Kronikk

Er vår nære fortid verdt å ta vare på?

Mandag 12. oktober 1964 var det høytidelig innvielse av de maritime skoler i Trondheim på Ladehammeren. Kong Olav var til stede, og det ble servert middag til kongen og 128 andre gjester. Det er ikke mange andre skoler her i byen som har hatt en tilsvarende start.

Mange vil arbeide for å bevare og utvikle bygningsmassen etter Trondheim maritime skole. Flere partier i kommunen ønsker det samme. Hva med fylkeskommunen? Trøndelag fylkeskommune vil gjerne skape historie, men historie må også tas vare på, skriver innleggsforfatterne.   Foto: Håvard Jensen

Saken oppdateres.

Begivenheten markerte at en rekke yrkesrettede utdanninger med maritim tilknytning endelig var samlet under ett tak i et tidsmessig og nøkternt skolesenter tegnet av arkitekt Asbjørn Stein. Bygningene var oppført i mur med teglsteinsfasade og samspilte godt med terrenget rundt. Håndverksmessig standard var av meget høy kvalitet.

LES OGSÅ: Flere tusen kom på bursdagsfest ved Ladehammeren

Skolesenteret ligger på historisk grunn. Ifølge Snorre Sturlason bygde Harald Hårfagre opp Lade gård til storgård og gjorde dette området til sentrum for styret sitt. Skipsbygging foregikk i nærområdene til Ladehammeren, blant annet mener man at Ormen Lange, langskipet til Olav Tryggvason, ble bygget her. Mang en mektig ladejarl har nok stått på Ladehammeren og speidet utover fjorden etter venner eller fiender.

Rigmor Bjerche, 

Bak skolen, mot øst, ligger fremdeles Lade Gård. I tillegg finner vi Ringve Musikkmuseum og botaniske hage, Lade kirke og Østmarka. På sjøsiden nedenfor skolen snor Ladestien seg mellom Korsvika, Ringvebukta og Devlebukta, som alle er deilige rekreasjonsområder for folk flest. Denne delen av byen vår er en perle med mange kvaliteter det er verdt å ta vare på. Her møter byen vannet!

LES OGSÅ: Ladejarlen-tomta har de siklet på i flere tiår

Den maritime skolen på Ladehammeren representerte en stolt yrkesskoletradisjon. Der foregikk det fagopplæring av høy kvalitet på flere områder rettet mot maritim sektor og landbaserte yrker. Skolen ble landets største innen alle matrelaterte fag. Det ble gode tilbud i elektrofag, automasjon, kjøle-og kuldeteknikk, TIP, og selvfølgelig sjøfartsfag.

Hans Jørgen Engan 

I 2001 ble alle de ulike fagavdelingene slått sammen under navnet Ladejarlen videregående skole. Da hadde skolen også bygd opp 2-årig teknisk fagskole. Næringsmiddelteknikk ble opprettet i 2004. De ulike fagmiljøene ved skolen var dynamiske med gode relasjoner til bedrifter innenfor aktuelle bransjer.

På Ladehammeren fant mange unge mennesker sin yrkesidentitet. Nå finnes det ikke yrkesskoler lenger. Yrkesfaglige utdanninger tilbys ved kombinerte videregående skoler hvor også studieforberedende utdanningsprogram er et tilbud. Det var kanskje ideen om kombinerte skoler som førte til at en profilert yrkesskole som Ladejarlen ikke fikk bestå?

LES OGSÅ: Vi må revurdere Lades rolle i midtnorsk historie

I Skolebruksplan 3 for Sør-Trøndelag fylkeskommune ble det i 2009 slått fast at noen skolebygg ikke holdt mål i forhold til inneklima og universell utforming, og hadde store behov for teknisk oppgradering. Resultatet for Ladejarlen ble nedlegging, til tross for at det forelå en mulighetsstudie fra Eggen Arkitekter (2007) som viste at skoleanlegget hadde potensial for videre drift. Utdanningstilbud og fagmiljø ble i løpet av 2013-2016 flyttet til tre andre skoler. Siden den gang har skolesenteret stått tomt, 16 000 kvadratmeter uten innhold.

Ingen bygninger har godt av å stå tomme. De skal brukes av mennesker. Stemmer skal klinge i rom og korridorer, og luften skal settes i sirkulasjon ved menneskelig aktivitet og utfoldelse. Uten mennesker mister bygningene sin sjel og forfaller fort. Blir skolebyggene på Ladehammeren tatt godt vare på mens de står og venter på sin skjebne? Det er på tide at noen bestemmer hva som skal skje med dem. Vi har registrert at det har kommet forslag om å selge og rive for å sette opp høyblokker, men greier ikke helt å tro at dette er seriøst ment. Fylkeskommunen eier tomt og bygninger, men kommunen er ansvarlig for byutviklingen.

LES OGSÅ: Vil rive Ladejarlen skole og bygge 200 boliger

Å ta vare på er bra for både klima og miljø. I en rapport fra to masterkurs innenfor arkitektur og teknologi slår universitetslektor Jon Nordsteien fast at gjenbruk av bygningsmasse er en forutsetning hvis klimaregnskapet skal gå opp. Å rive for å bygge nytt genererer bygningsavfall og klimagasser. Rapporten analyserer bygningsmassen etter skolen på Ladehammeren og vurderer hvordan den kan tas vare på og brukes videre. Det kommer fram at bygningene både i det indre og i det ytre har verdifulle elementer som bør bevares. Materialene som er brukt er solide og av høy kvalitet. Noen utbedringer og endringer kreves, men mulighetene er mange. Eiendomsforvaltere, arkitekter og folk i byggenæringen må i større grad jobbe med å tilpasse eldre bygg til ny bruk og nye krav. På Ladehammeren er det på tide å sette i gang. Forvaltertanken og de lange linjer må prioriteres, ikke kortsiktig økonomisk gevinst.

På Ladehalvøya skjer det en omfattende boligfortetting, og befolkningsveksten er sterk. Det trengs flere elevplasser i videregående skole i østre del av Trondheim. En ny skole er under planlegging. Kan Ladejarlen videregående gjenoppstå? Mulighetsstudien som Eggen Arkitekter gjorde i 2007, viser at man ved bedre utnyttelse av tomt og bygninger kan få en skole med kapasitet for 1000-1300 elevplasser.

Vi som skriver dette er medlemmer av Senterpartiet i Trondheim. Vårt parti vil arbeide for å bevare og utvikle bygningsmassen etter Trondheim maritime skole. Flere partier i kommunen ønsker det samme. Hva med fylkeskommunen? Trøndelag fylkeskommune vil gjerne skape historie, men historie må også tas vare på. Skolebyggene på Ladehammeren representerer vår nære historie. De må holdes i offentlig eie, bevares og fylles med aktivitet slik at vi fortsatt kan glede oss over arkitekturen, håndverket og den nydelige beliggenheten til selveste Ladejarlen, Trondheim maritime skolesenter.


På forsiden nå