Kronikk:

La Midtbyen bli «gamlebyen» - og gi den et nytt navn

Midtbyen som bydelsnavn er en lokal variant av Sentrum eller City, som tar avstand til sin historiske tyngde. Hvorfor ikke gi Midtbyen status som gamlebyen i Trondheim, og gi bydelen navnet Nidaros?

Å definere Midtbyen som gamlebyen vil være et viktig redskap for å gi bydelen den nødvendige forvaltningsrammen og være forutsigbar for alle aktører med tanke på hva som tillates, skriver de to kunstnerne. Her ser vi Nyhavna med blant annet Møllenberg og Midtbyen bak, Brattøra til høyre foran.  Foto: morten antonsen

Saken oppdateres.

Det er ikke uten grunn at man på Værnes Lufthavn presenterer gamlebyene på alle utenlandsdestinasjoner. For turister er gamlebyen attraksjon nummer én, uansett hvor ferden går. Sakte men sikkert erkjennes det at det er den gamle byen, med sin særegne arkitektur og gatestruktur som er juvelen i en historisk by.

LES OGSÅ: Fire bud for bedre byutvikling

I Europa har de fleste gamlebyer redusert eller fjernet biltrafikken helt. Så med den pågående utprøving av kjøremønster i Midtbyen er man på riktig spor. Vi krysser fingre for at vår gamleby finner seg selv på ny og ikke går tapt i trafikkbelastning og endringsiver.

I Adresseavisen 20. mars hadde Trond Eide mange viktige ytringer om Midtbyen. Han sier at det er på sin plass «å tenke stort og langsiktig. Trondheim er ikke en hvilken som helst småby». Han påpeker også at Midtbyen har landets eldste bydannelse, at Midtbyen er Trondheims gamleby, der Nidaros ble anlagt.

Leiken Vik 

Oddvar I.N. Daren 

Trondheim er større og mye mer enn bare Midtbyen, som er omkranset av mange bydeler med bydelsnavn og egen identitet. Midtbyen som bydelsnavn er en lokal variant av Sentrum eller City og tar mer avstand til sin historiske tyngde enn å forsterke denne. Hvorfor ikke gi Midtbyen status som gamlebyen i Trondheim, og gi denne bydelen som omfavnes av Nidelva navnet Nidaros?

LES OGSÅ: Trondheim må fortettes med vett

Gamlebyen «holdes på plass» av bryggene fra Gamle bybro og hele veien forbi Ravnkola. At bryggene står på påler ut i elva, sees på som mer unikt i en verdenssammenheng enn med ett lokalt blikk. Adresseavisens leder 23. april omtalte bryggerekka i Kjøpmannsgata, og det er på tide at bryggene får topp prioritet.

Våre brygger fortjener samme status, oppmerksomhet og omsorg som Nidarosdomen. De burde likestilles med Røros og Bryggene i Bergen og komme på Unescos verdensarvliste. Å definere Midtbyen som gamlebyen vil være et viktig redskap for å gi bydelen den nødvendige forvaltningsrammen og være forutsigbar for alle aktører med tanke på hva som tillates.

Som kunstnere bosatt i byen etterlyser vi kunstmuseets visjoner for kunsten, for sam-tidskunsten og for hvilken rolle kunstmuseet ønsker å inneha i regionen og nasjonen i fremtiden, skriver kronikkforfatterne.   Foto: PRIVAT

LES OGSÅ LEDEREN: Endelig et verktøy for å styre hybelutviklingen

28. mars arrangerte byplankontoret «Offentlig rom – midtveispresentasjon». Arkitektgruppene som er invitert, presenterte tanker rundt planlegging av Nyhavna. Det er viktig å høre hva gjester ser når de kommer til byen. Flere poengterte det særegne ved at bryggerekkene er fundamentert på påler som gir assosiasjoner til Venezia. Flere etterlyste skytteltrafikk med båt. Svartlamon løftes fram. Alle konkluderte med at bydelen må fylles med mer enn bare leiligheter.

Men det er nettopp flere leiligheter som foreslås som gamlebyens redning av dets aktører. Flere leiligheter, bygging i høyden, gjenbygging av gårdsrom, riving og omstrukturering er det som skal redde gamlebyen. Til og med Trondheim kunstmuseum har havnet i samme type argumentasjon. For å kunne forbli i bygget i Bispegata foreslås betydelige inngrep i et området selv ikke de råeste utbyggerne ennå har prøvd seg på, med Vestfronten og Weisenhuset som ramme! For å si det brutalt, Trondheim kunstmuseum av i dag er dog ikke så viktig.

LES OGSÅ: Fortetting trengs, men perler må ikke lukkes inne

Det er viktig at de historiske museene ligger i gamlebyen, men et samtidsmuseum trenger slett ikke det. For et kunstmuseum som ønsker å være en aktør i sin samtid kan det være frigjørende å flytte inn i og ta del i fremveksten av en ny bydel, som Nyhavna. Hittil har diskusjonen om kunstmuseets framtid kun handlet om bygget.

Ingen ønsker å rive kunstforeningens prisbelønte bygg fra 1930 som har huset Trondheim kunstmuseum siden 1997. Sannsynligheten er stor for at mange av de 400 000 som årlig besøker Domen, også vil oppsøke Kirkesamlingen (som bør få nasjonal status) om den plasseres i nabobygget. Bygningen er som alle vet godt egnet til formidling av mange typer visuelle uttrykk.

Trondheim vokser og har et langt større mangfold enn det som blir promotert. Mange av bydelene som omkranser gamlebyen, har karakter og egenart som ikke er forløst. Ved å fremheve og understreke bydelenes forskjeller gjør vi Trondheim til en større og mangfoldig by. Vi får mer å vise frem, mer å være glad i, mer å være stolt av.

Som kunstnere bosatt i byen etterlyser vi kunstmuseets visjoner for kunsten, for samtidskunsten og for hvilken rolle kunstmuseet ønsker å inneha i regionen og nasjonen i fremtiden. Om kunstmuseet vil bety noe, må de våge store endringer for å komme dit. Vi er ikke hovedstaden, vi får ikke noe gratis. Men det ser ut til å være riktig tidspunkt for å sette seg ambisiøse mål og våge å ta nye beslutninger.

Om vi har forstått det rett, så er det nå kunstmuseet har et åpent vindu for å erobre det nasjonale ansvaret for feltet kunst og vitenskap. Kulturministeren er positiv til satsing på kunst og teknologi. Mist og kunstmuseet må sammen med det relevante kunstmiljøet forene krefter for å nå et slikt felles mål. Morgendagens sentrum er allerede på vei ut mot Nyhavna. Fra Sjøfartsmuseet er gangavstanden den samme til Dora som til Nidarosdomen.

Lades nasjonale historie gjennom mer enn 1000 år, der blant annet Ormen Lange ble bygd, gjør området til et større prosjekt enn bare et bydelsprosjekt. Viktige offentlige institusjoner må etableres også utenfor elveslyngen. Vi har foreslått både Dora og sjømannsskolen/Ladejarlen som potensielle steder for kunstmuseet. Begge stedene har unike kvaliteter og vil bli attraksjoner i egenskap av beliggenhet og historie.

LES OGSÅ: Kjemper mot at høye blokker skal stenge Saxenborg inne

Skal Trondheim ha tyngde bak sin søknad som europeisk kulturby må man ta kunsten på alvor, og også satse på samtid og framtid i utvikling av regionens kunst og kulturliv. Et ski-VM gir liten status i denne sammenhengen.

Tiden er inne. La oss finne mot og selvtillit til å etablere et konstruktivt rammeverk for framtidens kulturby Trondheim.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå