Kronikk

Med lidenskap for maritim kulturarv

Vi har en kjærlighet til tradisjonen og historia vi som er medlemmer i Forbundet Kysten. Vi ønsker å bevare. Vi ønsker å formidle.

Alle seilbåtene på rekke og rad ved Fosenkaia og masse flagg i juli 1997. I år blir igjen Trondheim vertsby for Forbundet Kystens landsstevne.   Foto: Bjørn Erik Larsen

Saken oppdateres.

«Konflikten mellom båteier Amanda Hausken og noen medlemmer i kystlaget aktualiserer den viktige balansen mellom å bevare og fornye.», skriver Adressa på lederplass 10. juli. Ja, det er vi enige i. Og diskusjonen om denne balansen, er en øvelse det er nødvendig å gjenta rett som det er.

LES OGSÅ: Viktig balanse mellom gammelt og nytt

Kulturvern er på sett og vis bindeleddet mellom fortida og framtida. Hvordan skal nye tanker kunne tenkes om man ikke kjenner fortida? Hvordan skape utvikling om man ikke vet hvor man kommer fra?

Tove Aurdal Hjellnes 

Og det er kulturvern Kystlaget Trondhjem driver med på Fosenkaia. Det gjør de så bra, at Forbundet Kysten ofte trekker kystlaget fram som et godt eksempel til inspirasjon for andre. I 2015 ble Kystlaget Trondhjem tildelt Kystlagsprisen, blant anna for arbeidet med å ta vare på Fosenkaia slik at det også i framtida kan ligge verneverdige fartøyer der. Flere av fartøyene som ligger langs Fosenkaia er verna av Riksantikvaren. Det blir lagt ned en stor dugnadsinnsats av kystlagsmedlemmer for å vedlikeholde og ta vare på båtene som ligger langs kaia, og gjøre Fosenkaia til et levende havnemiljø.

Tuva Løkse 

Kystlaget har stort fokus på formidling. Derfor skal Fosenkaia være et autentisk og levende maritimt miljø, der det blant annet foregår vedlikehold og restaurering av fartøy, der håndverkere utøver tradisjonell kunnskap og der byens befolkning fritt kan komme og være en del av miljøet. «Levende kanalhavn» er en aksjon kystlaget har jobba med over år. De har argumentert sterkt, men saklig, for at moderne byutvikling må ha plass til levende havnemiljøer.

LES OGSÅ: Gubbene har ikke svaret på alt

Etter våre begreper er Kystlaget Trondhjem et kystlag som evner å kombinere arbeidet for det som er verneverdig med å tenke nytt, og å løfte blikket utover egen navle. Nettopp derfor synes vi deler av den kritikken som kystlaget nå blir utsatt for, er urettferdig. Å anklage akkurat Kystlaget Trondhjem for kun å være «museumsvoktere», synes urimelig. De er så mye mer.

I skrivende stund er noen hundre fartøyer på vei til Trondheim for å delta på Forbundet Kystens landsstevne, som medlemmer i Kystlaget Trondhjem har forberedt i flere år. Lørdag kveld skal vi dele ut priser. Juryen skal innen den tid ha besøkt omtrent alle små og store båter på leting etter den best bevarte motoren, det best bevarte fartøyet, det beste tradisjonelle nybygget osv. Vi leter etter det autentiske.

Landsstevnet er utstillingsvindu for medlemmer i kystlaga, som gjennom lange vintrer jobber for å restaurere og reparere historiske fartøyer. Alle kan ikke få priser, men det er viktig at alle blir sett, at innsatsen blir verdsatt. Et uendelig antall dugnadstimer blir lagt ned langs hele kysten for å ta vare på gamle båter, og for å løfte fram kystkulturen og kysthistorien. Og det orker folk, selvfølgelig fordi de har det kjekt sammen, men også fordi det er dette som er historien om Norge. Norge hadde ikke vært Norge uten båten. Og kunnskapen om hvor vi kommer fra er vesentlig for å komme videre.

LES OGSÅ: Det er som å sette plastseter i Heddal stavkirke

Så er det en gjentakende vurdering og diskusjon om hva som kan fornyes for å gjøre fartøyet trygt og praktisk å bruke. Båter blir ombygd hele tiden. Noen så mange ganger at når ei ildsjel tar på seg ansvaret for en gammel båt, må han ta et valg om hvilken epoke han skal tilbakeføre båten til. Ombygging og fornying av en båt, er også en del av båtens historie.

Vi har en kjærlighet til tradisjonen og historia vi som er medlemmer i Forbundet Kysten. Vi ønsker å bevare. Vi ønsker å formidle. Vi tror at det er nødvendig «å ta vare på» for at nye generasjoner skal finne kunnskap om hvor vi kommer fra og hvordan vi har kommet dit vi er i dag. Og det diskuteres hele tiden. På hver dugnad, på hvert møte, over hver kaffekopp. Det som var rett å ta vare på for ti år siden, er kanskje ikke det i dag. Og i dag ser vi verdien i det som forrige generasjon bare ville kaste. Kulturvern utvikles og endres. Vi må likevel ha noe som er autentisk. Gammel kunnskap og gamle tradisjoner har en egenverdi. Vi behøver de autentiske gamle båtene for å lære. Vi kan ikke ta vare på alle båter, men vi må ta vare på eksempler. Og det er det de gjør på Fosenkaia. Vi behøver kunnskap om båtbygging, om smiing, om semidiesler, om repslagning og andre håndverk. Vi behøver kunnskap om bruken av båtene; om seiling, om navigering, om motorer, om fiske. Hvordan ble dette gjort før verden fikk alle hjelpemidlene vi har i dag?

Den nye hundrekroneseddelen illustrerer veldig godt sammenhengen mellom gamle og nye fartøyer, mellom gammel og ny kunnskap. Seddelen viser baugene på et vikingskip og på et X-Bow-fartøy designet av Ulstein Design & Solutions. Det er direkte sammenheng mellom de gamle båtbyggertradisjonene og skipsindustrien på Sunnmøre. Det har vært en utvikling, og det pågår en kontinuerlig utvikling. Men uten den gamle kunnskapen, hadde ikke skipsindustrien vært der den er i dag.

LES OGSÅ: Du tuller ikke med museumsvokterne

Så er det ulike syn på hva som er rett og galt, hva som er innafor og hva som er utafor godt kulturminnevern. Det er lov å være uenig om dette, og det er viktig å ta diskusjonen.

Ti tusen medlemmer har Forbundet KYSTEN i hundreogtjueseks kystlag fra svenskegrensa til Finnmark. Omtrent trehundreogfemti av dem hører til Kystlaget Trondhjem. Det er dugnad, kaffedrikking, frivillighet, diskusjoner, mangfold, museumsvoktere, nytenkere, kvinner og menn. Det er «Vern gjennom bruk» i krysningsfeltet mellom friluftsliv og kulturvern. Det er kjærlighet til sjøen, til historia, til båter, til fellesskapet.

Vi heier på alle som står på og som har en lidenskap i livet! Og så gleder vi oss til å komme til Trondheim og Fosenkaia om noen dager.


På forsiden nå