Kronikk:

Barnehager skaper forskjeller i hvor fysisk aktive barn er

De barnehagene som har de mest aktive ansatte, har også de mest aktive barna, viser ny forskning fra Nord universitet. Dette understreker hvor viktig de ansatte er som rollemodeller.

Selv om barn er mer fysisk aktiv ute, er ikke utelek i seg selv nok for å sikre at alle barn får den fysiske aktiviteten de trenger, skriver kronikkforfatteren.  Foto: shutterstock

Saken oppdateres.

I min doktorgradstudie ved Nord universitet har jeg forsket på 4- til 6-åringers fysiske aktivitetsgrad i tretten trønderske barnehager. Studien viser at aktivitetsnivået er ulikt mellom barna i forskjellige barnehager. Dette tyder på at barnehagene bidrar til å forsterke forskjeller i barns totale fysiske aktivitetsgrad i stedet for å utligne forskjeller.

Rundt 97,5 prosent av alle 4-5 åringer går i barnehage. Barnehagen er dermed en arena de fleste barn oppholder seg i løpet av dagen. Barn preges av den barnehagen de går i med hensyn til hvor fysisk aktive de er. Hvordan arbeidet med fysisk aktivitet foregår i barnehagen, har stor betydning for det totale fysiske aktivitetsnivået hos barn. Barn trenger ansatte som tilrettelegger, organiserer og deltar i barns fysiske lek. Voksne som utviser gode holdninger til fysisk aktivitet, sprer glede, gir positiv oppmuntring, er engasjerte i den fysiske aktiviteten og støtter barns mestring kan påvirke barnas aktivitetsgrad positivt. De som er fysiske aktive som barn, vil også i større grad bli fysisk aktive som voksne.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Karin Oddbjørg Kippe 

Det er anbefalt at barn og ungdom er i fysisk aktivitet i minimum 60 minutter per dag i moderat eller høy intensitet. Dette innebærer fysisk aktivitet hvor man blir varm, svett og andpusten. Det er en utfordring å få alle barn til å innfri anbefalingene om daglig fysisk aktivitet. Flere studier viser at barn i barnehagealder har for lav grad av fysisk aktivitet. Omfang av fysisk aktivitet synker for hvert år fra 5 til 18 års alder og stillesitting øker allerede fra 3-5 års alder. Fysisk aktivitet reduserer faren for utvikling av livsstilssykdommer, gir bedre livskvalitet og økt funksjonsevne. For barn og unge har regelmessig fysisk aktivitet også positiv effekt på psykisk helse, konsentrasjon og læring. Barnehagen har et ansvar for å gjøre barnehagen til en daglig arena for fysisk aktivitet. Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen.

I min doktorgradstudie har jeg sammen med min veileder professor Pål Lagestad ved Nord universitet, fysisk aktivitetsmålt 240 barn og 70 ansatte i 13 ulike barnehager. Både barn og ansatte har målt fysisk aktivitetsgrad fra morgen til kveld, og i helg, en hel uke. 84 prosent av barna oppnådde helseanbefalingene om minst 60 minutter fysisk aktivitet med moderat eller høyt intensitetsnivå for daglig fysisk aktivitet om vi ser fysisk aktivitetsgrad for barnehagetid og fritid samlet. Cirka 5 prosent oppnådde det anbefalte nivået om fysisk aktivitet i fritiden, mens 40 prosent oppnådde det anbefalte nivået mens de var i barnehagen. Guttene har et høyere aktivitetsnivå enn jentene, selv om denne forskjellen ikke var stor.

Vi fant videre at det er forskjeller mellom barnehagene når det gjelder grad av fysisk aktivitet blant barna. I barnehagen med lavest aktivitetsgrad, har barna bare 44 minutter med moderat eller høyt intensitetsnivå, mens i barnehagen med høyest aktivitetsgrad har barna 77 minutter med moderat eller høyt intensitetsnivå. I tillegg viser den fysiske aktivitetsmålingen at de barnehagene som har det gjennomsnittlig høyeste fysiske aktivitetsnivået blant de ansatte også har de mest fysiske aktive barna, noe som understreker betydning av de ansatte som rollemodeller for fysisk aktivitet. Dette betyr at forskjeller i barns fysiske aktivitetsnivå ikke skapes i barns fritid, men i den tiden de oppholder seg i barnehagen.

Barnehagen utjevner ikke forskjeller i barns fysiske aktivitetsgrad, men bidrar til å forsterke forskjeller. Dette er overraskende da barnehagen er definert som en sentral oppvekstarena i livet til barn som er viktig for vekst, læring og utvikling. Ny rammeplan for barnehagen (2017) har fokus på at barnehagen skal være en arena for daglig fysisk aktivitet, og fremme barnas bevegelsesglede og motoriske utvikling. Barnehagen kan gjennom tilrettelegging, organisering, positiv oppmuntring og engasjerte ansatte bidra til at barn med lav fysisk aktivitetsgrad får mer fysisk aktivitet gjennom å gå i barnehage. Dette betyr at barnehagene må opphøye fysisk aktivitet som en sentral verdi i sitt praktiske arbeid og skape en kultur for fysisk aktivitet.

Barns fysiske aktivitetsgrad må være forankret i målrettet planlegging av aktiviteter som innebærer fysisk aktivitet. Selv om barn er mer fysisk aktiv ute, er ikke utelek i seg selv nok for å sikre at alle barn får den fysiske aktiviteten de trenger. Uterommet er en fin arena for barnehageansatte til å stimulere barna til aktivitet gjennom organisering av turer i skog og mark, jage- og fangeleker, lek med ball, klatring eller andre lekaktiviteter som innebærer forflytning. Aktive og deltakende ansatte øker barnas interesse og deltakelse i fysisk aktiv lek. Tilrettelegging og organisering av fysisk aktivitet kan ikke være personavhengig, bare spontant eller tilfeldig. Det må være en innarbeidet rutine gjennom hverdagen i barnehagen slik at alle barn får mulighet til å nå anbefalingen om tilfredsstillende grad av daglig fysisk aktivitet.

Hør på OmAdressert: - Overraskende mange påstår at Trønderenergi har kjøpt seg en lederartikkel

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå