Kronikk:

Den gode videregående skolen i Trøndelag

I den videregående skolen i Trøndelag jobber vi hver dag med mål om at opplæringen skal gi elevene fremtidshåp og fremme danning, nysgjerrighet og lærelyst for å utvikle kompetanse og livsmestring i et samfunn i endring. Lykkes vi med dette store prosjektet?

Adresseavisen besøkte tidligere i uka Orkdal videregående skole, her representert ved 3. klasse-elev Lars Husdal (stående). Rektor ved Kyrksæterøra videregående skole skriver i denne kronikken om hvordan en stadig større andel fullfører videregående skole i Trøndelag.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Samlet for alle de 32 offentlige videregående skolene i Trøndelag har gjennomføringsgraden gått opp de siste syv årene. I 2012-2013 fullførte 78,5 prosent av elevene, mens i fjor (2018-2019) har 82,2 prosent av elevene fullført og bestått skoleåret. Dette gjelder alle elever, alle fag og alle trinn. Kun 3,1 prosent av elevene som startet høsten 2018, sluttet i løpet av skoleåret. Det vil si at totalt 96,9 prosent av elevene i Trøndelag gjennomførte videregående skole 2018-2019.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

I gruppen elever som fullførte, men ikke bestod, finner vi blant annet elever som strøk i et eller flere fag, eller som gjorde omvalg. Med et samlet karaktersnitt på 4,0, og når vi i tillegg kan dokumentere at eleven trives meget godt, bør konklusjonen bli at vi har en god videregående skole i Trøndelag.

Ole Kjørsvik Ledahl 

Gjennomføringen i videregående opplæring i Norge defineres som elever/lærlinger som fullførte med studie eller yrkeskompetanse etter fem år. Per 13. juni 2019 var tallet 75,3 prosent på landsbasis. Det er betydelige forskjeller både mellom studieforberedende utdanningsprogrammer og yrkesfaglige utdanningsprogrammer og mellom kvinner og menn.

Videregående opplæring er ikke identisk med videregående skole. For rundt halvparten av elevene er videregående opplæring to år i skole og to år læretid i bedrift. Det er fortsatt en betydelig gruppe elever som ikke får læreplass etter to år i skole og vil derfor havne i kategorien «Ikke fullført og bestått på normert tid». Når det snakkes om frafallet i videregående skole er det viktig å være klar over at en ikke ubetydelig del av frafallet og/eller svak gjennomføring skyldes faktorer som skolen ikke rår over.

Mitt anliggende er ikke å bagatellisere utfordringene med å få flere til å lykkes i videregående skole og videregående opplæring, men det kan synes som om debatten periodevis forenkles og dramatiseres, kanskje delvis på grunn av mangel på forankring i kvalitativt godt datagrunnlag og analyser.

LES FLERE KRONIKKER: Bompengeopprøret er et resultat av dårlig planlegging

Det er gjennomført flere studier og analyser på hva som påvirker kompetanseoppnåelse i videregående opplæring. I en rapport fra NUPI STEP (2008) konkluderes det blant annet med at: «Det forhold som i sterkest grad forklarte kompetanseoppnåelsen var ungdommenes karakterer fra ungdomsskolen». Dette funnet har like stor aktualitet i dag som da det kom for ti år siden. Det har vært litt tabu og være ærlig nok overfor grunnskolen generelt sett på det faktum at en betydelig gruppe elever kommer fra ungdomsskolen med til dels meget mangelfull kompetanse. Det er faget matematikk som er spesielt utfordrende for mange 16-åringer.

Med bakgrunn i blant annet resultater i Skoleporten er det antatt at mellom 10-15 prosent av elevene som går ut av 10. klasse ikke har godt nok kompetansegrunnlag for å klare seg i videregående opplæring. Det er grunn til å anta at Trøndelag ligger på landsgjennomsnittet her. Samtidig med at vi fortsatt skal jobbe godt med tiltak for å øke gjennomføringen i den videregående skolen, bør det bli økt fokus på læringsfremmende tiltak i barne -og ungdomsskolen. Etter undertegnedes mening bør det, spesielt i barneskolen, legges større vekt på generelle tilretteleggingstiltak som kan ha forebyggende effekt og redusere behovet for mer tradisjonell spesialundervisning. Dette må kunne gjennomføres uten at en svekker det samlede tilbudet eller ressursinnsatsen til elever med særskilte tilretteleggingsbehov. Jo bedre skolen er i stand til å tilpasse undervisningen til elevenes forutsetninger i starten av skoleløpet, jo større er sjansen for at ungdommene skal lykkes i videregående opplæring.

I Trøndelag fordeler søkerne seg 50/50 til studieforberedende og yrkesfag. Her er det imidlertid stor forskjell på by og distrikt, og søkningen til yrkesfag har økt de siste årene. Dreiningen mot yrkesfag er positivt av flere årsaker, blant annet med tanke på økende behov for fagarbeidere i offentlig og privat næringsliv. Dette er trolig også et resultat av det meget gode samarbeidet som eksisterer mellom flere av de videregående skolene og lokalt arbeids -og næringsliv. Dette er en vinn vinn-situasjon som bidrar til å øke kvaliteten og relevansen i elevenes opplæring samtidig som det øker næringslivets behov for å rekruttere riktig og god kompetanse til riktig tid. Det nære samarbeidet mellom videregående skole og næringslivet i Trøndelag er også en viktig faktor for den videregående skolen som samfunnsutvikler. Skolen må forholde seg til et samfunnsliv og et næringsliv i endring der det blir viktig å definere eget arbeidsoppdrag, jobbe selvstendig mot felles mål, forstå andres bidrag, beherske språk, stort krav til selvledelse i tillegg til tung fagkunnskap.

LES OGSÅ: Barnevernet vil redusere akuttvedtak

Når vi i 2019 snakker om kunnskapssamfunnet er det fordi kunnskap og kreativitet fremstår som de viktigste drivkreftene for verdiskaping i samfunnet. I et slikt lys får menneskenes kunnskap, kompetanse og ikke minst holdninger en helt avgjørende betydning både for samfunnet og den enkelte selv. Den gode videregående skolen har derfor en nøkkelrolle som samfunnsutvikler i Trøndelag. Skolen vil bidra til å dyrke frem nødvendig fagkompetanse av høy kvalitet og samtidig legge et godt grunnlag for livslang læring som er helt avgjørende for den enkeltes livskvalitet og deltakelse i et stadig mer digitalisert samfunn.

Den gode videregående skolen i Trøndelag skal bli enda bedre og vil hver dag skape historie med utgangspunkt i våre verdier om å være åpen og nysgjerrig i holdning, og modig og ansvarlig i handling.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå