadium er det ikke annet å gjøre enn å håpe at politikerne sender planprogrammet tilbake til tegnebrettet og forventer et dokument som er mer ydmykt ovenfor byen som vertskap, som i større grad reflekterer innspillene fra NTNUs fagmiljøer og som har tydelig strategisk forankring i NTNU-styret.

Hør våre kommentatorer snakke om vindmøllekrangel, fødetilbudkrangel, påske, påskekrim og Game of Thrones

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: - Russegrupper er den største ekskluderinga, som er rett foran øynene våre

På forsiden nå