Kronikk:

Riksantikvaren og kommunen settes på prøve på Lade

Dramatiske utbyggingsplaner truer nå en historisk arv. Nasjonale og lokale myndigheter må raskt må på banen.

Kronikkforfatterne er Berit Høyem og Ivar Sognli, eiere av Rognli (i rød ring). De reagerer sterkt på planene for utbygging på den såkalte gartneritomta, til venstre for dem i bildet.  Foto: Espen Bakken

Saken oppdateres.

Enkelte geografiske områder og bygninger er langt viktigere enn andre, særlig når symbolverdien skaper en felles identitet for en ung nasjon som vår. Slik er det med Hafrsfjord, med Stiklestad, med Kalvskinnet, med Sverresborg og med Lade og Ladehalvøya. Og slik er det med Nidarosdomen, Kristiansten festning, Eidsvollsbygningen og Lade og Ringve gård.

Det er Lade det dreier seg om nå. Riksantikvaren skriver på sine nettsider:


«Herregårdslandskapet på Lade spilte en viktig rolle som maktsentrum i Norge da Ladejarlene regjerte her tidlig i Middelalderen. Lade fortsatte å være viktig, som kongsgård og adelsgårder. Også i dag er gårdene på Lade viktige kulturelle institusjoner i regional og nasjonal sammenheng. I tillegg til områdets store historiske betydning består herregårdslandskapet på Lade av gårdsbygninger av stor arkitektonisk verdi. Herregårdslandskapet på Lade er enestående som bevart kulturlandskap av sin type. Og flere av bygningsanleggene er fredet eller i fredningsklasse. Området er derfor av nasjonal interesse.» (vår utheving)

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Dette er omtrent så sterkt det er mulig for Riksantikvaren i Norge å understreke overfor lokalpolitikere at en historisk arv er av så stor nasjonal betydning at spesielle hensyn alltid må tas. All ny byggeaktivitet nord for Lade allé må derfor forholde seg til dette.

For dagens eier og beboer av den vernede eiendommen Rognli på Lade er det viktig å vise til familiens interesse for kulturvern helt tilbake til 1830 da folkeopplysningsmannen O. J. Høyem ble født og vokste opp på Byneset. Ferdig utdannet fra Klæbu seminar, fikk han jobb som lærer og klokker på Lade. Han ble tidlig engasjert i politikk og kultur og som ivrig avisskribent og forfatter var han svært synlig i Trondheim bys utvikling.

Dette var illustrert planforslag til oppstartsmøte, ifølge kommunens saksdokumenter.  Foto: tag arkitekter

15 år etter hans død skulle sønnen Hallfred Høyem, Strindas første herredsingeniør, kjøpe eiendommen Rognli med et praktfullt hus i dragestil fra 1881. Her skulle han ta opp kulturvernarven etter sin far og leve ut drømmen om nærhet til jordbruk og det kulturhistoriske Lade midt mellom Lade og Ringve gård.

I 1970 overtok Torbjørn Høyem eiendommen. Han ble født på Rognli i 1916, og hele hans oppvekst og liv var preget av bygnings- og kulturvern. Han, som sin far, utdannet seg innen bygningsfaget og hans høyeste ønske var å ta vare på Rognli. Da Trondheim kommune i 1985 foreslo å verne eiendommen var han ikke motvillig, selv om han var vel vitende om at dette ikke automatisk ville utløse økonomisk støtte eller kompensasjon. Vedtaket om Spesialregulering med formål bevaring ble fattet i 1991.

LES OGSÅ KRONIKKEN: Politikerne må ikke la seg overstyre av grådige utbyggere

Hans datter Berit Høyem ble eier av Rognli i 1995 (en av de to kronikkforfatterne, red.anm.). I de siste årene er det gjort et omfattende restaureringsarbeid på husene og hagen, og neste generasjon deltar allerede nå i å føre arven og interessen for kulturvern og bevaring av Rognli videre. Riksantikvarene i de nordiske landene og mange andre interessegrupper har vært på omvisning. Alle vil se eiendommen som nesten urørt av utvendig og innvendig ombygging, ligger midt i smørøyet i kulturlandskapet på Lade. På Rognli er de alltid velkomne.

Virkning sett fra Sirkusparken. Byantikvaren skriver i sine innspill at høydene bryter skalaen for synlig bebyggelse på nordsiden av Lade allé. Der ønsker byantikvaren fortsatt at kollene og de fredete anleggene skal være de dominerende elementene.   Foto: tag arkitekter

Trondheim har de siste årene vært gjennom vekst i et tempo vi ikke har sett siden utbyggingen av drabantbyene med rekkehus og blokker på Risvollan, Kolstad, Huseby, Kattem og Flatåsen på seksti- og syttitallet. Utbyggingen har imidlertid skiftet karakter. Etter at trondheimspolitikerne for noen år siden vedtok at byen først og fremst skal utvikles gjennom fortetting i bynære strøk, har det vært fortetting som gjelder.

Uten en sterk og tydelig byutviklingsplan har dagens utbygging vist manglende respekt for historien og eksisterende bebyggelse. Det er derfor ikke urimelig å hevde at vedtaket om fortetting har resultert i at det er utbyggerne og ikke planmyndighetene og politikerne som styrer byutviklingen. Mange villahager, grønne lunger, friområder og industriområder er fylt opp med klosser som stenger siktlinjer og lukker for gjennomsyn, innsyn og utsyn. Lade er ikke noe unntak.

LES OGSÅ: Å planlegge byen med bind for øynene

Likevel, det er grunn til betinget optimisme. Flere av byens sentrale politikere, nasjonale og lokale verne- og planmyndigheter og andre med interesse og bekymring for byutviklingen, har den siste tiden uttalt at vi nå bør tenke oss om. Det er på tide å gå gjennom uønskede konsekvenser av fortettingsvedtaket.

Lystgårdene langs Lade allé ligger på hver sin lille kolle innrammet av parker. Her er gode siktlinjer fra kolle til kolle og turgåere og turister på vei til Ringve museum vandrer i historisk skygge fra de ærverdige og vernede trærne, mens blikket ubesværet streifer fra gård til gård. Den visuelle kontakten med eiendommene henter fram drømmer fra tiden da pulsen slo roligere langs Lade allé.

Villa Rognli ligger på en av de kulturhistorisk og landskapsmessig viktige kollene, ifølge byantikvaren. Montasjen her viser at bebyggelsen nærmest Rognli må reduseres og kan i hovedsak ikke være mer enn to etasjer, heter det i deres uttalelse.  

Fram til i dag har utbygging langs denne delen av Lade allé foregått svært varsomt. Bjørkly, bygd i 1917 i nyklassisk stil, gled godt inn i det særpregete nabolaget. Det gjorde også Ladesletta gartneri, da det ble bygd i 1930, med sine lave driftsbygninger og Trondheims første bungalow. I det veldrevne gartneriet ble det dyrket både inne og ute, noe som styrket idéen om det grønne beltet mellom lystgårdene. En tomannsbolig som ble bygd rett etter krigen ble trukket langt inn i hagen, slik at de store bøketrærne langs veien fikk det rommet de fortjener. Siden har det kommet til flere bygninger som er synlige fra Rognli og som er godt tilpasset nærheten til dragevillaen.

Ny, nær bebyggelse til kulturminnene langs Lade allé har lojalt tilpasset seg pålegg og retningslinjer fra det offentlige. Ingen har fått bygge høyere enn én til to etasjer og avstand og siktlinjer til Rognli er ivaretatt. Ingen har fått gjøre inngrep som kunne bringe disharmoni inn i området.

Da Nobø-tomta ved Lade gård skulle bygges ut, ble det gitt pålegg om en betydelig grønn sone mellom uthusene og de nærmeste rekkehusene som ikke fikk overstige to etasjer.

I de foreliggende planene for gartneritomta, Østmarkveien 3, hevder utbygger at kompakte blokker på inntil seks etasjer er stedstilpasset området rundt. Stedstilpasning dreier seg om noe helt annet og mye mer. Det dreier seg om å sikre at nasjonale og lokale planer for fredning og bevaring av eiendommer gjennom reguleringer blir tatt hensyn til. Det dreier seg om å ta vare på siktlinjer gjennom en lav og transparent ny bebyggelse. Det dreier seg om å sikre at innsyn og utsyn fra byens offentlige områder ikke blir ødelagt av en tett mur av blokker. Det dreier seg om å utvikle boliger med en estetikk som tar eksisterende bebyggelse på alvor. Det dreier seg om å vise respekt.

LES OGSÅ: En byplanlegging som bør gi strykkarakter

I dag blir Trondheim kommune satt på prøve. Bevaringsverdige og fredede bygninger over hele byen blir innestengt av tung og fremmed bygningsmasse. Slike planer har også den nye eieren av eiendommen Ladesletta gartneri. Enda kan vi stå ved Lade kirke og se hele strekningen fra Lade gård til Ringve gård som en sammenhengende grønn linje med vernede parker og trær og de tre sentrale anleggene Lade gård, Rognli og Ringve gård godt synlig mellom bladverket langs Lade allé.

Nå kan den visuelle sammenhengen i det enestående kulturlandskapet med over 200 års lystgårdshistorie nord for Lade allé gå tapt. Nå kan hensyn som er tatt av eiere og naboer opp gjennom årene bli gjort til skamme. Nå kan et historisk kulturlandskap til glede for byens befolkning bli overkjørt av en utbygger uten respekt for omgivelsene.

Denne saken handler om Ladehalvøya nord for Lade allé. Det handler om å etterleve føringene fra Riksantikvaren som definerer områdets nasjonale betydning. Våre felles verdier ligger i å bevare kultur- og herregårdslandskapet på Lade. Området kan knapt vurderes økonomisk. Dette er en nasjonal arv omtrent uten sidestykke.

Som naboer ønsker vi utbygging av gartneritomta velkommen, men ikke slik utbygger ser det for seg. Derfor ber vi om at:

  • Riksantikvaren forsterker vernet av og utvider det historiske og nasjonalt interessante området nord for Lade allé
  • Trondheim kommune sikrer at Ladehalvøya nord for Lade allé får et langt sterkere vern gjennom juridisk bindende reguleringsplaner
  • Trondheim kommune stopper planene for utbygging av gartneritomta inntil de nasjonale verneinteressene er avklart og sikret

Riksantikvaren og Trondheim kommune må nå markere at nok er nok og at det menes alvor med et nasjonalt og lokalt vern av kulturlandskapet på Lade.

Hør på OmAdressert: - Overraskende mange påstår at Trønderenergi har kjøpt seg en lederartikkel

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå