Kronikk:

Samtaler med førsteklassingen er nyttig

Helsesamtaler i skolen kan bidra til bedre folkehelse for barna.

Vi snakker og gjennomfører samtaler i 30 minutter med barnet og foreldrene, skriver kronikk-forfatteren.  Foto: Jan Haas NTB scanpix

Saken oppdateres.

Det følgende sa en mor på en helsesamtale med vår helsesykepleier i skolehelsetjenesten forrige skoleår:

«For oss som foreldre var det nyttig å få kunnskap og veiledning om at vårt barn som går i skolen også kan oppleve sjalusi, og at dette er normalt. Vi hadde ikke tenkt over at daglige raseriutbrudd med sinne og gråt, samt motvilje til å gå på skolen kunne være en følge av at vi hadde fått en liten baby. Vi trodde slike ting var typisk for mindre barn.»

Jorunn Lervik 



Forrige skoleår gjennomførte skolehelsetjenesten godt over 200 individuelle helsesamtaler med barn og deres foreldre i Melhus kommune. Dette som en ny anbefaling i retningslinjen for skolehelsetjenesten. Dette tilbyr vi alle førsteklassinger og deres foreldre som en del av det helsefremmende og forebyggende helsetjenestetilbudet i skolene, og som står på trappene til et langt og forhåpentlig godt liv i skolen. De aller fleste foreldrene med sine barn gir uttrykk for at helsesamtalene er nyttige, og de setter pris på tilbudet.

Les mer: Dette er barnets vanligste bekymringer ved skolestart. Slik snakker dere om dem.

Vi gjør det slik: Vi snakker og gjennomfører samtaler i 30 minutter med barnet og foreldrene. Deretter tilbyr vi foreldrene en samtale uten barnet i etterkant. Barnet og foreldrene får også tilbud om en time til skolelegen. Bortimot 100 prosent ja til disse samtalene og helseundersøkelsene. Hvorfor gjennomfører vi disse helsesamtalene? Vi får tatt opp helserelaterte forhold og forebygge negativ helseutvikling. Samtidig gir samtalene oss et innblikk i familien. Det er en mulighet til å avdekke ev vanskeligheter i hjemmet, eller tegn på omsorgssvikt, vold og overgrep.

Les mer: - Vi må aldri slutte å leke

Helt fra svangerskapet til og med fireårskontrollen på helsestasjonen, får foreldre regelmessig oppfølging og veiledning om barnets helse og utvikling. Dette er et gratis tilbud som gis til alle foreldre, og oppmøte er nært opptil 100 prosent. Når barnet er fire år reduseres tilbudet betraktelig, og møtene med den forebyggende helsetjenesten avtar. De aller fleste barna møter enten med én-, og mange stiller med to foreldre.

Tema som vi opplever at de fleste foreldrene har et behov for å snakke om er sinne og grensesetting, søvnvaner og søvnproblematikk, kostholdsvaner, allergier og mat-intoleranse samt problemstillinger knyttet til barn som bor i delte hjem.

Les mer: Leker seg til viktig kunnskap

Mange av foreldrene vi møter kan oppleve noe usikkerhet og utrygghet i foreldrerollen. De gir oss positive tilbakemeldinger på det å snakke om hverdagsoppdragelse med veiledning om smått og stort om barnets normalutvikling og helse Vi opplever at behovet for å snakke med helsepersonell er stort.

Mange foreldre synes det er vanskelig å sette grenser for barna sine. Særlig det å sette andre grenser eller gjøre det annerledes enn andre foreldre, oppleves vanskelig. Mange etterlyser mer foreldreveiledning.

Les mer: Barna går ett år lengre på skolen, men lærer ikke mer

Ved en systematisk samtale med foreldrene får vi en god oversikt over barnets utvikling både fysisk, psykisk og sosialt. Vi ser også at skolestartundersøkelsen i 1.klasse er svært viktig og avgjørende for å etablere en god kontakt og tillit gjennom skoleløpet med foreldre og barn, og oss som jobber i skolehelsetjenesten.

Vår påstand er at vi bidrar i de fleste tilfeller til å hjelpe foreldrene til å se barnet sitt på litt nye måter. Og vi håper at vi kan bidra til å gjøre foreldrene oppmerksom på egne tanker og reaksjonsmønstre, som kan gjøre dem i stand til å takle hverdagsutfordringer i foreldrerollen. Mange foreldre har tatt kontakt i etterkant av skolestartundersøkelsen for nye samtaler og spørsmål.

Les mer: Nå tar leken slutt for seksåringen

I Melhus kommune tar vi vår bruker- og erfaringskunnskap på alvor, og ønsker å styrke arbeidet ytterligere fremover med mer foreldreveiledning. Vi har vært så heldige å få statlig tilskudd til nettopp dette arbeidet. Vi skal styrke og utvikle arbeidet med foreldrestøtte, og vi skal bruke tiltak bygd på metoder med dokumentert virkning. Forskningsbasert kunnskap, sammen med brukerkunnskap og erfaringer fra fagfolk er noe vi ønsker å styrke i møte med alle foreldre og barn, og som vi ser som en viktig del av vårt kvalitetsarbeid i skolen.

Les mer: Dette er skolene i Trondheim som skal bli nye

En rekke foreldreveiledningsprogrammer er tilgjengelige i Norge, men bare et fåtall av disse er universelle og gis til alle. Vi vet at når alle får et godt, gratis og tilpasset folkehelsetilbud, gir det gode resultater.

Programmet vi har fått støtte til heter ICDP (International Child Development Programme), og er et universelt program som tar sikte på å styrke barn og ungdommers oppvekstbetingelser gjennom veiledning til foreldre. ICDP er anerkjent og benyttet både av UNICEF og Verdens helseorganisasjon (WHO). Vi håper med dette å ytterligere styrke vårt helsefremmende og forebyggende arbeid med enda mer foreldreveiledning i skolen, og i et tett samarbeid med skolens personell og i barnehager. Vi som jobber med forebyggende helsetjeneste i skolen har tro på at foreldrestøttene tiltak helt fra skolestart kan bidra til et godt læringsmiljø og en god psykisk og fysisk helse.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå