Kronikk

Vi blir spurt om ikke Nidarosdomen snart er ferdig restaurert

I dag er det 150 år siden Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) startet arbeidet. En halvt nedrevet og skrøpelig rest av middelalderens store katedral i Trondheim skulle gjenreises og restaureres.

Nidarosdomen er i dag et av nasjonens sterkeste symbolbygg. Det er hele Norges kirke. Her fra den pågående restaureringen av kongeinngangen i Nidarosdomen.   Foto: Henning Grøtt/NDR

Saken oppdateres.

Etter at Norge hadde fått ny grunnlov i 1814 og økt sin selvstendighet i unionen med Sverige, begynte man å gjenoppdage nasjonens omfattende forhistorie. Kunnskapen om fortida økte, og den ble brukt til å styrke både nasjonalfølelse og bevissthet om en dag å kunne stå på egne bein. Restaurering av domkirken i Trondheim ble valgt som et hovedprosjekt, og bygningen ble etter hvert et sentralt symbol for nasjonsbyggingen.

LES OGSÅ: Kronprinsfamilien deltok i høymesse i Nidarosdomen

For å restaurere katedralen tilbake til «gammel storhet» måtte en skaffe kunnskap. Kunnskap om arkitektur, stilhistorie og byggeskikk. Kunnskap om steinhugging og spesialmuring. Kunnskap innen glassmesterfaget, gipsmakerfaget, smedlære og spesialsnekring. De fremste billedhuggere skulle sørge for at et av landets største kunstprosjekt ble realisert. Dermed vokste det frem store oppdrag som økte kompetansen sterkt innenfor alle disse fagfeltene. NDR ble et senter der en skulle bygge på god gammel kunnskap for å bli enda bedre.

Slik ble også Trondheim en teknisk og arkitekturfaglig kompetanseby. Bekreftet ved at landets nye tekniske høgskole ble lagt hit i 1900. En posisjon vi gjennom NTNU har beholdt til denne dag. Fordi noen for 150 år siden ønsket å gi fortida ei framtid. En bevissthet som var til stede allerede da universitetet (den gang Norges Tekniske Høgskole) skulle reise ny hovedbygning, og valgte å speile Domkirkens spir og kneisende murverk i den nye kunnskapskatedralen midt i mot.

LES OGSÅ: Prinsesse Ingrid Alexandra på pilegrimsferd til Nidarosdomen

Steinhuggere og kunstnere fra Nidarosdomen var med og ga bygget det uttrykket av storhet og kunnskapsløft som vi fortsatt møter i og utenfor hovedbygget på Gløshaugen. Der skulle forskningen og kunnskapsbyggingen løfte katedralbyggernes arv og utvikle fortidas kompetanse til nye høyder.

Steinar Bjerkestrand 

Nidarosdomen er i dag et av nasjonens sterkeste symbolbygg. Det er hele Norges kirke. Sammen med den nesten like gamle Erkebispegården er den et av landets fremste kulturminner. Bygningene er på en enestående måte knyttet til hele Norges historie gjennom snart tusen år. De er stadig en kilde til forståelse av nasjonens fortid, og de er bygninger som hjelper oss til å bli stadig dyktigere på restaureringsmetoder og restaureringshåndverk. Derfor er det viktig at disse kulturminnene forvaltes, vedlikeholdes og utvikles. Dermed kan bygninger og kunnskap fra fortida stadig videreutvikle vår kompetanse og gi mening til vårt samfunn i tida som kommer.

LES OGSÅ: En takk til katedralbyggerne

Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider er i dag et nasjonalt kompetansesenter for verneverdige bygninger i stein. Organisasjonen består på 150-årsdagen av mer enn 70 fast ansatte som driver med restaureringshåndverk, forskning, kunnskapsformidling, museumsvirksomhet, arrangementsutvikling og i tillegg har overordnet forvaltning av de nasjonale pilegrimsledene til St. Olavs gravkirke. Bortimot 40 sommerguider og publikumsverter betjener den nærmere halve millionen besøkende som hvert år kommer innom.

Det hender vi blir spurt om ikke Nidarosdomen og Erkebispegården snart er ferdig restaurert. Svaret er både ja og nei. Hovedrestaureringen ble ferdig rundt år 2000. Men gamle steinbygninger må også vedlikeholdes. De tidligste restaureringer hadde noen mangler, slik at de må gjøres på nytt. Nye krav til formidling gir utfordringer med ny belysning (kommer i 2020) og digitalisering. Varmere, våtere og villere vær stiller nye krav til vedlikeholdet av bygningsmassen, og forskningen gir oss stadig nye resultater. De skal formidles til et publikum som fornyes og øker i antall. For ikke å snakke om at den oppvoksende slekt skal vite og lære, slik at vi i dag, som for 150 år siden, skal være en institusjon som gir fortida og nåtida ei bedre framtid.

Derfor ser vi i NDR stolt frem til 150 nye, spennende år, og sikkert mange flere!

På forsiden nå