Kronikk:

Bompenge-opprør og klimakrise - to sider av samme sak?

Når klimaarbeidet øker i hastighet, øker også konfliktnivået. Dette gjelder også for det grønne skiftet mer generelt.

Adresseavisen arrangerte folkemøte om klima på Byscenen i Trondheim i mars. Nå på søndag arrangeres et nytt møte, hvor man blant annet vil forsøke å svare på: Hvem må svi når klimakrisen krever store omstillinger?  Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

Hvordan kan vi legge til rette for en god klimahverdag? Er det mulig å lage et samfunn hvor man kan rekke jobb, barnehage og trening uten bilen?

Vi må erkjenne at måten vi organiserer samfunnet på er en stor hindring i klimaarbeidet. Av flere grunner. Folk velger stort sett løsninger som er praktiske, billige og fungerer for dem. Men det er ikke fordi de ikke bryr seg om klima og miljø.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

May Torseth 

Tomas Moe Skjølsvold 

Marianne Ryghaug 

Folket vil gjerne bidra til bedre klima. Klimapolitikken har gjennomgående bred støtte i befolkningen. De fleste er enig i de norske klimamålene, der Norge frem mot 2050 skal redusere klimagassutslippene med 80 til 95 prosent sammenlignet med 1990. Mange etterspør en offensiv og omfattende klimapolitikk. Folk er villig til å endre forbruksmønster, redusere forbruk, bruke mer kollektivtransport, sykle mer, velge nullutslippsbil (76–90 prosent oppslutning). Altså. Du leste nettopp at ni av ti er villige til å legge om vanene sine. Ni av ti.

Hvem må svi når klimakrisen krever store omstillinger? Det er det store spørsmålet på Klimatoppmøte Trøndelag.

Samtidig avslører intervju med vanlige norske borgere at noen av tiltakene de selv kan gjøre, som å sortere og resirkulere avfall, spare på strømmen og kjøre mindre bil, betraktes som litt puslete i den store sammenhengen, og det oppleves urettferdig å endevende hverdagen mens de store utslippene fra andre sektorer fortsetter å stige. Tiltroen til at vi klarer å nå klimamålet har dessuten gått ned det siste året. Det er ikke rart det er opprør på flere kanter. Ungdom som klimastreiker, bilister som protesterer mot bomring. Felles for begge er avmaktsfølelse mot politiske beslutninger, og opplevelse av urettferdighet. Men hvorfor er det slik?

For stor avstand mellom folket og klimatiltak er en forklaring. Ved NTNU har vi over en tiårsperiode forsket på såkalte overgangsstrategier og folkelig engasjement. Vi ser at at effektive overgangsstrategier og god klimapolitikk omfatter mye mer enn en teknologisk omlegging. Det handler også om en samfunnsmessig omlegging. Det er viktig å forstå hvordan folk flest forholder seg til klimastrategiene og virkemidlene som presenteres som en del av løsningen.

Klimaendringene skjer i Trøndelag nå. Er du klar over det?

Utfordringen er at den norske klimapolitikken først og fremst har vært dominert av å:

  • Skape forståelse for tiltak gjennom informasjon om klimaproblemet
  • Vise at tiltakene ikke skal kreve omlegging av livsstil (da kan jo ikke folk bidra)
  • Satsning på «teknologiske fix» - teknologier på god avstand fra hverdagslivet (vindkraft på land og til sjøs, CO2-fangst- og lagring)
  • Klimakvotehandel og skogplanting (på andre siden av jorden)

Mangel på engasjement for klimapolitikk skaper vindkraft- og bomopprør. Klimapolitikken i Norge har i liten grad har dreid seg om politikk som gir folk muligheten til å engasjere seg i omstillingsarbeidet. Fokuset har vært på å utvikle teknologier som i liten grad engasjerer eller motiverer. Dagens vindkraftdebatt tyder på at man i for stor grad har oversett viktigheten av å engasjere befolkningen i utviklingen og planleggingen av morgendagens energisystem. Folk er sjelden for eller mot vindmøller i seg selv, men blir engasjert i spesifikke prosjekter på spesifikke steder. Det er lite hold i påstander om at motstanden er generell og rettet mot alt som bygges nært ens eget hjem: det finnes mange eksempler fra hele Europa, inkludert Norge, på at vindkraftprosjekter blir viktige og positive elementer i lokalmiljø.

LES OGSÅ: - Vi har trodd vi var en del av løsningen. Nå er vi blitt en del av problemet, sier konsernsjef Ståle Gjersvold i Trønderenergi.

Forskningen vår viser at enkelte hverdagsteknologier kan være med på å styrke folks klimaengasjement: som å bytte ut dieselbilen med elbil, kjøpe elsykkel, installere solcelleanlegg eller smarte styringsteknologier i hjemmet. Et sentralt spørsmål er hvem som får ta del i en slik utvikling. Får bare de som eier egen bolig og kan ha solceller på taket, eller de med råd til å kjøpe ny elbil delta? Vi må sikre at teknologien vi bygger inn i samfunnet ikke rammer skjevt og forsterker sosial ulikhet.

Hva er egentlig rettferdig deling av byrdene i omstillingen? Vi har en begrenset verden, med en gitt tålegrense. Det er sånn sett snakk om å fordele knappe fellesgoder som ikke kan fornyes. Hvilke etiske prinsipper skal vi bruke for å fordele fellesgodene? Vi har et utvalg:

  • Fordeling etter fortjeneste. Eller flaks om du vil. Å få tilgang til godene fordi man er født i Norge, eller ikke, fordi man er født på feil sted.
  • Fordeling på grunnlag av universelle menneskerettigheter. Vil vi at alle mennesker på jorda skal ha like rettigheter? Dersom vi svarer ja på det siste må vi også spørre oss om det er rettferdig at alt er likt, hvis prisen er at vi overstiger jordens tålegrense. Hvem skal betale den prisen? For å komplisere ytterligere:
  • Skal vi fordele byrdene etter evne? Altså at vi som lever i et vestlig velferdssamfunn, og kan klare oss med mindre, skal ofre mer enn eksempelvis et lite fiskersamfunn i Sør-Kina-havet der menneskene er avhengig av overfiske for å overleve?

Forskjeller mellom fattig og rik, og mellom nålevende og framtidige generasjoner tvinger oss til å navigere i et landskap preget av en rekke moralske dilemmaer. Rettferdig fordeling av goder og byrder er avhengig av hvilket etisk prinsipp vi velger å legge til grunn. Men uansett hva vi velger - skal vi samle oss om felles klimamål og veien dit, er vi avhengig av å spille på lag med folket og deres engasjement.

PS: Adresseavisen, NTNU og vitenskapsfestivalen The Big Channel arrangerer folkemøtet Klimatoppmøte Trøndelag søndag 16. juni klokka 18 på Royal Garden i Trondheim. Dørene åpnes klokka 17.

LES OM KLIMAVALGET 2019:

- Vårt skyhøye forbruk er den største klimatrusselen, sier Ola Lund Renolen i Miljøpartiet de Grønne

- Det beste klimatiltaket er å avskaffe kapitalismen, mener Ragna Vorkinnslien i Rødt

Frp-politikeren mener norsk oljenæring er bra for klimaet

Karin Bjørkhaug, KrF, er usikker på om havvind er så konfliktfri som det gis inntrykk av

SV-toppen Mona Berger spiser fem kjøttmiddager i uka

Tomas Iver Hallem, Sp, mener elektrifisering, dobbeltspor og jernbanetunnel er de viktigste klimatiltakene i Tøndelag.

Slik skal Venstre løse klimakrisa

Høyre vil redde klimaet med vindkraft, skogbruk og mindre forbruk

Ap-politiker vil ha elektriske fly mellom byene i Trøndelag

På forsiden nå