Kronikk:

Har kritikken av barnevernet feil fokus?

Mer styring og regler er ikke med på å bedre situasjonen til utsatte familier.

Flere år på rad har demonstranter protestert mot det norske barnevernet, både i Trondheim og her i Oslos gater. Kronikkforfatterne skriver at det er ingen grunn til å tro på at strammere prosedyrer og regler vil gjøre barnevernet bedre.   Foto: Ole Berg-Rusten/Scanpix

Saken oppdateres.

Det kommunale barnevernet er stadig under kritikk. Før sommerferien kunne vi i Adresseavisen lese om kritikk rette mot barneverntjenesten i en av bydelene i Trondheim. Nå er det ikke uvanlig at den kommunale barneverntjeneste blir utsatt for kritikk. Noen hevder at kompetansen generelt sett er for dårlig i barnevernet. Andre påpeker manglende dokumentasjon i de sakene barneverntjenesten arbeider med slik at det blir umulig å forstå begrunnelsene for tiltak. Andre igjen trekker fram at det henlegges for mange av meldingene som kommer til barnevernet, og at barnevernets oppgave er å «gi rett hjelp til rett tid».

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Lena Augusta Ulfseth 

Graham Clifford 

Willy Lichtwarck 

De fleste krever enda mer styring, bedre prosedyrer og klarer regler – altså en forsterkning av det forvaltningsmessige og byråkratiske perspektiv. Forskning som vi har utført ved NTNU viser at barnevernets vansker i forbindelse med familier som lever i en sammensatte og kompleks livssituasjon i stor grad skyldes manglende oppmerksomhet og tid til å utføre et konstruktivt arbeid sammen med familiene. Det empiriske grunnlag for å tro på strammere prosedyrer og regler har ikke noen som helst forankring i empirisk forskning.

LES OGSÅ: Hei, lokalpolitikere! På tide å prioritere barnevernet

I denne kronikken vil vi, ut fra forskning utført ved Senter for barnevernforskning og innovasjon, institutt for sosialt arbeid ved NTNU, peke på noen faktorer som er med på å vanskeliggjøre arbeidet for barnevernsarbeiderne

Analyser av barnevernets tjeneste- og personalprofiler som vi har gjennomført, viser at der behovene for barneverntjenester er størst, finnes de svakeste personalressurser. Det gjelder spesielt bykommunene i Sør-Norge. De har meget ugunstige bemanning sammenlignet med kommunene i Vest- Norge og i Nord-Norge. Det viser seg også at barnevernets tradisjonelle tiltak rettet mot barn, der hensikten er å sikre barns utvikling eller kompensere for belastninger og mangler i hverdagen, nå viker tilbake for større innsats rettet mot foreldre. Det er imidlertid for tidlig å kunne si noe sikkert på konsekvensene av denne utvikling. Det er likevel urovekkende at tiltak rettet mot barns hverdag viser tilbakegang.

LES OGSÅ: Barnevernet trenger flere innvandrere

Det nye barnevernet som er det største forskningsprosjekt i Europa som har studert familiene i barnevernet og deres hverdagsliv – viste noen oppsiktsvekkende resultater. De familier som strever mest, hadde fleste og mest tyngende vansker, fikk minst hjelp. Situasjonen til disse familiene kan på mange måter beskrives med en hverdag som preges av en komplekse og sammensatt livssituasjon. De kjennetegnes av en situasjon der alle problemer som rammer barn og foreldre er «vevd sammen». Foreldre forteller at de sjelden får «hodet over vann». Disse familiene har som oftest alvorlige vansker allerede når foreldrene er meget unge. For foreldre som selv hadde opplevd omsorgssvikt var dette spesielt tydelig: barn ble ofte tidlig plassert.

LES OGSÅ: Barnevernet vil redusere akuttvedtak

Våre funn samsvarte godt med den britiske forskeren Eileen Munros konklusjoner fra en omfattende utredning i Storbritannia i 2011. Munro fant at barnevernet var blitt mer eller mindre ensidig opptatt av gjøre tingene på riktig måte utfra forvaltningens krav og det etter hvert tyngende kontrollregimet (som er kommet på plass). En form for ansvarlig drøfting om hva som kunne være riktige tiltak og innsatser for å hjelpe familiene i sin hverdag, fremsto som et stort savn. Hun påpekte behovet for en ny profesjonalitet der en satt av tilstrekkelig tid til å finne ut hva en kunne gjøre for familiene.

Tid er sentralt i dette arbeidet. En god del av familiene som trenger bistand fra den kommunale barneverntjenesten vil trenge tid til å klare og endre sin livssituasjon – sin hverdag i «riktig» retning. Dette impliserer også at barnevernsarbeiderne må ha avsatt tid til å arbeide sammen med familiene. Tid til å forstå kompleksiteten og det «tatt for gitte». Imidlertid ser det ut til at det nettopp er tid som ikke er prioritert i det etter hvert så byråkratiske regime barnevernet er blitt påtvunget.

LES OGSÅ: Rødt-kandidat og ansatt i kommunen: Vi må styrke barne- og familietjenesten

I 2016 fikk vi EU-prosjektet Learning to innovate with families (LIFE), i samarbeid med Sverige, Italia, Portugal og Slovenia. Prosjektet avsluttes i 2019. I prosjektet stilte vi bl.a. spørsmålet om det var mulig å hjelpe disse familiene på en annen måte – gi dem støtte og bistand slik at situasjonen i familien kunne stabiliseres. I prosjektperioden fikk barnevernmedarbeidere tid og anledning til å vurdere og revurdere hjelp gitt til spesielt utsatte familier. Erfaringene fra prosjektet viser at ansatte i barnevernet viste stor kreativitet og entusiasme når de ble oppfordret til nytenkning. De hadde etter hvert mer omgang med foreldre og barn, samt mer kvalitetstid bruk sammen med foreldre og barn også utenfor kontoret. Videre hadde de større kunnskap og forståelse om familiens livssituasjon etter forholdsvis kort tid, og de fant praktiske grep som førte til betydelige bedringer for familiene i hverdagen. Barnevernsarbeiderne opplevde også at kunnskap de satt inne med fra sin utdanning og yrkeserfaring, nå kom til sin rett og jobben ble mer inspirerende. Et prosjekt utført i Linköping i tidsrommet 2015-2017 (Familielosen), som også la til grunn erfaringene fra Det nye barnevernet, viste for øvrig at LIFE-tilnærmingen ikke bare var effektiv (foreldre kom etter hvert i arbeid, barns vansker på skolen fikk en helt annen oppfølging, familienes bruk av sosiale ytelser ble redusert). Familiene trakk mye mindre fra kommunebudsjettetene etter bare ett år.

Skal en utvikle den kommunale barneverntjenesten med utgangspunkt i forskning, må barnevernsarbeiderne få rom og tid for den faglighet de besitter.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå