Kronikk:

Hjerteløst tilbud til minoritetsspråklige elever i VGS

For å integrere elever med minoritetsspråklig bakgrunn, er det for de fleste ikke nok å bli satt i en norsk klasse. Integrering skjer ikke ved ren eksponering.

Kronikkforfatterne skryter av det nå nedlagte tilbudet med studiespesialisering for minoritetsspråklige som fantes ved Thora Storm videregående skole. Bildet er tatt i desember 2017, og viser lærer Maja Myrvold og hennes elever da det ble kjent at tilbudet skulle avvikles fra høsten 2018.  Foto: Espen Bakken

Saken oppdateres.

Mange minoritetsspråklige ungdommer begynner et studieløp uten å ha tilstrekkelig norskkunnskap. Disse havner i vanlige klasser i en situasjon hvor de må lære språk og fag samtidig. Uten språklig tilrettelegging må de altså bygge «grunnmur, vegger og tak» samtidig. Situasjonen er svært uheldig, for ikke å si hjerteløs. Ikke uventet får disse ungdommene problemer med å følge undervisningen. Dette gir negative konsekvenser både på kort og lang sikt for ungdommene det gjelder, er uheldig for skolemiljøet, og for samfunnet forøvrig.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.


Margarita Pareja 

Tommy Reinås 

For å integrere elever med minoritetsspråklig bakgrunn, er det for de fleste ikke nok å bli satt i en norsk klasse. Det er en misforståelse å tro at integrering skjer ved ren eksponering. Bare ved å skaffe seg et funksjonelt språk, både når det gjelder lesing, skriving, lytting og tale, kan elevene kommunisere med nordmenn og bli en del av et fellesskap.

Opplæringsloven slår fast at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Elevene har de samme rettigheter uansett hvilke klasser de er plassert i. Selv om skolen har et godt læringsmiljø i klassene, uttrykker elever med minoritetsspråklig bakgrunn at de er utrygge, ensomme og kjenner seg dumme. Dette er ikke fordi elever eller lærere i klassene er slemme, men fordi de minoritetsspråklige elevene mangler språkkunnskap som gjør det vanskelig for dem å forstå tale, signaler og å kommunisere. Samtidig synes de norske elevene at det er vanskelig å ha kontakt med elever som ikke forstår norsk.

LES OGSÅ: Fjerner en integreringssuksess

Dette er en håpløs situasjon, og direkte hjerteløst av fylkeskommunen og politikerne som skoleeier at de lar dette fortsette slik. Hjerteløst fordi det allerede fantes et godt opplæringstilbud som flertallet av fylkespolitikerne, med Arbeiderpartiet i spissen, valgte å legge ned. Tilbudet ble omtalt som Thora Storm VGS' «største suksesshistorie», og det kunne vises til fantastiske resultater. I stedet for å bli nedlagt skulle tilbudet ha fungert som et eksempel til etterfølgelse for andre videregående skoler, og for alle som er involvert i utdanning og norskopplæring av innvandrere.

LES OGSÅ: Registrering og rangering av minoriteter i Norge

Thora Storm VGS hadde sett problemet og utviklet et tilpasset opplæringstilbud for disse ungdommene. I studiespesialisering for minoritetsspråklige, den såkalte C-klassen, ble det arbeidet ekstra med språk og kultur i VG1, slik at elevene ble forberedt til faglige utfordringer og fordypningsfag med elever fra andre klasser i VG2 og VG3. Lærerne hadde også spesialutdanning og/eller lang erfaring med å jobbe med denne elevgruppen.

Tragisk nok ble dette tilbudet nedlagt fordi det angivelig kostet for mye. Egentlig var det snakk om småpenger, i alle fall dersom man tar i betraktning den langsiktige samfunnsmessige kostnaden av å ikke ha et fungerende tilbud til disse ungdommene. Det er i realiteten Nav og helsesystemet som må ta regningen, med skyhøye renter, når ungdommene ender opp med ubrukelige vitnemål etter en traumatisk skoletid. Og hva er egentlig kostnaden av å behandle unge mennesker på denne måten?

LES OGSÅ: Fremtidens videregående skole i Trøndelag

Hva bør gjøres? Flere skoler i Trondheim, og sannsynligvis noen av de andre byene i Trøndelag, har et stort nok elevgrunnlag til å etablere egne klasser med studiespesialisering for minoritetsspråklige. Skolene har mye større muligheter til å differensiere opplæringen når man samler de minoritetsspråklige i samme gruppe. Språkopplæring og faglig progresjon blir spisset og legges nærmere elevenes reelle behov. Lærere med spesialkompetanse og utdanning for å undervise minoritetselever kan brukes mer effektivt, og elevene kan i mye større grad nyttiggjøre seg skolens kompetanse. Skolene kan gjøre mange andre og bedre grep for å integrere minoritetselever i skolemiljøarbeidet; for eksempel skolerevyer, elevrådsarbeid, miljøgrupper, hybelgrupper og annet som viser seg å være veldig viktig for å skape en god tilhørighet.

Les også: - Trenger 1000 nye studieplasser hvert år i minst fem år fremover

I påvente av at systemet tar de nødvendige grepene, kan vi bare appellere til alle gode krefter i samfunnet som kan hjelpe til med norskopplæringen av innvandrere. Innvandrere trenger at folk tar kontakt og gir den nødvendige veiledningen som trengs for å lære språket. Og innvandrere må tørre å spørre om hjelp og gjerne finne en mentor som kan veilede dem. Det må også stilles mye høyere krav til kvaliteten i språkopplæringen i Introduksjonsprogrammet og andre tilbud som gis til minoritetsspråklige. Det må sikres at elevene minst består norsk prøve B1 før eller i løpet av VG1. Husk at det å stille krav faktisk er å respektere og bry seg om folk.

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.


God norskkunnskap er det viktigste integrerings- og inkluderingsverktøyet. Vær så snill: Hjelp innvandrere å lære norsk.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå