Kronikk:

Kolleger jobber seg motløse og gråter over at de ikke strekker til

Ansatte i det kommunale barnevernet varsler om kritikkverdige forhold. Dessverre uteblir støtten fra de som sitter med ansvaret og muligheten til å skape endring.

To sentrale personer #heierna-kampanjen retter seg imot, er statsminister Erna Solberg og nyutnevnte barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad. Ingen av dem har på noe tidspunkt i løpet av kampanjen anerkjent det skrikende behovet for færre saker per ansatt, skriver kronikkforfatteren.   Foto: Schrøder, Tor Erik

Saken oppdateres.

Siden januar i år har barnevernsansatte over hele landet, med Ine Haver i spissen, drevet en kampanje i media under overskriften #heierna. De står samlet om et tydelig, felles budskap til regjeringen: Barnevernet trenger flere ansatte. Ansatte i det kommunale barnevernet opplever et økt press i forbindelse med at det stadig stilles høyere krav til kvalitet og rutiner. Samtidig stadfester Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) en drastisk økning i antall bekymringsmeldinger til barnevernet over de siste årene. Uten en tilsvarende tilførsel av ressurser, sier det seg selv hvordan dette går.

Helene Oudenstad  Foto: privat

To sentrale personer #heierna-kampanjen retter seg imot, er statsminister Erna Solberg og nyutnevnte barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad. Ingen av dem har på noe tidspunkt i løpet av kampanjen anerkjent det skrikende behovet for færre saker per ansatt. Den 7. mars 2019 kunne man lese på Frifagbevegelsens nettside at Solberg ville satse på økt kvalitet fremfor flere stillinger. For oss ansatte blir dette et bakvendt regnestykke, og vi støttes av barneombudet og andre sentrale, politiske partier. Også Barnevernsproffene etterlyser at barnevernsansatte bruker mer tid på hvert enkelt barn. Det handler om tillit. Men hvordan skal familiene jeg jobber med få tillit til meg når jeg ikke engang har tid til å ringe for å spørre hvordan det går? Hvordan kan jeg forvente at de skal ønske å samarbeide med meg, når jeg stadig må fortelle dem at jeg ikke har gjort jobben min?

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Solberg og Ropstad påpeker at kommunene selv må ta ansvar for en eventuell tilførsel av ressurser, og vil ikke følge opp barneverntjenestenes ønske om øremerkede midler til nye stillinger. Det er nok ingen som er uenige i at kommunene må ta sin del av ansvaret. Men dette må være en felles dugnad. De signalene regjeringen sender til lokalpolitikerne, er viktige. Det er mange som river i den kommunale pengesekken, og regjeringen kan langt på vei hjelpe barneverntjenestene ved å stille krav til hvordan beløpene skal forvaltes.

Hør vår debatt-podkast: Jeg sjekker telefonen min hvert tiende minutt. Sosiale medier er som er rusmiddel

I Dagbladet den 27. februar presenteres Ropstads fem grep for å styrke barnevernet. Det står mye klokt der om kompetanseheving, men ingenting om økt bemanning. I barnevernet jobbes det stadig med effektivisering, kunnskapsheving og bevisstgjøring. Det er mange rundt om i barneverntjenestene som ønsker mer av dette. Men Ropstad må se på helheten. En fersk rapport fra Helsetilsynet vedrørende barnevernets praksis, konkluderer med at «mye kan bli bedre hvis det legges til rette for at barnevernsansatte tar i bruk den kompetansen de allerede har». Det er akkurat dette vi prøver å formidle til politikerne. Det er allerede mye kunnskap i barnevernet. Tilstrekkelig med ressurser er imidlertid en forutsetning for å kunne forvalte kunnskap og kompetanse riktig. For målet må vel være at tiltakene skal ha god effekt?

Les også Marianne Knudsens kommentar: Hele min frihet ligger i hendene til en saksbehandler

Status er i mange kommuner at vi ofte ikke har hodet over vann. Stressymptomer har blitt noe man må regne med. De mest akutte sakene vinner kampen om oppmerksomheten når det ikke er nok tid til alle. Når brannen er slukket, kommer det en ny sak som haster. Samtidig ulmer det i det forrige bålet, men ingen har tid til å gjøre noe der før det på nytt brenner. Ropstad sier at han vil satse på forebygging. Forebygging er et kapittel vi knapt har tid til å lese.

SSB-rapporten «Turnover i det kommunale barnevernet» fra 2014 stadfester at det er mye gjennomtrekk i barnevernet. I en uttalelse til Dagbladet antyder Ropstad at turnoveren blant annet skyldes mange krevende saker. Mitt inntrykk er at de fleste av oss som arbeider i barnevernet, tåler en trøkk. Vi har ikke ramlet helt tilfeldig inn på feltet. Barnevernsansatte står stødig i mange krevende situasjoner. Men når en ganske stor andel sårbare barn ikke får den hjelpen de trenger, da blir jobben særlig krevende. Det er ikke de vonde historiene som gnager mest når jeg går hjem etter arbeidsdagen. Det er den dårlige samvittigheten for alt jeg ikke rakk å gjøre. I neste omgang fører det til en følelse av utilstrekkelighet. På sikt kan belastningen bli for stor. Å opprettholde dagens situasjon er å misbruke de ansattes velvilje. Det er ofte de ansattes engasjement, samvittighet og vilje til å strekke seg langt som skaper suksesshistorier, som Solberg ønsker seg flere av. Men skal ikke Solberg delta på dugnaden?

Les også denne kronikken: Barnas rettigheter er styrket

Barneverntjenestenes kapasitet sammenfaller ikke med behovene de skal møte. Jeg ser dette hver dag nå. Kolleger jobber seg motløse og gråter over egen tilkortkommenhet. Det kan ikke være slik at den eneste veien ut av en overbelastet saksliste, er oppsigelse. Skal en hel yrkesgruppe tåle å jobbe under kritikkverdige forhold? Ropstad bekrefter at han kjenner situasjonen. Det mener jeg bestemt at han ikke gjør. Da ville responsen vært en annen.

Akkurat nå er ikke barnevernet i stand til å gi forsvarlig hjelp til alle som har krav på det. I påvente av at våre øverste ledere skal finne ansvarsfølelsen, vil barnevernet oppfordre landets lokalpolitikere til å prioritere de barna som trenger det mest. Kanskje kommer regjeringen etter, hvis vi andre går foran som et godt eksempel? Så for å starte på egen hjemmebane: Hva er Trondheim kommunes respons på #heierna?

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: - Russegrupper er den største ekskluderinga, som er rett foran øynene våre

På forsiden nå