Kronikk:

Lade er blitt Trondheims Groruddalen – innfør byggeforbud nå

Skal verdiene av lystgårdenes landskapsrolle bestå, må det umiddelbart nedlegges bygge- og deleforbud øst og nord for Lade Allé, og i en sikringssone rundt landstedene.

Mange som bor på Lade, opplever nok fremdeles nærområdet sitt som et paradis. Men for oss som besøker bydelen på jakt etter stæsj og dingser, minner det mer om Trondheims Groruddalen, skriver kronikkforfatteren.  Foto: Espen Bakken

Saken oppdateres.

På en politisk høring på Saxenborg Gård den 2. september hevdet Høyres Berit Tiller og Arbeiderpartiets Ferhat Güven at en eier har rett til å bygge ut tomta si. Det var et overraskende utsagn, siden man ikke har rett til å bygge noe som helst før man får tillatelse. Mener Trondheims politikere at eiere fritt kan endre sine eiendommer, og at byens utvikling styres av tilfeldige private eiere? Hvem ivaretar i så fall allmennhetens interesser?

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Trond Eide  Foto: privat

Det er politisk enighet om å fortette i bynære strøk, og med høyest tetthet langs metrobusslinjene. Det betyr ikke at det skal fortettes maksimalt, og overalt langs linja. Saxenborg Gård er et anlegg med høyeste verneverdi på aktsomhetskart for kulturminner, sammen med flere av de gamle lystgårdene. Ingen av dem har lavere verneverdi enn høy. Ifølge kommunens kulturminneplan skal vernestatus legges til grunn ved saksbehandling.

I min tidligere jobb som antikvar i fylkeskommunen deltok jeg i behandling av fortetting ved Saxenborg. Saksbehandlingen består ofte av å prute ned prutningsmonnet som utbygger har lagt inn i forprosjektet. Det skjedde også her. Ofte stiller ingen de grunnleggende spørsmålene. Ikke før etter høringen på Saxenborg stilte jeg meg selv det mest innlysende spørsmålet:

«Er dette det rette stedet å bygge blokker?»

Med hverdagskjøret som byråkrat på avstand, er min faglige vurdering: Nei!

I dette området mener kronikkforfatteren at det må nedlegges byggeforbud.  Foto: Espen Bakken

LES OGSÅ: Riksantikvaren og kommunen settes på prøve på Lade

Hvis verkstedbygningen som ligger i det gamle hageanlegget skal rives, åpnes muligheten for å gjenskape den tapte parken – med tilgang for allmennheten. Man begikk et stort feilgrep omkring 1960, da industribygningen mellom Saxenborg og Innherredsveien ble bygget. Det ødela rammen rundt gårdsanlegget, og skjulte det delvis for allmennheten. Det kan nå rettes opp!

«Trondheims Gullalder» kalles perioden da lystgårdene ble bygget. Da innvandrerne fra Flensburg kom med kapital og kultur, utnyttet lokale ressurser, og løftet økonomien i byen til høyder man ikke hadde sett siden dette var Nord-Europas viktigste pilegrimsmål. Vi er vel inne i en slags ny økonomisk gullalder, men produserer vi overhodet noe ettertiden kan glede seg over? Og forvalter vi arven etter den forrige gullalderen klokt?

LES OGSÅ KRONIKKEN: Politikerne må ikke la seg overstyre av grådige utbyggere

«Trondhjems Arkadia» ble lystgårdslandskapet på Lade kalt i sin samtid – et paradis på jorden. Mange som bor på Lade, opplever nok fremdeles nærområdet sitt som et paradis. Men for oss som besøker bydelen på jakt etter stæsj og dingser, minner det mer om Trondheims Groruddalen.

Lystgårdene er gårdsanlegg av eksepsjonell kvalitet, både arkitektonisk og håndverksmessig. De er bygget for å krone landskapet, og bør ikke stenges inne bak blikkhaller og boligblokker. De har potensiale til å bli kulturelle knutepunkt, attraksjoner og samlingssteder for grendene i den nye byen i det gamle Arkadia. På grunn av sin kvalitet er svært mange av de gamle landstedene bevart som bygningsanlegg. I tillegg til Saxenborg ligger Katrinelyst, Engstykket, Falkenborg, Louiselyst og Øvre Rotvoll sør for jernbanen, og Lade, Rognli, Ringve, Devle og Leangen på nordsiden. Og Nedre Rotvold, der lystgården riktignok er erstattet av et Asyl, men bygget som et herregårdsanlegg. Det meste av strekket langs Lade allé fra Lade Kirke til Leangen, med Øvre og Nedre Rotvoll, kan fortsatt iscenesettes i et noenlunde sammenhengende parkdrag, men dette er ikke planen.

Saxenborg Gård er et anlegg med høyeste verneverdi på aktsomhetskart for kulturminner, sammen med flere av de gamle lystgårdene, skriver Trond Eide.   Foto: Rune Petter Ness

LES OGSÅ: Å planlegge byen med bind for øynene

Det popper stadig opp nye boligblokker i dette området, og miljøet forringes for hver måned som går. Her overses de mest elementære hensyn til landskap og kulturmiljø. Det handler ikke om utnyttelse, men om god utforming og klok plassering i vennlig samspill med denne sjeldne kulturarven. Er det ikke på tide å legge en plan for hvor man IKKE skal fortette, og hvilke trekk som skal være med videre, og få prege de nye bydelene? Det synes å være enighet om ikke å rive lystgårdene, men det er ikke nok å ikke rive. Hvis de gamle praktbygningene ikke gis en rolle og rom til å skinne blir vernet uten mening.

Det er nå i tolvte time for å berge lystgårdenes landskapsrolle. Skal verdiene bestå, må det umiddelbart nedlegges bygge- og deleforbud øst og nord for Lade Allé, og i en sikringssone rundt landstedene. Det bør legges en Arkadiaplan, der Nye Lade Allé kompletteres som allé, og der sykkel- gang- og kollektivtrafikk prioriteres. Det bør sikres et parkdrag så sammenhengende som mulig i samspill med private hager fra Nyhavna til Øvre Rotvoll. Lade Allé bør videreføres som gang- og sykkelvei, som knyttes på grev Schmettows Allé, fra Nedre Rotvoll til Charlottenlund. Det smaker av store tanker for den nye, tette byen. Folk trenger mer enn tak over hodet! Ville utbyggerne tape på dette? Arkadiaplanen bør omfatte iscenesettelse av alle de verdifulle enkeltgårdene, der de får trone og skinne i hver sin park – i størst mulig grad tilgjengelig for allmennheten.

LES OGSÅ: En byplanlegging som bør gi strykkarakter

Det behøver ikke å ta lang tid å legge planen. Byantikvaren har full oversikt, og på byplankontoret består av dyktige fagfolk som ville glede seg over å få være i forkant utviklingen! Når bygge- og deleforbudet er vedtatt, kan det startes med et lite pilotprosjekt: Kjøp opp den tidligere hagen foran Saxenborg, og realisere her en offentlig park i samarbeid med Statens Vegvesen, Miljøpakken og alle gode krefter. Parken formes med utgangspunkt i det gamle hageanlegget, til glede for kommende generasjoner. Dette er allerede gjort foran Ilsviken Gård og i Iladalen. Hvorfor kan ikke det samme skje i Østbyen?

Mens den store planen legges, kan utbyggerne fortsette å bygge høyt, tett og effektivt der det gjør mindre skade!

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå