Kronikk

Biologisk avfall kan bli trøndersk suksess

Alt ligger til rette for at norske regioner kan bygge seg opp i en voksende industri, bioøkonomien, gjennom god utnytting av biologiske ressurser. Mulighetene ligger i å kombinere eksisterende kompetansemiljøer og å benytte internasjonale ordninger.

Forsker Joshua Fenton Cabell stikker et litermål ned i en stor bøtte med flytende brun masse. Det er den ferskeste leveransen med fiskeslam til forskningsstasjonen til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på Tingvoll i Møre og Romsdal.  Foto: Anette Tjomsland

Saken oppdateres.

De bioøkonomiske næringene er næringer som utvinner og foredler biologisk råstoff. Bioressurser brukes i produksjon av mat, materialer, energi, kjemikalier og farmasøytiske produkter. Bioressurser inngår i en rekke verdikjeder, og ofte som alternativ til ikke-fornybare ressurser. Målet i den norske bioøkonomistrategien er å få best mulig anvendelse av bioressurser i verdikjeder med høy lønnsomhet. Det forutsetter et kompetanseløft og nyvinning, gjerne på områder som kombinerer avansert teknologi og biologi.

LES OGSÅ: Statsministeren åpnet den nye biogassfabrikken på Skogn

Ombruk er bindeleddet i de bioøkonomiske verdikjedene, som skal gjøre industrien bærekraftig og lønnsom ved å maksimere utnyttelsen av ressursene. Tanken er at produkter, eller avfall, i enden av sin livssyklus i en verdikjede resirkuleres for å anvendes som ressurser i en annen. Vi snakker ikke lenger om restavfall, men restråstoff som går inn som en verdifull råvare i nye kjeder. Når dette skjer i en evig runddans, snakker vi om sirkulær bioøkonomi.

Heidi Fossland 

For eksempel viser forsøk at tørket fiskeslam kan bli til plantegjødsel.I neste runde kan planterester som halm og matrester, omdannes til miljøvennlig biodrivstoff, eller biokull - et jordforbedringsmiddel som igjen fører til økt binding avkarbon og mikroorganismer. Eksempelet er ett av flere som viser hvordan norske regioner har en enestående mulighet til å ta en ledende posisjon i ny sirkulær bioøkonomisk industri. Men, dette vil kreve en satsing på tverrfaglig forskning og å kombinere eksisterende kompetansemiljøer.

Lars Bendik Austmo  Foto: Lars Sandved Dalen

Det er viktig å huske på at en sirkulær bioøkonomi handler om mye mer enn biologi. Det handler også om teknologi og digitalisering, samt å forstå hvordan nye markeder og rammebetingelser påvirker utviklingen. Vi i Trøndelag har tilgang på ressurser innenfor jordbruk, skogbruk og havbruk og har industrier i både primær- og foredlingsleddene i disse næringene. Kunnskapen om hvordan bioressurser kan benyttes på nye og innovative måter, finnes i forskningsmiljøene representert av NIBIO, Nord universitet, Sintef og NTNU.

LES OGSÅ: Nå lager de drivstoff til busser og lastebiler av avfall på Skogn

Dette gjør Trøndelag til en unik region - ikke bare i norsk målestokk - men også i en europeisk sammenheng. Men, som Trøndelags Strategi for innovasjon og verdiskaping påpeker, ligger et stort potensial i å utbedre koblingen mellom produksjonsmiljøene, teknologimiljøene og forskningsmiljøene i regionen - gjerne i samarbeid med de fremste regionene i Europa.

LES OGSÅ: Skal samarbeide om fornybar energi

De europeiske forskningsprogrammene er velegnede plattformer for samarbeid om sirkulær bioøkonomi. EU planlegger å sette av ti milliarder euro til forskning på mat og naturressurser i den kommende budsjettperioden (2021-2027). Her vil Norge ha tilgang på forskningsmidler fra verdens største forsknings- og innovasjonsfond om vi deltar i Horisont Europa. En av pilarene i Horisont Europa er prosjekter rettet mot å løse globale samfunnsutfordringer. Her er bioøkonomi ett av fem områder som det legges særlig vekt på. Det forventes at utlysningene fra Horisont Europa kommer til å sentreres rundt prosjekter som kombinerer kunnskap fra ulike fagretninger slik som informasjonsteknologi, biologi, og næringer som havbruk og jordbruk. Dette er helt i tråd med hvordan utviklingen av sirkulære bionæringer i Norge og i vår region bør være for å utnytte potensialet for innovasjon.

LES OGSÅ: Avfall skal bli til drivstoff

Arbeidet med å kombinere kunnskapen som ligger hos ulike fagmiljøer og sektorer starter på hjemmebane. Fra regionalt hold må det arbeides målrettet for å etablere klynger som oppmuntrer til dialog på tvers av fag. Slik finner vi de kreative løsningene. Fra nasjonalt hold er det viktig at regjeringens strategi for sirkulær økonomi legger til rette for dette.

NIBIO har sammen med en rekke aktører bygget et solid tverrfaglig miljø på Steinkjer. Sterke regionale klynger som kombinerer eksisterende kompetansemiljøer er et viktig steg på veien mot en internasjonal posisjon. I forbindelse med Forskningsdagene 18. september vil NIBIO, i samarbeid med Trøndelags Europakontor, Forskningsrådet og Innovasjon Norge, arrangere et bioøkonomiseminar på den nye InnoCamp på Steinkjer. Da ønsker vi næringsliv, forskningsmiljøer og offentlig sektor velkommen for å starte samarbeidet om veien videre.


På forsiden nå